Av Joakim Hope Soltveit

Konfliktrådet tar imot henvendelser fra mange ulike parter og instanser. Både privatpersoner, skoler, politi, borettslag, innsatte i fengsler og domfelte hos friomsorgen formidler kontakt med konfliktrådet. Ofte handler det om å ta ansvar og si unnskyld til noen som er påført skade eller en belastning.  

Flau over at jeg stal

Pål forklarte i møtet med konfliktrådets mekler at han og kameraten trengte penger fordi de skulle på ferie.  

– Når jeg tenker tilbake på det, skammer jeg meg. Jeg er så flau over at jeg var med på å stjele fra en gammel dame, fortalte han og ønsket at konfliktrådet skulle kontakte bestemoren og høre om hun ville møte han. Sønnen til den eldre damen svarte at det ønsket ikke moren, men på spørsmål om Pål kunne sende et brev, var svaret ja.

Det tok en stund før Pål klarte å finne de rette formuleringene, men målet hans var klart - han ville gi   tydelig uttrykk for anger og han ønsket å gjenopprette tryggheten til den eldre damen.

Tydelig anger i brevet

I ettertid ringte sønnen til den eldre damen og takket for brevet.  Sønnen syntes også det var godt å se at handlingen ikke var personlig rettet mot moren hans. Og han var litt mindre frustrert da han forstod at det krevde mye mot og anger fra Pål for å ta ansvar for det han hadde gjort. Etter å ha lest brevet forstod han mer om hvilke tanker og følelser Pål hadde rundt det som hadde skjedd. Han trakk spesielt frem setningen som Pål hadde skrevet i brevet: «Fremover i livet mitt skal jeg alltid være obs på at andre har det bra, noe jeg håper du har».

I denne saken ble det ikke et gjenopprettende møte mellom gjerningspersonen og den fornærmede, men det ble likevel kontakt «nok» til at en fikk bedt om unnskyldning, og en annen kunne føle seg mer trygg.  

Brevet fra Pål

Jeg tok kontakt med Konfliktrådet  ettersom jeg gjennomfører straffen for det tyveriet som jeg og en tidligere venn gjorde hos deg. Forstod at du ikke ønsket å møte meg personlig, men at det var greit at jeg skrev et brev til deg. Benytter meg derfor av denne muligheten.

 Jeg tar kontakt fordi jeg angrer og vil gjøre meg ferdig med alt det gale jeg har gjort. Det jeg gjorde, er noe jeg aldri vil oppleve igjen, jeg er ingen tyv og heller ikke en person som får mennesker til å føle seg redde. Jeg opplevde situasjonen som ubehagelig, da den tidligere vennen jeg hadde bare sa at vi skulle hente en lommebok. Ikke at vi skal stå utenfor ett vinduet og snike oss inn og gjøre det på den måten vi gjorde. Det er ikke godt for meg at du skal føle deg redd hele tiden, du skal aldri trenge å tenke tanken en gang og jeg håper du har det bra, tross det som skjedde. Har tenkt masse på hva som egentlig skjedde, vi var ungdommer som bare ville reise på ferie og trengte penger, da den tidligere vennen sa han visste om en som hadde penger i en lommebok. Det var ikke personlig mot deg, bare en måte å få penger på.  Mine tanker angående deg, er at du har følt deg redd for to gutter du ikke trenger å være redd for. Var derfor jeg også ville møte deg å si det selv, jeg er ingen tyv eller en som setter andre i fare. Fremover i livet mitt skal jeg alltid være obs på at andre har det bra, noe jeg håper du har. Og du trenger aldri å føle deg utrygg når det gjelder meg eller frykte at noe sånt kunne skjedd igjen. For noe sånt kunne jeg aldri gjort igjen!

Unnskyldning og anger – med vennlig hilsen Pål

                                                           www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut