Thov_nettsak_tak
Prosjektleder Thov Midtsund Nordbø leder Storby-prosjektet og skal blandt annet se på tidsbruk for saken kommer i konfliktrådet.

Konfliktrådet har fått bevilget 16 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet som blant annet skal gå til å utvikle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Storby-prosjektet er en del av dette og varer i 1,5 år.

– Hovedfokuset i prosjektet retter seg mot tidsbruk i den «innledende fasen», altså i tiden før saken kommer i konfliktrådet. Hvorfor skal du se på tiden som brukes før sakene havner hos oss?

– Jeg tror de fleste er enige i den litt klisjeaktige uttalelsen til Riksadvokaten om at «straffen bør serveres varm». Likevel vet vi at det kan flere måneder, og noen ganger år, fra et lovbrudd anmeldes hos politiet til straffegjennomføringen iverksettes i konfliktrådet. Denne perioden har vi valgt å kalle «glippsonen» fordi vi vet det er risiko for ny kriminalitet og at hjelpeapparatet ofte avventer eventuelle hjelpetiltak til konfliktrådet kommer på banen. Mange ungdommer opplever det også som en tilleggsbelastning, eller en straff i seg selv, at de må vente så lenge på å få gjort opp for seg, og det ønsker vi å gjøre noe med. Prosjektet ønsker derfor å se på hvordan relevante instanser kan samarbeide for å redusere tiden i straffesakskjeden, samtidig som vi ønsker å se på muligheten for å tilby ungdommer frivillige tiltak i forkant av oppstart i konfliktrådet.  

– Hva slags tiltak tenker du på da?

– Det kan være ulike positive tiltak som at de kan få et jobb- eller skoletilbud hvis de står uten det, benytte seg av tilbud i en frivillig organisasjon som Røde kors, eller å delta på et tilbud uteseksjonen i Oslo har for eksempel. Det er viktig at ventetiden fylles med noe positivt, men det skal være et frivillig tilbud, så det er avgjørende at det er et tiltak som virkelig treffer og som ungdommen ser nytte av å involvere seg i, sier Midtsund Nordbø.


 

 

Thov_storby_blomster
Thov Midtsund Nordbø gleder seg over Storby-prosjektet og er spent på hva de kan få til av samarbeid etatene imellom.

Muligheter med KOG

Fra en ungdom begår et lovbrudd og til saken igangsettes i et konfliktråd, er det mange instanser som skal vurdere saken og gjøre et arbeid, og prosjektet skal se spesielt på KOG, koordineringsgruppen. 

KOG består som regel av representanter fra påtalemyndighet, politi, kriminalomsorg og barnevern. Øvrige deltakere avhenger av hvordan tiltaksapparatet og tjenestene er organisert i de ulike kommunene. Gruppen er blant annet et rådgivende organ for påtalemyndigheten som vurderer egnethet og tar beslutning i sakene.

– KOG er et nav før, under og etter straffegjennomføringen. Å ha en ordentlig revisjon av den, kan heve kvaliteten på straffereaksjonene vi forvalter. Selv om hovedfokuset retter seg mot den innledende fasen, vil prosjektet også se på hvordan KOG brukes når det gjelder bruddsaker. Statistikken vår viser at ca 1/3 av ungdommene ikke gjennomfører ungdomsoppfølgingen eller ungdomsstraffen sin. Spørsmålet er hvem som følger opp ungdommen når konfliktrådet slipper taket, slik at ungdommen ikke også går inn i en «glippsone» etter å ha vært i en straffegjennomføring. Det kan tenkes at KOG er riktig fora for å adressere dette ansvaret. 


 

Mellom hjelp og straff

Den nylig lanserte rapporten fra Nordlandsforskning «Mellom hjelp og straff. Fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» peker også på tidsbruk og mangel på tiltak som en svakhet ved straffereaksjonene som bør ses nærmere på.

– Målet i Storby-prosjektet er å få mer kunnskap om den innledende fasen i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og vi vil forsøke å styrke samarbeidet med aktuelle samarbeidspartnere og teste noen tiltak. Håpet er at vi i enda større grad skal kunne utnytte potensialet som ligger i KOG. I KOG sitter det beslutningstakere fra ulike etater som både kan utveksle informasjon som kan fange opp ungdommer før de får en straffereaksjon, og som også kan bidra til at vi får ungdomsplaner med høyere kvalitet og mer treffsikre tiltak, sier Midtsund Nordbø.

 

 

 

– Bosted kan ikke være avgjørende

Under lanseringen av Nordlandsforskning sin rapport i forrige uke, kommenterte barneombud Inga Bejer-Engh at bosted ikke kan være avgjørende for hva slags type tiltak man har til rådighet.

– Når en ungdom blir dømt for vold, og det ikke finnes noen tiltak i kommunen som kan gjøre noe med ungdommens voldsproblematikk, ja da er det ikke rart at det blir nye voldshendelser, sa en engasjert Bejer-Engh.

– Konfliktrådet har lenge vært klar over denne utfordringen. I Oslo har ungdommer blitt sendt til Drammen for sinnemestringskurs. I Storby-prosjektet ønsker vi å se på muligheten for å etablere et tettere samarbeid med kommune- og helsesektoren for å ha et best mulig utgangspunkt til å beskrive hvilke muligheter og hindringer ungdomsreaksjonene møter i tiltaksapparatet i prosjektområdene. Det skal bli spennende å se hva vi får til, sier Midtsund Norbø. 

Hittil i prosjektet er det etablert et samarbeid med Oslo politidistrikt, SaLTo, Barne- og familieetaten, friomsorgen og domstolen i Oslo. Første workshop for Oslo holdes i oktober. og tilsvarende samarbeid skal initieres i Bergen høsten 2019 

– Prosjektet skal ende opp i en rapport hvor målet er å komme med faglige vurderinger og forslag til hvilke grep vi kan gjøre i den innledende fasen for å redusere tidsbruk, og hvordan vi kan fange opp ungdommene i målgruppen på en bedre måte. Prosjektet vil rette et spesielt fokus mot KOG. Forhåpentligvis vil de tiltakene vi ser har effekt, også ha overføringsverdi til mindre steder, avslutter han.

Tips en venn Skriv ut