5 meklere om gjenopprettende metode

Hva tenker du om bruken av gjenopprettende metode kontra andre, mer «tradisjonelle» straffemetoder?

- Jeg har stor tro på konfliktrådets bruk av gjenopprettende metode som et alternativ for, eller i tillegg til, andre metoder. Sentralt står nødvendigheten av, og muligheten for, å aktivt ta ansvar i gjenopprettingsprosessen, både ved oppmøte i forsamtale og i meklingen ansikt til ansikt med den en har noe uoppgjort med.

Det forteller mekler i Sør-Vest, Arthur Uno Rognmo. Hans kollega i Trøndelag, mekler Rikesh Yogeswaran, forteller noe av det samme:

- I motsetning til tradisjonelle straffemetoder så vil partene ha en større, og ikke minst personlig, del i saken. Dette eierskapsforholdet til saken kan tilrettelegge for å gjenopprette ulike former for skade og tap. Ved gjenopprettende prosess erfarer jeg at partene kan lukke hendelsen selv, og dermed myndiggjøre seg selv. Dette kan videre føre til at partene opplever mestring og selvtillit i møte med andre hendelser i deres liv, sier han.

Også mekler Liv Berit Esborg i Telemark tenker gjenopprettende metode er å foretrekke, og forklarer det ved at en gjenopprettende prosess lett kan skreddersys til partene i en sak – noe som er en ganske enestående kvalitet, ifølge henne selv.

Hva er det viktigste en får ut av metoden?

Det er godt vi får bekreftet at våre meklere har tro på metoden de bruker. Hva er så det viktigste en får ut av å bruke gjenopprettende metode?

- Frivillighet ved å delta gjør at man starter en prosess i seg selv, der en ønsker å fortelle sin historie, forteller mekler Anja Røstgård i Nordland.

Hun trekker fram det å kunne møtes, se hverandre, og at alle parter får si noe om sin opplevelse av hendelsen som har ført til konflikten. Mekler Rikesh bygger videre på den tanken:

- Noe av det aller beste man kan oppleve ved å benytte gjenopprettende metode er den forløsende følelsen av å konfrontere den andre parten i hendelsen. Dette kan være noe partene har gruet seg til, kjent på ekstrem skam over eller virkelig angret på. Det kan være veldig sterke følelser partene kan kjenne på, som motparten ikke har tenkt på som en mulighet.

De som møter til mekling skal også ha for at de er modige. Det mener mekler i Hardanger, Gunn Olaug Hanevik:

- Noko av det viktigaste er at partane får fortjelja sin historie med sine eigne ord. Ein får kartlagt partanes behov. Dei må lytte til kvarandre. Dei får uttrykt følelsar, sett ord på det som er vanskelig. Ein kan få gjenoppretta tryggheiten for den som har vært utsett for fysisk eller psykisk skade, og den som har forårsaka hendinga kan få anledning til å be om unnskyldning og ordna opp for seg enten det er økonomisk eller å utføra arbeid, forteller hun.

I likhet med henne mener også Liv Berit at det viktigste er nettopp det å selv kunne sette ord på det som har skjedd:

- Det viktigste er at partene får bruke stemmen sin til å fortelle om sin opplevelse med egne ord. På samme måte som partene eier konflikten, eier de også løsningen, reflekterer hun.

Mekler Arthur peker på at fokuset er rettet på å løse konflikter på en måte som ikke bare straffer, men også gjenoppretter relasjoner. At når de involverte partene får muligheten til å uttrykke seg, forstå konsekvensene av sine handlinger, ta ansvar og bidra til løsninger gir dette en følelse av eierskap og mening.

Våre meklere virker rimelig samstemte på at noe av det viktigste med gjenopprettende metode er det faktum at partene selv taler sin sak, at de kan uttrykke sine følelser og tanker, og at de har direkte eierskap til saken. Dette vil igjen gjøre møtet mer meningsfylt, og legge muligheter for å forstå den andre parten bedre.

Har gjenopprettende metode en plass i fremtiden?

Sist men ikke minst, er vi nysgjerrige på hva våre meklere tenker om behovet for gjenopprettende metode i fremtiden. Er det en utdøende greie, eller bør det satses på?

- Jeg tror at gjenopprettende metode vil være nødvendig så lenge det finnes noe å gjenopprette. Så lenge folk har relasjoner med hverandre så risikerer man både heldige og uheldige utfall, tenker Rikesh.

Flere av de andre meklerne tenker spesielt på det digitaliserte samfunnet som en faktor som vil føre til større behov for bruken av gjenopprettende metode.

Mekler Arthur trekker frem det som går på teknologisk utvikling relatert til skjermbruk og sosiale medier:

- Vi ser en tendens til at konfliktsituasjoner oppstår på grunn av økende polarisering, delvis forsterket av sosiale medier. Fortsetter denne trenden tror jeg vi vil se et økt behov for å løse konflikter på en måte som fremmer forståelse, gjenoppretter relasjoner og bygger på fysisk møte mellom mennesker i trygge omgivelser, sier han.

Liv Berit trekker også inn behovet for gjenopprettende prosesser på tvers av fagfelt – i skole, barnehage, institusjoner, barnevern og liknende. Gunn Olaug tenker i samme baner, både om sosiale medier og behovet på flere arenaer:

- I dagens samfunn brukar nesten alle sosiale medier. Det er ofte me får saker der ein har delt bilder, kome seg inn på for eksempel Facebook og brukt profilen til å laga konflikt. Det vil sikkert ikkje bli mindre av slike saker i framtida, tenker hun.

- Men også i fengselet bør det tilbys mekling, også i dei mest alvorlege sakene bør det tilretteleggest for gjenopprettande møter. Det er sjølvsagt den som er utsett for skade som må ynskja dette. Også er det viktig at tilbodet står ved lag over tid, slik at når helingsprosessen er i gang kan behovet for å treffa gjerningspersonen melde seg, reflekterer Gunn Olaug.

Rikesh avslutter:

«Hvis flere blir bevisst konfliktrådet, kan det øke bruken av gjenopprettende prosess. Med økende potensial for å bli utsatt for ulike former for krenkelser og relasjonelle brister, så vil behovet for bruk av gjenopprettende metode naturligvis øke.»