Bilde

Overraskende bra

Ingen av dem legger skjul på at det er litt spesielt å sitte i et annet rom enn de øvrige deltakerne, men at det går overraskende bra og at avtalene blir gode. Det er opp til partene om de vil mekle saken nå, eller vente til det blir åpnet for fysiske møter igjen.

-Opplevelsen var veldig bra og meklingen fungerte godt. Jeg synes det var fint å bli ferdig med saken nå, i stedet for å vente.  Det er også enklere å holde møtet på video enn å bruke tid på å treffes fysisk, sier Robin Kåss. Han møtte en som var anmeldt av kommunen. På spørsmål om han ser noen spesielle ulemper ved videomekling, er han usikker. 

-Muligens kan det ha litt liten effekt for siktede å bare måtte logge seg på og si unnskyld. Men i mitt tilfelle opplevde jeg at siktede virkelig mente den unnskyldningen jeg fikk, sier ordføreren.

Tøft å møtes uansett

Da de strenge restriksjonene kom i mars, ble all meklingsaktivitet stanset i knappe to uker. Den perioden ble brukt til å utarbeide retningslinjer for at mekling kunne skje via video eller telefon. Nå er konfliktrådene over hele landet i gang med digitale meklinger.

-Det er litt annerledes. Et av de viktigste verktøyene vi bruker er jo å se folk og dermed være oppmerksom på kroppsspråket. Videoskjermen gjør det mer krevende, men det går bra. Hvorvidt det er lettere for partene å «være litt tøff i trynet» når en ikke sitter fysisk sammen, er jo en mulighet, men jeg har ikke opplevd det. For dem som har gjort noen urett, vil det uansett være tøft å møtes, sier Ove Grønli som er mekler i Konfliktrådet Sør-Øst. 

Han får følge av meklerkollega Sigmund Nilsen i Konfliktrådet Agder, som har meklet flere saker via skjerm. Det har dreid seg om tyveri og vold.

-Vi kan aldri erstatte et fysisk møte med video, men dette er et godt alternativ. Det er opplagt fordeler også i forhold til reisetid. Effekten og avtalene i de meklingene jeg har hatt til nå, tror jeg ikke hadde vært annerledes enn det ville blitt i et fysisk møte, sier Sigmund Nilsen.

Begge viser til at de som meklere må ha bedre styring på den slags meklinger. Det må stilles korte, konkrete spørsmål – og at de må henvende seg mer spesifikk til hver person, slik at partene ikke snakker i munnen på hverandre.

Plagsomt med uoppgjorte konflikter

I og med at meklingen foregår digitalt, kan det være en utfordring å koble seg opp via elektronisk utstyr på en aktuell plattform. Derfor brukes det tid på «teknikken» i forsamtalene. Det er også viktig å gjøre partene ekstra oppmerksomme på taushetsplikten i en situasjon hvor ikke alle kan se det som foregår i rommet. Partene skriver under på at de overholder taushetsplikten.

 På spørsmål om det var riktig av Konfliktrådet å sette i gang med denne type meklinger, svarer begge meklerne ja, samtidig som de presiserer at alle må informeres om muligheten til å utsette møtet til det lar seg gjøre ansikt til ansikt.

-Alternativet er at sakene blir liggende lenge. Mange plages av konflikter som er uoppgjorte, og vi vet at konflikter også kan eskalere. Da er det bedre at de får en mulighet til å «bli ferdig», i stedet for å utsette meklingen, sier Ove Grønli.

Ikke alle konflikter vil egne seg for videomekling. Lederne på de lokale konfliktrådskontorene vil gjøre en vurdering av saken og så ta avgjørelsen i samarbeid med partene.

Saker til Konfliktrådet kan meldes direkte inn på nettsiden www.konfliktraadet.no via «knappen»  Meld inn sak til konfliktrådet. Eller du kan ta kontakt via mail eller telefon.