meetoo 2

 "Jeg vet at jeg oppførte meg upassende i forbindelse med en danseaften for noen år tilbake. Kan dere kontakte henne og spørre om hun vil møte meg i konfliktrådet. Jeg vil gjerne be om unnskyldning.»

Slik lød en henvendelse som kom til konfliktrådet for noen dager siden. Det er nærliggende å tenke at det er #metoo-kampanjen som har gitt denne mannen noe å tenke på, selv om saker der seksuell krenkelse er tema ikke er uvanlig for konfliktrådet.

#metoo kan ha ført til at mange har reflektert over ulike hendelser i ulike sammenhenger. Kanskje ligger det langt tilbake i tid. Mens noen hele tiden har vært bevisst at det de gjorde var upassende, kan andre gjennom #metoo har fått en forståelse av at det de sa eller gjorde den gang og som ikke var ment å skulle ha negativ effekt – kanskje kan ha fått det.  #metoo-kampanjen har gitt et innblikk i hvordan andre har følt krenkelsen – både i øyeblikket, men også i tiden etterpå.  Kan det være slik at noen nå er engstelig for å bli avslørt for upassende oppførsel - om ikke i offentligheten -  så i venneflokken, i organisasjonslivet eller på arbeidsplassen? For begge kan en god løsning være å møtes ansikt til ansikt. 

Konfliktrådet tilrettelegger for møter mellom dem som har spørsmål å stille, tilbakemeldinger å komme med – eller har behov for å avtale regler for hvordan de skal oppføre seg når de møtes. Spekteret ved meklingsbordet hos konfliktrådet er mangfoldig – alt fra han som ønsker å be om unnskyldning for det som skjedde på danseaftenen – til hun som har noe å si til han som voldtok.  Grove lovbrudd der det faller dom i rettssalen kan gi tilfredstillelse for offeret i form av hevn, men møtene ansikt til ansikt kan være det som trengs for å gå videre uten frykt.

Gjenopprettende prosesser er det konfliktrådet driver med. Det er betegnelsen på en prosess som har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden som noen er blitt utsatt for gjennom et lovbrudd eller en uakseptabel handling.  Gjennom å møte dem som er blitt utsatt for dette – og dermed få høre hvilke følger handlingen har hatt, er tanken at den «skyldige» skal stimuleres til å forstå konsekvensene av egen handling og stimuleres til å ta ansvar. Dette kan skje både innenfor og utenfor meklingsrommet. En holdning som «jeg har tenkt på det som skjedde på den festen for fem år siden, og jeg vil gjerne be om unnskyldning for det» kan løse opp mye… 

Konfliktrådet er et bilde på det som skjer i samfunnet. Derfor er det ikke overraskende at konfliktrådet de siste årene har hatt en markant økning i saker som omhandler seksuelle krenkelser. Det dreier seg om voldtekt, seksuelle krenkelser som omhandler barn, blotting og deling av nakenbilder på nettet. Fra 77 saker i denne kategorien i 2015, økte antallet til 238 i 2017. Mange av dem passer inn i hendelser vi når har fått presentert gjennom #metoo.

I konfliktrådet er det rom for ulike opplevelser.  Alt er frivillig i forhold til konfliktrådet, men vår erfaring er at «gnager» det skikkelig – så ønsker de fleste en mulighet til å snakke om det som skjedde.  Konfliktrådets erfaring er at mange sier ja til et møte når vi forespør på vegne av den andre.

Rydde opp, rense lufta, gå videre – det er mange uttrykk å bruke i slike saker. Det viktigste er at den som er blitt krenket kan få tilbake sin verdighet. Det kan oppnås gjennom en annerkjennelse fra den som kom med slibrige setninger eller gjorde handlinger de ikke burde gjort. Den som har behov for å si unnskyld får en mulighet til det, mens den som ønsker å stille spørsmål eller konfrontere den andre om det som skjedde – får mulighet til det.

Av erfaring vet vi i konfliktrådet at et slikt møte ansikt til ansikt kan gjøre godt både for den som ble utsatt for den uønskede handlingen – og den som utførte den.

                                            www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut