80 års dagen webb  2 jpg
Nils Christie i kjent posititur. Bildet er fra 80 års dagen hans.

Skrevet av Karen Kristin Paus

Det ble sagt og skrevet mange gode ord om Nils Christie og hans betydning for norsk kriminalpolitikk fra ulike hold i samfunnet på forsommeren 2015.  Både konfliktrådsordningen og fengslenes «importmodell» som betyr at tjenester som utdanning, helse, bibliotek m.m. importeres inn fra samfunnet utenfor murene, er inspirert av Christies idéer. To ordninger som har skapt interesse langt utenfor Norges grenser. Nils var en visjonær og framtidsrettet samfunnsforsker. Han var svært tidlig ute med kritikk av narkotikapolitikk som støter brukerne ut i ytterligere nød og elendighet.   Nils benyttet alltid en enkel språkdrakt om kompliserte samfunnsspørsmål. Han frarådet store sekkebetegnelser som «kriminell», «kriminalitet» og bruk av fremmedord fordi de skaper avstand og fordi slike begrep ikke hjelper oss å forstå og gi nye innsikter.

Nilsog bøker
Nils Christie har gitt ut mange bøker som er oversatt til mange språk.

Konfliktrådets far

Nils Christie omtales som «Konfliktrådets far» i særdeleshet grunnet artikkelen «Konflikt som eiendom» (1976). Denne korte 13 siders artikkelen er en av de mest siterte og retningsgivende artikler for utvikling av alternativ konfliktløsningsmodeller internasjonalt. I Norden er det først Norge fra 1981, så Finland fra 1983 som startet lekmeklingsordninger inspirert av Christies ideer i denne artikkelen. Ideer som handler om nærhet, deltakelse og eierskap til konflikthåndtering. Et annet av Nils Christies arbeid som framheves i forbindelse med konfliktråd er boka «Fangevoktere i konsentrasjonsleire»(1972). Dette banebrytende arbeid for kriminologien internasjonalt, danner også et grunnleggende tankegods for «restorative justice» bevegelsen (Se bl.a. Umbreit & Armour 2011, med forord av Howard Zehr). Boka «Fangevoktere(…)» omhandler Christies magistergrad fra 1953 med funn fra intervjuer av norske fangevoktere i de såkalte «serberleirene» i Nord-Norge under 2.verdenskrig. Dødsraten i disse fangeleirene var 69%. Hva gjorde at noen av vokterne mishandlet og drepte mens andre ikke gjorde det? Christie fant i sine intervjuer at sosial distanse var en forutsetning for de umenneskelige forhold og mishandlinger fangene ble utsatt for, begått av det man ellers ville kalle «vanlige nordmenn». Nærhet til medmennesket var nøkkelen for de som ikke begikk krigsforbrytelser. De hadde blitt kjent med fangene og så dem som personer og mennesker i likhet med dem selv . Artikkelen «Konflikt som eiendom» har dette samme kjernepunktet om den helt vesentlige verdien av nærhet slik at vi kan forstå -  forstå hva som har skjedd, forstå den andre bedre, forstå for å finne ut av konflikter og trøbbel sammen. Konfliktløsning er viktige prosesser for oss med et stort potensial for læring og endring, skrev Nils.

på kaia i Bodø med meklere 2

Advarte mot eksperter

«Man burde ikke la konflikter forvitre, de burde brukes. Og de burde brukes og bli nyttige for dem som opprinnelig var involvert i konflikten.»

Christie argumenterte mot å la eksperter dominere slike viktige prosesser for folk, på grunn av den fremmedgjøring og passivisering som følger som for eksempel i rettsapparatet. Han foreslo en offer - og en lekmansorientert domstol der de rettmessige eiere av konfliktene selv kunne bidra aktivt og konstruktivt i prosessen for å løse sine konflikter. Han benyttet et landsbymøte i Tanzania som modell på en slik deltakende konfliktløsningsprosess i stor kontrast til det som skjer i norske rettssaler der de egentlige partene kun blir statister skjøvet ut på sidelinjen av ekspertene.

Christies idéer fikk gjenklang hos myndighetene, i justisminister Inger Louise Valle arbeid med å reformere kriminalpolitikken. Kriminalmeldingen av 1978  ga startskuddet til det første pilotprosjektet med konfliktråd for unge lovbrytere i 1981, Lier i Buskerud. Piloten inngikk som del av  prosjektet «Alternativ til fengsel».  Piloten ble etterfulgt av flere forsøksprosjekter det påfølgende tiåret før konfliktrådsordningen ble lovfestet av et enstemmig Storting 15.mars 1991.

Vi i konfliktrådene i Norge var heldige som hadde Nils så aktivt deltakende hos oss gjennom utallige seminarer, meklersamlinger og en rekke andre møter opp gjennom årene også i ulike internasjonale samarbeid. I samarbeidsprosjektet med den albanske stiftelsen «AFCR» (The Albanian Foundation for Conflict Resolution) satt Nils Christie i prosjektets referansegruppe og var også en av AFCRs viktige inspirasjonskilder. Forrige ukes hadde Sekretariatet for konfliktrådene og Konfliktrådet i Oslo og Akershus et studiebesøk fra Cuba, i forbindelse med et samarbeid i regi av Universitetet i Oslo. Dette er en annen direkte følge av hans arbeid og initiativ. Da Nils fylte 80 år feiret vi han med et seminar der både riksadvokat Busch og justisminister Storberget deltok fra talerstolen. Også for kollegaer internasjonalt var Nils viktig. Det Europeisk Forum for gjenopprettende rett holdt 2 minutters stillhet i forbindelse med Nils Christies bisettelse og de opprettet også en minneside. http://www.euforumrj.org/?s=hristie

Det å se hverandre og det å forstå er kjernepunkter i Christies arbeid. Prinsippene om nærhet, deltakelse og eierskap er i hjertet av konfliktrådets virksomhet og bæres videre i alle møtene i konfliktråd som bringer parter i konflikt nærmere hverandre

                                                                                                www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut