Et liv i rus

Helt siden 2003 da konfliktrådet igangsatte et treårig prosjekt «Konfliktråd i fengsel», har det vært lagt til rette for møte mellom dem som soner en dom i fengsel og dem på utsiden. Det kan være fornærmede som gjerningspersonen ønsker å møte, men ofte er det andre som ikke har vært involvert i selve lovbruddet. En kriminell handling går ofte utover relasjoner til familie og venner. I et forsøk på å gjenopprette kontakten med dem de kanskje ikke har sett på mange år, tar de kontakt med konfliktrådet.

Stian forteller først om farens sykdom til en av de andre innsatte i fengselet, en som er mange år eldre enn han. Han er tydelig på at Stian må forsøke å forsone seg med sin far før han dør. I motsatt fall vil han angre resten av livet. Stian tar dette på alvor og skriver brev til presten på fengselet. Presten foreslår konfliktrådet. Tidligere kontakt er avvist av far. Han vil ikke ha besøk eller kontakt. Dessuten er det ikke lett å få permisjon fra fengselet heller.

Nå konfliktrådet får henvendelsen, så tar de kontakt med faren. Stian snakker samtidig med sin mor og budskapet når gjennom. Han vil ta et oppgjør med livet sitt og de tingene som har såret familien. Kan han få treffe sin far?  Faren sier ja til besøk.  Søknad om permisjon blir omgjort til fremstilling, dvs. at tjenestemenn følger med til sykehuset. Besøket blir gjennomført.

Stian er blitt noen år eldre siden forrige gang, og han skjønner at han har levd et liv som familien ikke burde være en del av. Han vet han har vært sinna og at det har gått ut over foreldre og yngre søsken. Under besøket kommer forsoning i fokus. Foreldrene gir sønnen en ny sjanse – og sier han er   velkommen hjem når han ikke er ruset. Han er også velkommen til å besøke faren flere ganger på sykehuset. De kan igjen kjenne på de gode følelsene, at de er glade i hverandre og har omsorg for hverandre. Møtet ble en blanding av tårer, vonde følelser og gode følelser.

En far vil bli borte, men en sønn er på vei hjem….