–Vi er riktig instans for å kartlegge muligheten for dialog også i saker som gjelder æresrelatert vold, sier Bente Krogstad som har meklet i mange slike saker.

Trussel om tvangsekteskap, planer om lemlestelse og rigide regler for oppførsel, kan skape store konflikter mellom unge døtre og foreldre i innvandrerfamilier. Årsaken er ofte frykten for at jenta skal bli for «vestlig» slik at familiens ære settes på spill.  

6. februar er FN-dagen hvor vold mot kvinner settes i fokus med nulltoleranse for kvinnelig kjønnlemlestelse.

Bente web 1
Bente Krogstad, seniorrådgiver ved Konfliktrådet i Buskerud

Lydhøre for partenes behov

-Den måten vi jobber på i konfliktrådet ved å legge til rette for møte og være lydhøre for partenes behov, har vist at vi absolutt kan bidra i så vanskelige saker som æresrelatert vold, sier seniorrådgiver Bente Krogstad ved Konfliktrådet i Buskerud. Hun har jobbet med mange saker der jenta er tatt ut fra familien og bor på hemmelig adresse etter trusler om tvangsgifte eller voldshandlinger. Gjennom forsamtaler med familiemedlemmene sjekkes muligheten for å få til kontakt mellom dem igjen. Alle sakene er oversendt konfliktrådet fra politiet.

Det ligger et grundig arbeide forut for at familiemedlemmene eventuelt møtes. Dette innbefatter alt fra strategimøter med politi, barnevern og andre hjelpeinstanser til at konfliktrådets meklere har flere forsamtaler med hver av partene.  Alle instanser holdes orientert på et hvert tidspunkt. Politiet har ansvar for sikkerhetsvurderingen hele tiden.

- I mange saker har partene kommet fram til gode avtaler som vi har fulgt opp over tid og som har gått veldig bra. Flere har gitt uttrykk for at det var først i møte med konfliktrådet de opplevde seg hørt, ivaretatt og verdsatt, forteller Krogstad som påpeker at dette er saker som det jobbes med over lang tid. Samtalene kan resultere i at datteren kommer ut av situasjonen på en måte det går an å leve godt med.

I FNs setninger for dagen i dag heter det «Likestilling lønner seg for samfunnet, men på tross av framgang opplever jenter og kvinner fortsatt utstrakt diskriminering og vold i alle deler av verden. Likestilling er derfor først og fremst et spørsmål om rettferdighet.»

Ikke gifte bort datteren

Alle saker som behandle i konfliktrådet får den løsning som partene blir enige om. I en sak var det ei tenåringsjente som var redd for hva som skjer om hun ble med på familiebesøk til hjemlandet. Møtet i konfliktrådet endte med en erklæring der foreldre skrev under på at datteren ikke skulle giftes bort.   Det ble laget en sikkerhetsavtale for hjemreisen, og jenta fikk ulike telefonnumre å ringe ved behov. Foreldrene ga uttrykk for at egenerklæring også er en hjelp for dem, slik at de lettere kan stå imot presset. Nå kunne de si til familien i hjemlandet at de har signert på en erklæring i Norge om at de ikke kan gifte bort datteren.

Andre eksempler der konfliktrådet er blitt kontaktet, er jenta som motvillig blir giftet bort til en fetter i hjemlandet med forståelse av at de aldri skal bli et par, men at han skal få mulighet til å komme til Norge. Da han kommer forventer familiene at de skal leve som et ektepar. Det vil ikke jenta som utsettes for vold og til slutt rømmer. Eller ungjenta som er mødre til flere barn og som ønsker å skille seg.  Hun ønsker" å bli fri " i den betydning at mannen ikke lenger skal bestemme over henne og kontrollere henne. Politiet fryktet vold og hevn mellom familiene på grunn av det kommende ekteskapsbruddet.

Bente web 2 - gående
-Evig brudd er ikke bra for noen, vi prøver å bygge broer, sier Bente Krogstad

Evig brudd er ikke bra

Selv om avtalen og utfallet kan variere, forteller Krogstad at «kimen» til konflikt i de fleste sakene,  er døtre som gjør oppgjør i familien. Tiltaket er da at konfliktrådet har samtaler med døtrene og familiemedlemmene - både alene og sammen. I den perioden samtalene foregår, flyttes jenta på hemmelig adresse. Flere av sakene har fått en løsning familien kan leve med.  

-Evig brudd er ikke bra for noen, og vi prøver på lang sikt å bygge bro mellom familien og den utsatte slik at de kan leve uten fare for at de skader hverandre. Med konfliktrådets ideologi og etikk så kan vi bistå. Vi jobber ut fra respekt for alle og det at vi verken er politi eller barnevern, gjør at vi lettere får innpass hos disse familiene, sier Bente Krogstad i Konfliktrådet i Drammen.

Et eget prosjekt i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag - kalt «Et spørsmål om ære» ble avsluttet for et år siden. I løpet av prosjektperioden ble det meldt inn i alt 42 saker. Foruten politiet, kom henvendelsene fra barnevern, fengsel og skole.  www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut