Andrew med rapporten
Therese Andrew fra Nordlandsforskning

 «Mellom hjelp og straff. Fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» er tittelen på sluttrapporten til Nordlandsforskning.  Følgeevalueringen har pågått siden januar 2015 til mars 2019. Foruten at tjue ungdommer er blitt fulgt opp fra saken deres kom til konfliktrådet til den ble avsluttet, er det gjennomført intervjuer av ansatte hos konfliktrådet, politiet, samarbeidspartnere, fornærmet part, verger med flere.

– Enhver reform trenger en justering, og der vi er nå, sa ekspedisjonssjef Håvard Bekkelund fra Justis- og beredskapsdepartementet som er oppdragsgiver for evalueringen. To statssekretærer var til stede under lanseringen.

Fem på scenen
Disse var på scenen. Morten Holmboe, Therese Andrew, Sigrid Bay, Lise Lehrmann, Christine Wilberg, Maren Dyrdal Nielsen.

Møte, ungdomsplan og oppfølging

Tilhørerne under lanseringen, fikk en kort innføring i at ungdomsreaksjonene gjelder ungdom mellom 15-18 år som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet og som har et oppfølgingsbehov.  Reaksjonen bygger på prinsippene om gjenopprettende prosess som betyr at lovbryteren må ta ansvar for den skaden som har skjedd, og dermed møte den som er rammet av lovbruddet -  dersom fornærmer samtykker til det. Så lages det en ungdomsplan med krav som lovbryteren forplikter seg til å følge. Et tverrfaglig team og ungdomskoordinatoren hos konfliktrådet følger ungdommen i den tiden straffen pågår. Maksimal tid for ungdomsstraff er tre år, mens ett år er tidsrammen for ungdomsoppfølging.  

– Disse straffereaksjonene har så absolutt et potensiale, slo forsker Therese Andrews fra Nordlandsforskning fast, i sin gjennomgang av de funnene som er gjort. Hun anbefalte alle å lese rapporten og mente at der ville de se mye positivt, men at hun i lanseringen hadde valgt å ta fram det som er problematisk.  

– Alle vi snakket med peker på behovet for kortere tid fra lovbrudd til straffegjennomføring starter. Gjennomsnittlig brukes det 190 dager før konfliktrådet får saken, mens konfliktrådet i gjennomsnitt bruker 67 dager før straffegjennomføring er i gang, sa Andrews.

Årsakene er også kartlagt, og viser alt fra ventetid hos kriminalomsorgen på PUM, manglende ressurser og prioritering hos politiet og at konfliktrådene trenger tid for å få på plass et oppfølgingsteam og tiltak i ungdomsplanen.

Andrews stilte også spørsmål ved lov og praksis på flere felter. Blant annet om muligheten for å endre ungdomsplanen underveis dersom det trengs «å stramme til» eller nye tiltak bør inn. Funn viser også at det varierer hvorvidt ungdommen skjønner det de har samtykket til. Nordlandsforskning foreslår også at det fortsatt bør være intensjon at lovbryter og fornærmede møtes, men at det ikke skal være et krav.

Professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe fulgte opp med juridiske vurderinger og forslag til regelendringer.

Christine på scenen
Direktør i konfliktrådet, Christine Wilberg kommenterte funnene fra Nordlandsforskning

Tydelig beskjed fra barneombudet

Et viktig og alvorlig funn i evalueringen er utfordringen med å oppfylle kravet om at den unge lovbryteren skal få en individuell plan ut fra det behovet han eller hun trenger for å slutte med kriminalitet. Konfliktrådet erfarer at mange kommuner ikke har hjelpetiltak å tilby innenfor rusbehandling, skadelig seksuell adferd, psykisk helse og voldsproblematikk.

Det siste punktet tok barneombud Inga Bejer-Engh tak i da hun hadde ordet. Justisdepartementet fikk klar beskjed om å begynne å jobbe med det hun mente ikke var oppfylt i forhold til den forutsetningen som lå til grunn da straffereaksjonene for ungdom ble innført. Den skulle inneholde straff, men også hjelp.

– Nå hyler enkelte politikere på strengere straffer igjen, de burde heller sett på om forutsetningen er oppfylt for straffereaksjonene som ble satt i gang. Når en ungdom blir dømt for vold, og det ikke finnes noen tiltak i kommunen som kan gjøre noe med ungdommens voldsproblematikk, ja da er det ikke rart at det blir nye voldshendelser, sa en engasjert Bejer-Engh som reagerer sterkt på at type hjelp avhenger av den kommunen ungdommen bor i.

Krevende, ikke mild straff

De som har hevdet gjennom media at dette er for milde straffer, får beskjed om det motsatte gjennom evalueringen fra Nordlandsforskning. Forskerne påpeker at dette er krevende reaksjoner og at mange ungdommer opplever disse straffene som mer krevende enn alternativene samfunnsstraff og fengsel.  

I følge direktør Christine Wilberg i konfliktrådet, så er de også oppfatningen her.  At stadig flere fullfører straffereaksjonene er hun godt fornøyd med. Av 527 saker i 2018, var 55 ungdomsstraffer og resten ungdomsoppfølging    

 – At ca 70 prosent av ungdommene fullførte straffen, mener vi er et godt tall. Vi kunne ønske oss færre brudd, men da er det viktig å vite at dette er ungdommer med svært komplekse livssituasjoner. For eksempel er ca. halvparten selv registrert hos politiet som fornærmet i til dels alvorlige lovbrudd, sa Wilberg som opplyste at når det gjelder tilbakefall – nye lovbrudd som begås etter endt straffegjennomføring – jobber konfliktrådet nå med politidirektoratet for å analysere hva som skjer.

Til det beste for de involverte

Tidsbruken er også fokus hos konfliktrådet. De erfarer at dersom ungdommen får for lang «ventetid» mellom lovbrudd og igangsettelse, kan det føre til nye lovbrudd.

– For få ned tidsbruken, må vi ikke kun se på hver enkelt etats bruk av tid, vi må se på prosessen som en helhet og sammen finne gode løsninger. Men vi må heller ikke se oss blinde på tidsbruk. God plan og godt team rundt ungdommer er viktigere enn at vi haster i gang med en lite treffende straffegjennomføring, sa direktøren som var klar på at de forbedringspunktene som forskerne peker på vil det nå jobbes med videre slik at straffereaksjonene videreutvikles i tråd med intensjon og til de beste for de involverte.

                                                                www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut