Møte i konfliktrådet

Privatpersoner og virksomheter kan melde inn sivile saker til konfliktrådet.

Domstolen og påtalemyndigheten (politiet) kan ilegge ulike straffereaksjoner som innebærer at saken oversendes til konfliktrådet, enten som meklingssak eller der det er behov for lengre oppfølging her.

De fleste av de ca. 6-7000 sakene som konfliktrådet mottar årlig kommer fra politiet (straffesaker), mens om lag en tredjedel av alle saker er fra privatpersoner (sivile saker) som ønsker bistand til å løse en konflikt eller uenighet. I sivile saker kan konfliktrådet ta kontakt med den andre parten for å spørre om samtykke, mens i straffesaker er samtykke som regel avklart når saken oversendes konfliktrådet.

Eksempler på straffesaker som sendes konfliktrådet er skadeverk, trusler, vold, mobbing, tyverier og innbrudd. Sivile saker handler ofte om konflikter som er oppstått mellom naboer, familie, på arbeidsplassen – eller andre hendelser der de involverte trenger å prate sammen.

Møtet ledes av 1-2 meklere. Det er mulig å ha med seg en støtteperson inn i møtet.

Til deg som har vært utsatt for et lovbrudd

For mange er det en helt umulig tanke å skulle snakke med den eller de personene som har gjort deg vondt, mens andre har behov for å møte gjerningspersonen ansikt til ansikt. Konfliktrådet kan være en mulighet for deg, og det kan du lese mer om her.

Bruk av konfliktrådet og gjenopprettende prosess for domfelte

Innsatte og domfelte skal i løpet av straffegjennomføringen få informasjon og tilbud om gjenopprettende prosess, det kan du lese mer om her

Hvis du er i en konflikt med noen, har begått en straffbar handling eller selv blitt utsatt for en slik handling, kan det å møte den andre ansikt til ansikt, gjøre at du lettere kan få bearbeidet hendelsen og legge det bak deg.

Møtet i konfliktrådet som ledes av en eller to upartiske meklere, gir deg en mulighet til å snakke med den andre. Du får si det du ønsker, og du kan stille de spørsmålene du vil. Gjennom møtet får du innsikt i hva den andre tenker og mener om det som har skjedd. Du får innflytelse på hva som skal stå i en eventuell avtale.

Hvis man kommer til enighet, så kan avtalen inneholde praktiske gjøremål som skal iverksettes, økonomisk erstatning (kun i vanlige meklingssaker) eller være en såkalt forsoningsavtale der partene enes om en avtale begge kan godta. Avtalen kan blant annet inneholde hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden.

• Les mer om avtaler i konfliktrådet

Alle kan ta uforpliktende kontakt med konfliktrådet for informasjon, råd eller veiledning om en aktuell sak. Konfliktrådet har taushetsplikt.

Er du part i en straffesak og ønsker mekling i konfliktrådet, kan du be politiet vurdere om saken egner seg til dette. Dette bør du ta opp så tidlig som mulig for eksempel når du møter til avhør eller ved anmeldelse. Du – og den andre parten – vil da bli spurt om dere samtykker til konfliktrådsbehandling.

I sivile saker kan hvem som helst ta direkte kontakt med sitt konfliktråd – som igjen kan ta kontakt    med den andre parten og spørre om han/hun samtykker til et møte. Konfliktråd er frivillig. I de fleste saker inngås det en avtale mellom partene.