Trygg skolestart

I disse dager returnerer elever til skolebenken, og mange er spente på tiden fremover. Enten om de har begynt i ny klasse, et nytt trinn, på en helt ny skole – eller starter nok et år i samme miljø som tidligere. Som foreldre ønsker man, og forventer, at læringen skal foregå på en trygg arena. At elevene skal fungere sammen, at lærerne skal undervise i temaer en vil få bruk for, og at sluttproduktet blir fine, reflekterte mennesker. Men hvordan kan dagens skoler påse at læringen faktisk skjer innenfor trygge rammer?

Vi står overfor et samfunn med stadig mer ufrivillig skolefravær – der elever ikke makter å møte på skolen. Elevundersøkelsen fra 2022 viser at til tross for mange års innsats og drøssevis av mobbeforebyggende tiltak, så er tallet på elever som opplever mobbing høyere enn noen gang. Elever opplever ugreie ting både fysisk på skolen og digitalt.

Tradisjonelt sett har elever som utfordrer, er utagerende eller mye fraværende, møtt på flere ulike sanksjoner – som bortvisning, gjensitting eller samtaler med foresatte. Siden 1990-tallet har også et annet syn på sanksjonering vokst frem, nemlig ideen om gjenopprettende prosess. Denne metoden har siden den gang blitt mer utbredt, og det er ikke uten grunn:

  - Når jeg spør elever om de husker en konflikt de har vært i, som ble løst på en god måte, svarer nesten alle det samme. De husker den gangen den voksne på skolen lot elevene snakke, og lyttet til hva alle hadde å si. At den voksne styrte prosessen på en god måte.

Styreleder Gunhild Solem

Det forteller styrelederen i Trygg Læring, Gunhild Solem. Videre forteller hun om betydningen av en trygg voksen, som klarer balansegangen mellom å være tydelig og å vise omsorg. En som kan støtte elever som er i konflikt eller har det vanskelig, uten å frata dem ansvaret de selv har. Gi elevene mulighet til å skape en bevissthet rundt egen rolle.

  - I Trygg Læring sier vi at vi voksne er tilretteleggere. Altså at vi legger til rette for at partene som er med i konflikten selv kan løse den, og at det skjer gjennom en prosess som tilretteleggeren leder. Vi sier at partene er konflikteeiere. Vi voksne skal ikke ta det fra dem, sier styrelederen.

Trygg Læring er en nasjonal ideell organisasjon som driver med forebyggende og gjenopprettende konfliktarbeid. Visjonen deres ligger i navnet - læring skal foregå på en trygg arena. Dette handler i stor grad om hvordan vi snakker med hverandre. Trygg Læring mener at det på lik linje med andre fag på skolen, som regning og skriving, også må trenes på sosiale ferdigheter. For eksempel hvordan vi formidler budskap til og mellom hverandre. Den ideelle organisasjonen heier på prinsippet om å øve i fredstid, slik at ferdighetene kan brukes så fort det oppstår uenigheter eller konflikter.

Sviende straff = suksess?

Med stadige overskrifter og diskusjoner i media om hvordan skolen og samfunnet skal håndtere økningen av vold og trusler i skolen, frykter Trygg Læring at hastetiltak på skolene tar overhånd – at både foresatte, elever og ledelse forventer at en reaksjon skal komme umiddelbart: en straff eller sanksjon. Tradisjonelt sett skal en slik straff svi litt, og den har forebyggende effekt overfor andre. Men hvorfor jobber man ikke mer med det man ser har effekt og langvarig virkning? Straff og sanksjoner kan fungere, men lærer man noe av det? Og lærer den som deler ut straffen noe av det? Eller virker det bare lindrende på symptomer av et større underliggende problem, som man aldri kommer til bunns i? Dette er spørsmål Trygg Læring stiller seg.

En av kursholderne i Trygg Læring er sosiallærer på Disen skole, Kristin Arnsjø Bakken. Hun forteller om en arbeidshverdag der dialogen, med gode, åpne spørsmål, er til god hjelp i et yrke der man møter mennesker med ulike bekymringer og utfordringer.

  - Trygg Læring gir oss verktøy til å se hva som ligger bak ulike uttrykk og handlinger, og til å se hele bildet. Ved å forstå dette går vi fra å jobbe med symptomene, til å fokusere på grunnene til at symptomer oppstår. Dette gir en mer varig endring, eller løsninger, på det som er vanskelig. Ikke minst gir det en opplevelse av å bli forstått og ivaretatt, forteller Kristin.

Sosiallærer Kristin Arnsjø Bakken

Bruker konfliktrådet flittig

Prinsippene til Trygg Læring er formet av tankene som brukes i konfliktrådet: partene eier konflikten selv – en mekler er kun tilrettelegger for den gode samtalen. Trygg Læring omtaler seg selv som «barn av konfliktrådet», og henviser ofte saker til de tolv konfliktrådene, som er spredt over hele landet. Det er også tilfeller hvor de samarbeider direkte med konfliktrådet, for eksempel om det er vanskelige saker i skolen, hvor en konfliktrådsmekler kan bidra i prosessen på skolen i samråd med miljøarbeideren.

Konfliktrådet kan også brukes i saker hvor skolen opplever seg som part. Da kommer konfliktrådsmekleren inn som en upartisk tredjepart, og kan bidra til god dialog.

Selv om konfliktrådet kan hentes inn, både for å bistå de ansatte, men også for å mekle som tredjepart, er det en fordel at skolens ansatte selv kjenner til prosessen og metodene bak gjenopprettende prosess.

  - På skolen er vi opptatt av å raskt ta tak i konflikter, slik at de ikke får vokse seg store. Vi oppfordrer elever og foreldre til raskt å si ifra dersom noe ikke er bra. Likevel opplever vi at det kan være utfordrende å få tak i at en elev ikke har det bra, fordi det kan oppleves vanskelig eller skamfullt for dem å fortelle det, sier sosiallæreren.

Hun forteller videre at Trygg Læring gir verktøyene de ansatte trenger for å stå trygt i håndteringen av konflikter – selv om noen konflikter naturlig nok er så komplekse eller fastlåste at det selv med gode verktøy er vanskelig.

  - Ofte blir konflikter håndtert slik at de involverte elevene opplever en gjenoppretting. Det vil si at de får gjort opp for seg, føler seg trygge på hverandre og kan gå videre sammen som skolevenner. Skolen forteller aldri elever om å selv be om en unnskyldning fra andre – unnskyldningen må komme fra de andre. Er konflikten håndtert på en god måte, kommer ofte denne unnskyldningen i den gjenopprettende samtalen, og da er den reell, forklarer Kristin.

Tilbake til dette med straff: er det noe vi skal gå helt bort fra?

  - Sanksjoner kan være nyttige, men vi skal være forsiktige med å henge oss opp i såkalte «quick-fixes». Det kan for eksempel være å fortelle et barn at de må be om unnskyldning, uten at barnet forstår hvorfor, forteller Kristin.

Hva vil et barn lære av straff, uten noe mer? Undrer hun.

Hun forklarer videre at sanksjoner må være direkte knyttet til regelen som er brutt. Det viktigste er at eleven har forstått regelen de har brutt, og hvordan det går ut over dem selv eller andre. Ofte gir den forståelsen en endring i atferd. For noen kan det etter en slik prosess være behov for sanksjoner i tillegg.

Kristin trekker frem et eksempel der noen elever gjentatte ganger kom for sent inn fra friminutt.

  - Når de forstår hvordan det går ut over dem selv og fellesskapet, vil de aller fleste komme presist inn. For noen kan det å måtte ta igjen arbeidet de gikk glipp av i neste friminutt, gjøre at de kommer inn presis deretter. Barn er ulike og trenger ulike rekreasjonsmåter, men forståelsen må uansett alltid ligge til grunn, sier sosiallæreren.

Læreren som en del av klassen

Trygg Læring er opptatt av å modellere verdiene de står for. Et eksempel på dette er å plassere klassen i en sirkel, for å vise at alle er likeverdige parter i en gruppe. Læreren som sitter i sirkelen snakker med elevene, ikke til dem. Sirkelen er også et bilde på at alle skal bli sett og hørt. Ingen sitter foran eller bak andre, ingen får en plass som gir en annen status. Det er likevel viktig å huske på at læreren, selv i en sirkel med elevene, fortsatt skal være klasselederen. Det er lærerens ansvar å skape trygghet i klasserommet, blant annet gjennom hvordan grupper blir satt sammen, og å lage tydelige rammer for hvordan klassen skal ha det sammen.

  - Ved skolestart blir man kjent, og det settes sammen mange ulike mennesker med forskjellige bakgrunner. Det er ikke et mål at alle 30 blir bestevenner, men de skal bli kjent, og bør snakke om hvordan de skal ha det den tiden de tilbringer sammen, uttaler Trygg Læring.

Venner velger man, skolevenner er man plassert med, utdyper de. Alle skal kunne fungere sammen i skolehverdagen, respektere hverandre og kunne samarbeide. Og dette gjelder lærerne også:

Også personalet må ha påfyll, og kunne reflektere over eget verdigrunnlag og egen praksis. Verdiene deres drypper ned på elevene. «Peace starts with me» er et prinsipp å følge.

Trygg Læring

Trygg Læring jobber for godt psykososialt læremiljø og gjenopprettende konfliktarbeid inn mot hele utdanningsløpet - fra barnehage til videregående skole. Fokuset deres er vel så mye på forebyggende arbeid som på konfliktmegling.

De tilbyr blant annet:

  • Veiledning
  • Kurs
  • Arrangementer
  • Oppdrag på bestilling
  • Elevsamlinger

Se nettsiden deres for mer informasjon

Trygg Lærings beste tips for å jobbe for en trygg læringsplass:
  1. Det er viktig å trene på sosiale ferdigheter. Det er kriminalitetsforebyggende.
  2. Invester i gode relasjoner, både blant elevene, blant de ansatte og på tvers. Bli kjent – skap trygghet!
  3. Husk at å lytte er en aktiv handling. Du trenger ikke sitte på noen fasit, ofte er en dialog og samtale det som skal til for å bli klokere.
  4. Kom raskt til hvis noe murrer. Dette gjelder uavhengig om bekymringen kommer fra foreldre, ansatte eller elever.
  5. De ansatte på skolen må være trygge i sine roller. Elever og foresatte bør kunne ha tillit til dem, og at de kan være en ressurs.
  6. Å ha en trygg læringsplass krever kontinuerlig arbeid. Det kan være lett å hoppe bukk over i en travel hverdag, men det må vedlikeholdes. Ofte er det ikke så mye som skal til: samle klassen i en sirkel en gang i uka – ta tempen. Mye blir synlig da.

Lykke til med et nytt skoleår!