Fra helsevern til mekling – en meningsfull vei
Rognerud jobber til daglig med psykisk helsevern i Helse Fonna, hvor hun møter pasienter i en utredningsprosess innen nevropsykologi. I tillegg er hun verneombud og meddommer i Haugaland og Sunnhordland tingrett. På fritiden finner hun glede i familie, venner, quizkvelder og kulturelle opplevelser – men hun ønsket mer.
Da barna flyttet hjemmefra, og huset ble byttet ut med en lettstelt leilighet, fikk hun tid til overs. Hun ønsket seg et verv som var samfunnsnyttig, utviklende og givende. Valget falt på mekling i Konfliktrådet. Siden 2022 har hun jobbet for å skape dialog i saker som ofte virker uløselig, forklarer Rognerud.
– I dag er rollen blitt en livsstil hvor jeg blir motivert av det en kan oppnå gjennom mekling og dens betydning.
Når konflikten virker fastlåst
Som mekler møter Rognerud mennesker i ulike livssituasjoner. Hun brenner spesielt for saker som omhandler vold i nære relasjoner, familiekonflikter og ungdom som har gjort feiltrinn. Hun har sett hvordan dialog kan føre til lærdom, forståelse av konsekvenser og ikke minst positiv endring.
– Mange parter kommer inn med en oppfatning av at konflikten er uløselig. Gjennom god dialog dukker det ofte opp løsninger de ikke hadde sett for seg, forteller Rognerud.
Ikke alle saker ender med enighet, men prosessen i seg selv har en verdi. Å legge til rette for trygghet, respekt og forståelse er essensielt.
ENDRING: Janne Rognerud ser en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle for unge. Foto: Privat
Ungdom og sosiale medier – en utfordrende utvikling
I sin tid som mekler har Rognerud sett en økning i saker hvor sosiale medier spiller en destruktiv rolle. Mobbing, rykter og trakassering sprer seg raskt og kan føre til alvorlige konsekvenser for de involverte.
– Jeg meklet i en sak hvor en ungdom opplevde så sterk belastning fra rykter og nettmobbing at hen isolerte seg helt. Etter meklingen fikk vi en positiv vending, hvor partene møttes ansikt til ansikt, uttrykte seg og fant en måte å sameksistere videre, sier Rognerud.
Saken endte med at den krenkende parten senere engasjerte seg i frivillig arbeid – et sterkt bevis på at mekling kan gjøre en forskjell.
Meklingens verdi og fremtid
Rognerud mener at Konfliktrådet må bli enda mer synlig, slik at flere får øynene opp for hvor verdifullt det kan være å møtes til dialog. Tilbakemeldingene fra partene er ofte preget av lettelse og glede, noe som bekrefter nytteverdien av prosessen.
– Det aller beste hadde vært om Konfliktrådet ikke trengtes, men vi vet at behovet bare vil øke i takt med samfunnsutviklingen, sier Rognerud.
Hun har tro på at meklerrollen vil fortsette å utvikle seg, og er fast bestemt på å være en del av arbeidet for å skape forståelse og løsninger – én konflikt av gangen.