Direktør Christine Wilberg

Av Christine Wilberg, direktør, Konfliktrådet

Møtet medfører en kraftig fysisk reaksjon for kvinnen i filmens sluttscene. Filmen er ikke en dokumentarfilm, men det etterlatte inntrykket gir en feilaktig og veldig uheldig fremstilling av det offentlige tilbudet om tilrettelagte møter mellom fornærmede og gjerningsperson, som Konfliktrådet tilbyr.  

I filmen fremstår kvinnen som presset til å møte han hun absolutt ikke vil se igjen. Møtet blir gjennomført uten at noen leder samtalen, og alt skjer på gjerningspersonens premisser. Dette er helt motsatt av hvordan et tilrettelagt møte mellom offer og gjerningsperson ville vært i konfliktrådets regi. Det er frivillig å møte og ved et eventuelt møte ligger det grundige forberedelser til grunn, og ikke minst vil det være en eller to meklere som leder møtet. Et tilrettelagt møte skjer aldri på lovbryters premisser.

Konfliktrådet igangsatte et treårig prosjekt i 2003 kalt «Konfliktråd i fengsel». Gjennom å legge til rette for møte mellom gjerningsperson og offer var målet å redusere skaden som er oppstått i kjølvannet av den kriminelle handlingen, forebygge nye lovbrudd og bidra til rehabilitering av de som sitter i fengsel etter å ha utført alvorlige kriminelle handlinger. I dag gis dette tilbudet over store deler av landet.

Ønsket om å møte den andre parten i slike saker kommer som oftest fra den som soner dom i fengsel, men ikke alltid. Vi kartlegger alltid lovbryterens motivasjon, for å sikre at ikke et nytt overgrep skal finne sted. Derfor vil det være saker som stoppes før fornærmede blir spurt. For noen kan et slikt møte være forstyrrende og ødeleggende i livet, mens det for andre kan være et ledd i prosessen med å komme videre. Derfor er det også den som er blitt utsatt for handlingen, som skal få ta avgjørelsen om et møte uten å føle press.  

Vår erfaring er at der offeret i alvorlige saker ønsker å møte gjerningspersonen handler det ikke først og fremst om å få en unnskyldning, men om å få utrykke hva konsekvensene har vært av handlingen de er blitt utsatt for. Et slikt møte kan også gi fornærmede mulighet til å stille spørsmål som bare gjerningspersonen kan gi svar på. Det er ofte tøffe og følelsesfylte skildringer som gjerningspersonen må ta imot.

Til forskjell fra en rettsak der partene ikke har noen selvstendig rolle, er det partene som er hovedpersonene i et tilrettelagt møte. Konfliktrådet gjør grundige forberedelser, og våre dyktige meklere leder møtet. Slik møtet mellom offer og gjerningsperson framstilles i «63 dager etter» vil være utenkelig i konfliktrådssammenheng.

(En forkortet versjon av dette leserinnlegget ble publisert i Aftenposten 23.11.2020)