Kronikk - Dagsavisa 2017
Kronikken i Dagsavisen

Jenny er en av de 753 ungdommene som siden juli 2014 og fram til utgangen av 2016, er idømt en av de to nye straffereaksjonene som ble vedtatt av et enstemmig Storting.  Ungdomsstraffen er et alternativ til ubetinget fengsel, mens ungdomsoppfølging benyttes ved mindre alvorlig kriminalitet.   

Det er for kort tid til å fastslå om den nye måten å straffeforfølge ungdom på, virker. Noen klare signaler får vi likevel fra underveisrapporten som Nordlandsforskning har lagt fram i disse dager. Forskere har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet snakket med ungdommer som Jenny, foreldre og fornærmede og viser i rapporten Stemmer «kartet» med «terrenget»?  at for mange ungdommer har dette en positiv virkning. 

I Norge ønsker vi ikke barn i fengsel. Vi gir aldri opp å jobbe for endring når det gjelder barn. Intensjonen med den nye straffereaksjonene for lovbrytere mellom 15-18 år er at begge reaksjonene skal innledes med et ungdomstormøte mellom ungdommen og den som er blitt utsatt for lovbruddet.  Så utformes en ungdomsplan med krav og tiltak som skal forhindre ny kriminalitet og skape positiv endring.  Et oppfølgingsteam som består av profesjonelle fagfolk og personer fra det private nettverk følger opp i den perioden straffen varer – opptil tre år. Reaksjonene følger prinsippene for gjenopprettende prosess, derfor fikk konfliktrådet ansvaret for dem. 

Jenny fikk til endring. At mulige fengselsmurer rundt Jenny ble erstattet av «sosiale murer» gjør at hun i dag satser på skolen, driver med idrett og mener selv at den kriminelle løpebanen har hun svingt unna for alltid.

På bakgrunn av funnene fra Nordlandsforsknings uttaler justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp)  at vi nå har verktøy som i større grad kan «snu» unge lovbrytere på et tidligere stadium enn det fengsel gjør. Men det finnes også kritiske punkter. Hans bekymring over at det går for lang tid mellom lovbrudd og iverksettelse av ungdomsplan deles av konfliktrådene.  Det er bekymringsfylt når ungdommer har ventet fra fire til 16 måneder fra lovbrudd til oppfølging starter. I følge Nordlandsforskning skyldes det tidsbruk i forbindelse med etterforskning/påtalebeslutning samt ventetid hos friomsorgen for personundersøkelse. Konsekvensen er at ungdommer som absolutt ikke bør være i «fri flyt», blir det!  Derfor er det betryggende at ministeren varsler at han vil ta tak i dette allerede nå.

Også for fornærmede er ventetiden en belastning.  Går det lang tid fra de er blitt utsatt for en kriminell handling, til de får spørsmål om å møte lovbryteren – velger flere å si nei. Da går de glipp av et viktig møte.  Gjenopprettede prosess - har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden offeret er blitt utsatt for gjennom den kriminelle handlingen. Ved å møte lovbryteren ansikt til ansikt, fortelle om hendelsen, stille spørsmål som «hvordan kunne du gjøre det?» får fornærmede en mulige til å legge hendelsen bak seg og dempe angsten.  Lovbryteren får høre konsekvensene av egne handlinger og blir oppmuntret til å ta ansvar.

Ungdomsplanene som settes opp i samarbeid med ungdommen, ungdomskoordinator hos konfliktrådene, fagfolk fra bl.a. barnevern, skole, politi og privat nettverk, er kjernen i det som forhåpentligvis skal føre til endret oppførsel slik at de avstår fra nye kriminelle handlinger.  Da er det viktig at planen er noe langt mer enn krav og pålegg som mange av disse ungdommen har møtt i «systemet» før. Hver ungdom får sin individuelle ungdomsplan. Hvilket behov har du? Hva trenger du av bistand til for å klare kravene? Disse straffereaksjonene skal være en annerledes måte å tenke straff på. Samtidig som ungdommen forplikter seg til endring gjennom kontroll og støtte, skal de reintegreres i sine lokalsamfunn. Suksesshistoriene er der det siste har lykkes.  Straffereaksjonene er en helhetstankegang. Fagfolk jobber tverrfaglig i oppfølgingsteamene.

Når noe nytt innføres, må det korrigeringer til underveis. Noe av de «svakhetspunktene» det pekes på i rapporten, har konfliktrådene allerede sett og tatt tak i.  Bedre informasjon til ungdommen og foreldrene, kvalitetssikring av ungdomsplanene, bruddhåndtering når planen ikke blir fulgt og problematikken rundt rus er noe av dette.  Likevel er det forbedringer og korrigeringer konfliktrådet vi vil ta fatt på etter råd fra underveisrapporten. Konfliktrådet er veldig fornøyd med den hjelp vi får gjennom forskningsprosjekter som dette.

Etter at Nordlandsforskning avsluttet sin delrapport, har Politidirektoratet og konfliktrådet sett på antall brudd i perioden fra juli 2014 og ut 2015. Det viser at av alle saker som ble igangsatt, så fullførte litt over halvparten. Det er gode tall, når vi vet at dette er ungdom med mange utfordringer.  Dessuten: For Jenny og andre som nå lever et liv uten kriminalitet, teller ikke antall prosenter noe som helst. Det er ingen kvikkfix å endre en livssituasjon. Når det skjer har det stor betydning for ungdommen, familien og samfunnet generelt.

13 av de 758 ungdommene har vært fulgt av Nordlandsforskning i de par første årene etter etablering av nye straffereaksjoner. Tallet på antall ungdomsstraffer og ungdomsoppfølginger vil ha steget betraktelig når Nordlandsforskning presenterer sluttrapporten i 2018. Håpet er at flere kan si som Jenny:

Det var krevende når det stod på. Det var for mange rundt meg, for mange urinprøver, for mange møter. Det var så mye! Men i dag er jeg takknemlig – for at jeg fikk ungdomsstraff og ikke fengsel. Jeg fikk en ny sjanse.

                                                                                                       www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut