Kriminalstatistikk

Tall og statistikk kan være en nyttig kilde til kunnskap om kriminaliteten. Det er samtidig viktig å være bevisst på både muligheten og begrensningene. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Statistikken til SSB er primært hentet fra saksbehandlingssystemene til virksomhetene i straffesakskjeden. Dataene fra disse systemene er imidlertid bearbeidet og satt sammen til SSBs egen statistikk. Disse tallene samsvarer ikke nødvendigvis helt med tall fra virksomhetene. Statistikken publiseres senere enn f.eks. tall fra politiet. Dette gjør at flere av de endringene som gjerne blir gjort i en sak etter at den er registrert, blir fanget opp i statistikken.

SSB publiserer årlig følgende statistikker innenfor området Kriminalitet og rettsvesen

• Anmeldte lovbrudd og ofre
• Etterforskede lovbrudd
• Fengslinger
• Straffereaksjoner
• Utsatthet og uro for lovbrudd

Anmeldte lovbrudd er den eneste av disse statistikken som har tall tilgjengelig på kommunenivå.

Politiet publiserer jevnlig statistikker, analyser og undersøkelser på en rekke ulike områder. Flere av disse er tilgjengelige på distriktsnivå.

Tall fra politiets straffesaksregister STRASAK kan gi nyttig informasjon om kriminalitetsutfordringene og gi innsikt i politiets aktiviteter og prioriteringer. Lokale og regionale tall kan gi informasjon om tidspunkt og sted for pågripelse eller kriminell handling. I STRASAK registreres også informasjon om ev. siktede, fornærmede og andre mer kvalitative beskrivelser av forholdet. Analyser og statistikk basert på lokale og regionale STRASAK-data kan fremskaffes gjennom henvendelser til ditt politidistrikt.

Som en del av SaLTo-samarbeidet utarbeider Oslo politidistrikt og Oslo kommune årlige analyser på utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i hovedstaden. Rapportene tar for seg omfang, type lovbrudd, unge gjengangere, rus og utsatthet for kriminalitet.

Kriminalstatistikken og tall fra politiets straffesaksregister gir lite informasjon om den kriminaliteten som ikke blir anmeldt, de såkalte mørketallene. Det finnes lite presis kunnskap om omfanget av den uregistrerte kriminaliteten. Hvor stor andel av lovbruddene som blir anmeldt varierer stort mellom ulike kriminalitetstyper. De aller fleste narkotika- eller trafikklovbrudd får politiet aldri kjennskap til. Mange tilfeller av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner blir heller ikke blir anmeldt.

Spørreundersøkelser kan være en hensiktsmessig metode for å undersøke den reelle forekomsten av kriminalitet. Selvrapporteringsundersøkelser gir informasjon om den kriminaliteten respondenten selv har begått, observert eller blitt utsatt for. Det er imidlertid knyttet flere metodiske utfordringer til denne type undersøkelser. For det første er det ikke sikkert at det respondenten oppgir er sant. En annen usikkerhet er hvorvidt slike undersøkelser evner å fange opp de personene som begår mest eller er mest utsatt for kriminalitet.

I Ungdata-undersøkelsen blir elever på ungdomstrinnet og på videregående spurt om en rekke forhold knyttet til kriminalitet, rusmiddelbruk, mobbing og vold. Tallene er tilgjengelig helt ned til kommunalt nivå.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører årlig levekårsundersøkelsen EU-SILC. Denne undersøkelsen har en fast kjerne av spørsmål, men også varierende temabolker som repeteres med jevne mellomrom, deriblant utsatthet og uro for lovbrudd.