Line Victoria Elvegård

Meklerrollen er veldig givende og utviklende for deg som person. I rollen som mekler har du alltid god støtte fra meklerkontoret, både dag og kveld. I mange saker har du også med deg en medmekler. Du får bruke all den tid som er nødvendig per sak, og ikke én sak er lik.

Da jeg startet som mekler, jobbet jeg samtidig 80% stilling som flyvertinne. To ulike jobber, men likevel like på hvert sitt vis da de begge går ut på å følge mennesker trygt og godt fra et sted til et annet - eller på en form for "reise".

De tror jeg skal være dommer

– Det er vel kanskje ikke hva jeg vil sortere inn under kategorien direkte utfordrende, men jeg vil likevel trekke frem at det i meklersaker ganske ofte hender at partene tror det er meg som mekler de skal overbevise, som om jeg har en rolle som dommer i saken.

–  Partene i hver av sakene har ofte med seg bevis for å vektlegge deres synspunkt og kommer med sine anførsler for å framsnakke sin versjon av saken ovenfor meg, fremfor det som er hensikten med møtet; det at partene skal møte hverandre, snakke sammen og komme frem til en felles løsning.

–  Det hender ofte jeg må bruke litt tid på å orientere om at jeg som mekler ikke er noen dommer, men at jeg er til stede som en helt nøytral tredjepart som har som rolle å hjelpe partene til å komme frem til en felles enighet.

 

Hva synes du er det mest givende med meklerrollen?

– Det er veldig givende å hjelpe mennesker som har vært i en krevende konflikt å komme til enighet slik at de kan legge fra seg det som har tynget og preget hverdagen deres ofte i lang tid. Se at partene er fornøyde, kan senke skuldrene, legge bak seg konflikten og se positivt fremover. Dette viser også at møtene fungerer og det føles veldig meningsfullt.

 

Ransoffer og gjerningsperson møttes

–  En sak jeg aldri glemmer gjaldt et butikkran hvor den butikkansatte som var på jobb da ranet ble utført, ble psykisk dårlig og gikk helt "i kjelleren" som følge av ranet som hun var blitt utsatt for.

Jeg måtte bruke lang tid på å bygge opp tillit slik hun i det hele tatt ville komme å møte meg. Hun hadde fra før hatt en svært vanskelig oppvekst, og ranet førte til at mange vonde minner fra barndommen kom frem til overflaten igjen.

Gjerningsmannen hadde en lignende historie, og den vanskelige barndommen var en bakenforliggende årsak til at han gjorde det han gjorde - rane butikken. Det som ble spesielt i denne saken, var at begge forsto at de var ofre for noe de selv ikke hadde kontroll over, og selve ranet ble plutselig bare en liten bagatell sammenlignet med alt det vonde de hadde erfart tidligere i livet.