Ungdomsstraffen ble vedtatt i desember 2011 av et enstemmig Storting, og trer i kraft 1. juli 2014. Det er konfliktrådene som skal administrere den nye straffen der formålet er å holde ungdom utenfor fengsel og forhindre ny kriminalitet.  Siden stortingsvedtaket er det ansatt 29 ungdomskoordinatorer ved landets 22 konfliktråd.  Den nye straffereaksjonen kan benyttes i stedet for ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer, dersom lovbryter og verge samtykker til dette. I tillegg er det vedtatt en strafferettslig reaksjon kalt ungdomsoppfølging, som retter seg mot unge lovbrytere som har behov for oppfølging, men som ikke har kommet så langt at de kvalifiseres til ubetinget fengsel. Også denne forutsetter samtykke fra lovbryter og verge.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er begge strafferettslige reaksjoner tilpasset unge lovbrytere som var under 18 år på handlingstidspunktet. De bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess og tverrfaglig, forpliktende samarbeid mellom konfliktråd, politi og kommuner. Straffereaksjonene er tredelt. Først møter lovbryteren de som er berørt av den kriminelle handlingen, så lages det en skreddersydd ungdomsplan med krav ungdommen må innfri – og deretter følges ungdommen opp gjennom en tidsbestemt periode

Ungdomsoppfølging: Målgruppen er unge lovbrytere mellom 15-18 år som har begått en eller flere kriminelle handlinger, og der man antar at sannsynligheten for at vedkommende vil begå nye straffbare handlinger vil reduseres dersom vedkommende får oppfølging i konfliktrådet. Øvre grense for gjennomføringstiden er ett år.

Ungdomsstraff: Målgruppen er unge lovbrytere mellom 15-18 år som i dag idømmes ubetinget fengsel, men som kan gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging, samt ungdom som i dag idømmes strengere samfunnsstraffer. Gjennomføringstid er fra 6 mnd til 2 år, i enkelte alvorlige saker i inntil 3 år.

Det tverrfaglige arbeidet koordineres av en ungdomskoordinator fra konfliktrådet – og i ungdomsplanen involveres fagpersoner fra politi, barnevern, skole, helse m fl.  

Målet er å forhindre ny kriminalitet ved å:

- gi en reaksjon som ivaretar de gjenopprettende prosesser

- gi en reaksjon som kan motivere til endring

- gi en reaksjon som er egnet til å fjerne eller redusere faktorer som øker risikoen for nye lovbrudd

- gi en reaksjon som kan styrke den enkeltes ungdoms ressurser

- gi en reaksjon som engasjerer nettverket rundt den enkelte, både privat og offentlig nettverk.

- ha barnets beste som hovedfokus - jfr. FNs barnekonvensjon.

 

 

Kontaktpersoner:

Direktør Per Andersen   tlf 22 77 70 03/mobil 480 66 713                                          per.andersen@konfliktraadet.no

Nasjonal koordinator Ketil Leth Olsen  tlf: 22 77 70 18/mobil 918 80 950   ketil.leth-olsen@konfliktraadet.no

 

www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut