Bilde handlingsplan

Torunn Højdahl i konfliktrådet har koordinert direktoratsgruppen som har arbeidet med Revisjon av handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Torunn Højdahl i konfliktrådet har koordinert direktoratsgruppen som har arbeidet med Revisjon av handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Konfliktrådet fikk gjennom tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i oppdrag å koordinere arbeidet i direktoratsgruppen som skal bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Den reviderte handlingsplanen ble lansert i dag, og både statsminister Erna Solberg og Justis- og beredskapsminister Monica Mæland holdt innlegg om handlingsplanen. 

Konfliktrådet har vært tett på i denne prosessen hele veien, og gjenopprettende prossess er et av de åtte nye tiltakene som skal utprøves som metode for reintegrering.

— De nye tiltakene er viktig sånn at vi kan legge til rette for en bedre tilbakekomst til samfunnet for personer som er domfelt etter terrorlovgivningen, sa justisministeren.

Se pressekonferansen på regjeringen.no her

 

Gjenopprettende prosess som tiltak i handlingsplanen

I handlingsplanen heter det at:

 «For å styrke reintegrering til samfunnet etter straffegjennomføring for personer dømt etter terrorlovgivningen, skal metodikk for gjenopprettende prosess utvikles og prøves ut. I samarbeid med Europeisk forum for gjenopprettende prosess, skal Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) bidra i arbeidet med å utvikle metodikk og veiledningsmateriell knyttet til bruk av gjenopprettende prosess i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) skal Sfk tilpasse opplærings- og veiledningsmateriell til norske forhold og prøve ut metodikken med utvalgte domfelte».

Les den reviderte handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme her

Torunn Højdahl, fung. avvdelingsdirektør i konfliktrådet, har koordinert arbeidet, og samarbeidet tett med Helse-, Barne og familie- Integrerings- og mangfold-, Utdanning-, Utlendings-, Politi- og Kriminalomsorgsdirektoratet og PST.

– Vi har alle et felles ansvar for å forebygge, inkludere og jobbe for at alle skal føle tilhørighet i kommunen og miljøet de bor i, i skole og i arbeidsliv. Gjenopprettende prosess i arbeidet med reintegreringa av de som er dømt etter terrorlovgivingen, er et tiltak jeg har store forventninger til, og som er samfunnsnyttig og viktig, sier hun.

Hva kan konfliktrådene konkret bidra med i dette arbeidet?

– Konfliktrådene kan kontaktes for å løse konflikter, når det det er behov for å bygge relasjoner og gjenoppta relasjoner. Og nettopp for å bygge gode og trygge relasjoner har konfliktrådene en viktig oppgave, også for denne gruppen, sier Højdahl.

– Vi kan tilrettelegge for møter mellom parter og i fellesskap identifiserer partene det som har skjedd, hvilke skader, krenkelser, behov og forpliktelser hendelsen har skapt. Hensikten er at partene sammen finner fram til måter å gjenopprette og hele urett og skade - så godt det lar seg gjøre.

Konfliktrådene mottar nær 7000 straffe- og sivile saker i året. I mange av disse sakene benyttes gjenopprettende prosess for å løse konflikter og uenigheter.

– Jeg tenker at personer som kan være på vei inn i et voldelig ekstremistisk miljø eller nettverk eller vil ut av et ekstremistisk miljø eller nettverk kan ha nytte av kontakt med konfliktråd. Personer som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt, og der én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse, kan få hjelp fra konfliktrådene.

Av andre viktige tiltak i den reviderte handlingsplanen fra 2014, fremhever Højdahl, i likhet med Mæland, at det er spesielt gledelig at det har kommet på plass en veiledningsfunksjon til kommunene som RVTS skal lede, og at NAV Grünerløkka får et nasjonalt ansvar i sin sektor. 

 

Aktørkart skal gjøre informasjon enkelt å finne

Det videre arbeidet med å sette tiltakene i handlingsplanen ut i livet, fortsetter allerede i morgen.

– I morgen skal direktoratsgruppen møtes, og vi starter arbeidet med å utarbeide et «Aktørkart». Hensikten er at det skal bli enklere å finne frem til relevant informasjon om instanser, ressurser og nettsteder som kan benyttes i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, både for tilsatte i kommunen og for andre som søker bistand, forteller Højdahl.

Konfliktrådet forvalter også tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, les mer om tilskuddsordningen her.

Fakta:
 
Den reviderte handlingsplanen som publiseres i dag, bygger på handlingsplanen som ble lansert i 2014, og tilnærmingen og mange av tiltakene ligger fast og er fortsatt like relevante, mens andre er blitt videreutviklet. I tillegg er det utviklet åtte nye tiltak. Med dette skal innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme forsterkes mot alle former for ekstremisme. 
Målet er fortsatt det samme; å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker.
Handlingsplanen har fem prioriteringsområder som har ligget fast siden 2014:
1) Kunnskap og kompetanse,
2) Samarbeid og koordinering,
3) Forebygge tilvekst til ekstreme miljøer og bidra til reintegrering,
4) Forebygge radikalisering og rekruttering gjennom internett og
5) Internasjonalt samarbeid