Anne Mette Liavaag har vært mekler i Konfliktrådet i åtte år. – Man blir ikke rik av meklervervet, men til gjengjeld får man mye annet verdifullt tilbake, forteller hun.

Anne Mette Liavaag har vært mekler i Konfliktrådet i åtte år. – Man blir ikke rik av meklervervet, men til gjengjeld får man mye annet verdifullt tilbake, forteller hun.

Det sier Anne Mette Liavaag som har vært mekler i Konfliktrådet i åtte år. Hun er til daglig stabssjef for Strategi, samfunns- og næringsutvikling i Ålesund kommune, men synes det å være mekler er en veldig givende fritidssyssel. Hun er mekler i Ålesund, og Møre og Romsdal.

– Jeg ble mekler fordi jeg synes den grunnleggende tanken om at de som «eier» en konflikt også er de beste til å løse den er veldig god, og det virket svært meningsfullt å bistå i prosesser der folk som har en vanskelig relasjon kan få hjelp slik at de kan få mulighet til å legge ting bak seg, forteller Liavaag.

 

Meklingsmøtets gylne øyeblikk

Det mest givende er å se hva som kan skje når parter i en konflikt får bistand og tilrettelegging slik at de kan snakke sammen, lytte til hverandre og forstå hverandre, forteller hun.

– Jeg imponeres av hva som bor i folk. Bare det å møte opp til et meklingsmøte krever mot og styrke enten du er klager, påklaget eller støtteperson. Og jeg har mang en gang blitt følelsesmessig berørt når jeg ser hvor stort og viktig det er for partene å komme til en løsning. Det er rett og slett fascinerende å se utviklingen i et møte der høye skuldre og nedslåtte blikk etter hvert erstattes med direkte øyekontakt, forståelse, tilgivelse og lettelse. Jeg kaller dette for meklingsmøtets gylne øyeblikk, og det er fantastisk å få lov å være en del av.
 
– Fortell kort om en sak du har meklet som du husker godt: 

– Det er ikke enkelt, det er mange saker som har festet seg. Men hvis jeg skal trekke fram en spesiell sak må det være en mobbesak der en gutt på 13 år og moren hans over lengre tid hadde blitt utsatt for grove hets i sosiale media og fysisk mobbing og utestenging. Skolen hadde forsøkt å ta grep, men saken eskalerte over tid. Til slutt så ikke mor annen utvei enn å anmelde forholdet. 

– Det ble gjennomført formøter med klager og de åtte påklagede med foresatte, og her ble det tydelig at det var svært ulik oppfatning av graden av alvor i saken. Flere av foreldrene til de påklagede var sinte både på skolen fordi de mente at de ikke hadde gjort det de skulle, og på klager fordi de mente at saken ikke var alvorlig nok til å involvere politiet. 

– Meklingsmøtet ble gjennomført som et stormøte med politi, skole, barnevern tilstede, i tillegg til klager og påklagede med sine foresatte. Klager hadde også med seg en støtteperson - en kompis som imponerende nok hadde mot nok til å stå opp mot de mange mobberne. Vi hadde også stor interesse fra media som vi måtte avvise. Dette var en relativt krevende tilleggsutfordring.

– Stormøtet startet med relativt stor grad av frustrasjon og sinne fra enkelte foreldre der de ga tydelig uttrykk for hva de mente om saken. Vi var to meklere som høflig måtte be forsamlingen om å forholde seg til rammene for møtet, og at alle skulle få komme til orde etter hvert. Kort fortalt ble det et møte der det ble skapt en helt ny virkelighetsforståelse hos alle. Foreldrene som hadde gått høyt på banen i starten, takket for at de hadde fått muligheten til å få delta og få innblikk i hvor alvorlig saken var. Videre uttrykte de takknemmelighet for at barna fikk muligheten til å beklage og komme med forslag til hva den enkelte kunne bidra med for å gjøre situasjonen til klageren bedre. 

– Skolen var veldig positiv og anså Konfliktrådet som en svært egnet arena for slike saker, og erkjente at de kunne håndtert saken annerledes, blant annet ved å melde saken tidligere til Konfliktrådet. Klager og mor var rørt og glad over resultatet i møtet og hadde oppriktig tro på at møtet ville gi positive resultat. 

De to meklerne var slitne, men fornøyd og følte at ettermiddagen var brukt på en særdeles meningsfull måte, avslutter Annet Mette Liavaag.

Det finnes det ca. 550 konfliktrådsmeklere i Norge. Meklervervet er knyttet til den kommunen mekleren bor i. Det kreves ingen formell utdannelse, ved utvelgelse blir det lagt vekt på personlige egenskaper. Å være mekler er et lønnet verv, der du oppnevnes for fire år om gangen. Er du interessert så send en åpen søknad (skjema finner du under ditt lokale konfliktråd på www.konfliktraadet.no) eller følg med når ledige verv blir utlyst i din kommune.