Et hyggelig gjensyn av ungdom og ungdomskoordinator. Foto: Ketil Leth-Olsen.

Et hyggelig gjensyn av ungdom og ungdomskoordinator. Foto: Ketil Leth-Olsen.

Av Ketil Leth-Olsen (tekst og foto)
 
– Det du lærer i hjemmet er ofte det du praktiserer i livet, sier Adam. Hans far mente sønnen ikke oppførte seg som en god muslim, og det ble mye kjeft og etterhvert mye juling hjemme. Det startet da han gikk i 5. klasse på barneskolen. Adam ba en venninne kontakte barnevernet, og i en lengre periode var de koblet på familien. 
 
I 2016 var han 13 år og forholdet til far var forverret. Det hadde etter hvert blitt mere krangling i hjemmet, og mere kontakt med barnevernet – og etterhvert også politiet. Adam selv var involvert i flere voldsepisoder.
 
Foreldrene til Adam foreslo at de sammen kunne dra på ferie til deres hjemland et par uker for å slappe av og kose seg. Adam tenkte at dette kunne bli spennende og positivt, men etter to dager ble han etterlatt alene hos en bestemor. Han hadde blitt lurt. Formålet med turen var at han skulle tvinges til å lære seg koranen, lære seg arabisk og gjennomføre koranskolen. 
Han hadde ikke noe valg. Han fulgte et svært strengt regime i tre uker, før han ikke orket mere.
 
De tre påfølgende ukene valgte han i stedet å sitte alene ute i kulda, til det var på tide å komme hjem. Da det ble oppdaget at han ikke hadde vært på skolen, ble hans onkel fly forbannet. Adam ble fratatt mobilen, og måtte være hjemme hos onkelen som i løpet av ni tøffe måneder hadde fått Adam til å lære seg arabisk og Koranen.
 
Først da fikk han reise tilbake til Norge. Han hadde da mistet all kontakt med sine venner, og hadde ikke lyst til å være hos en familien som hadde forlatt han i et land i ukjente omgivelser. Han rømte hjemmefra flere ganger, men hadde ingen penger å leve for. Han ble hentet hjem, fikk mere juling, og den negative spiralen bare fortsatte. 
 
Til slutt ble han hentet av barnevernet, plassert på en akuttinstitusjon med skjult adresse. Han var fratatt mobil, og skjermet sosialt for omverdenen. 
S
Ungdomskoordinator Sarmed har stor tro på endringspotensialet hos ungdommene.

Nytt møte med politiet

Adam forteller ærlig og åpent om at han etterhvert likte å påføre andre smerte. Hvorfor skulle andre slippe unna den smerten han selv hadde opplevd?

Det skulle absolutt ingenting til før han startet en slåsskamp. Det kunne være blikkontakt som varte mer enn tre sekunder. Det ble mange episoder, og til slutt oppsøkte politiet Adam på institusjonen. På bakgrunn av en bestemt voldsepisode ble han ilagt seks måneder ungdomsoppfølging i regi av konfliktrådet. Han erkjente forholdet, samtykket til at saken skulle behandles i konfliktrådet og sa seg villig til å møte fornærmede og –  eller berørte i et gjenopprettende møte dersom de ønsket dette.  

Møte med konfliktrådet

Adam husker godt hvordan det var å møte ungdomskoordinatoren i konfliktrådet. 

 
– Jeg trodde jeg skulle møte en person full av fordommer og fordømmelse, men møtte i stedet et åpent menneske som ønsket meg velkommen med et smil, sier Adam som legger til at det oppstod en positiv kjemi med en gang.
 
Oppfølgingen gikk absolutt ikke knirkefritt. Det ble noen brudd og nye episoder og kontakt med politiet som gjorde at ungdomsoppfølgingen strakte seg til ett år. De gangene Adam hadde brutt vilkårene i ungdomsplanen, møtte han en ungdomskoordinator som var svært direkte. Adam ble konfrontert inngående om hva et slikt handlingsmønster kunne føre til – noe som gjorde at Adam måtte reflektere mer over konsekvenser og hva han holdt på med. 
 
Møtene endte alltid opp i en klem, og Adam følte etter hvert at denne ungdomskoordinatoren var en person han ikke ville svikte. Han var ikke vant til en slik direkte åpenhet, og at noen brydde seg slik.   
 
Han så etter hvert frem til de faste møtene med oppfølgingsteamet, og hadde ambisjoner om at han ikke skulle svikte –  eller gi ungdomskoordinatoren, vergen eller noen andre i teamet grunn til å bli skuffet. Han sier at denne relasjonen ble vendepunktet i hans liv.
 
I dag har Adam fått en bedre hverdag. 
 
Han er ganske sikker på at situasjonen hadde vært en helt annen om at han ikke hadde møtt akkurat denne ungdomskoordinatoren, opplevd en slik relasjon som var så totalt ulikt det han har opplevd i oppveksten. I tøffe perioder der mange avviste han, var det alltid en han kunne stole på. En som brydde seg, og en han kunne stole på hele tiden ville være der – uten fordømmelse og avvisning.

Ungdomskoordinatoren

Sarmed Saify er ungdomskoordinator ved Konfliktrådet Trøndelag og var den som fulgte Adam under straffegjennomføringen. Han er ikke i tvil om hva som er viktig i møte med barn og unge som har begått lovbrudd. 

 
– Å bygge en relasjon! Det mener jeg er ekstremt viktig for å motivere ungdom til å gjennomføre avtaler og forpliktelser i ungdomsplanen. Det er også viktig at ungdommen er involvert og delaktig i utformingen av ungdomsplanen. Hvis ikke ungdomskoordinator klarer å bygge den gode relasjonen og hvis kjemien ikke stemmer fra starten av, er det viktig å ha deltakere i oppfølgingsteamet som kan ha en god relasjon og tillitt til ungdommen, sier Sarmed Saify som vet av erfaring at da er sjansen større for at ungdommen klarer å gjennomføre straffen.
 
 I Adams tilfelle var det så mange som sviktet eller mistet tillit og håp, både i privat og offentlig nettverk slik at ungdomskoordinator måtte være tettere på gjennom straffegjennomføringen. 
 
– I alle saker er det ulike behov, ulik bakgrunn, alder og ressurser. Dette gjør at vi må bli kjent, kartlegge og finne den best mulige veien som leder ungdom bort fra et destruktivt handlingsmønster med ytterligere kriminalitet. Hver sak vi lykkes med gir en enorm investering for samfunnet, og ungdommens fremtid, sier ungdomskoordinatoren i Konfliktrådet i Trøndelag. Han er en av ca. 50 ungdomskoordinatorer landet over.