Ungdomsreaksjonene i fokus

- Det er fint at dere som er her i dag nettopp kommer fra ulike tjenester og nivåer, både i statlig og kommunal sektor. Det er når vi møtes på tvers at vi kan få til endring i måten vi tenker og jobber på, og målet med denne dagen er jo nettopp å lære, dele erfaringer og inspirere hverandre, sa Christine Wilberg, som er direktør i konfliktrådet.

Det er kanskje ikke så rart at mange deltakere ville følge dette arrangementet, som også ble strømmet til nesten 600 unike seere digitalt, for det er hele fem år siden sist en slik erfaringskonferanse ble gjennomført. Wilberg nevnte også at 2024 på mange måter er et spesielt år for straffereaksjonene for ungdom.

Christine Wilberg som er direktør for konfliktrådet hilste deltakerne velkommen.

- I år markerer vi at det er ti år siden vi fikk ungdomsreaksjonene, og 1. september fikk vi en rekke lovendringer som skal forbedre reaksjonene og møte utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet. For dette er et felt hvor det skjer mye for tiden, og det er viktig at vi som sentrale aktører kan møte utfordringene og gjør det vi kan på feltet. Det forutsetter tverretatlig samhandling både innen justissektoren, med velferdstjenestene og frivillig sektor. Vi jobber derfor kontinuerlig med forbedringer både nasjonalt og lokalt, og da sammen med flere aktører.

Etter at Wilberg hadde ønsket velkommen til en spennende og lærerik dag, gikk ordet til statssekretær Sigve Bolstad, som fikk gleden av å åpne konferansen. Han trakk frem at barn og unge er framtida, men også bekymring rundt at kriminalitetsutviklingen er i endring.

- Ting har blitt veldig uforutsigbart. Derfor tror jeg det er viktig at vi i alle fall som fellesskap forsøker å skape noe forutsigbart i det uforutsigbare, og det betyr at man må bygge opp noe som er holdbart, sa Bolstad.

Spesielt syntes han det er positivt at det jobbes med at unge får en raskere straffegjennomføring, og at den er mer tilpasset deres egne behov. Bolstad lovte også midler til gjennomføring av endringene som er planlagt.

- Med bakgrunn i det kriminalitetsbildet som man ser, så er det gjort et grundig arbeid de siste årene for å forbedre straffereaksjonene. Endringen skal blant annet sikre en raskere iverksettelse av straffen for den enkelte. Da må vi forenkle det rettslige rammeverket for reaksjoner og gi domstolene flere handlingsalternativer og større rom for individuelle vurderinger, og det skal tilrettelegges for et bedre tverrsektorielt samarbeid og for forebygging av reaksjoner rundt ungdommen. I tillegg så skal fornærmede oppleve å bli ivaretatt på en bedre måte, samtidig som ungdommenes rettssikkerhet og rett til medvirkning skal ivaretas. I budsjettet for 2024 er det derfor bevilget penger til å gjennomføre disse endringene, og det er lagt inn ytterligere bevilgninger både for 2025 og 2026.

Deltakerne fulgte godt med da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud hadde ordet.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud var neste person på talerstolen. Han var opptatt av at ungdomskriminalitet må tas på alvor.

- Dere har sikkert registrert at politikerne uttrykker en stor bekymring rundt ungdomskriminaliteten. Det kommer rop om tiltak, og det er til dels ganske dramatiske tiltak som enkelte lufter, både når det gjelder kriminell lavalder og når det gjelder mer bruk av fengsel. Jeg skal ikke blande meg bort i politikken, men de diskusjonene illustrerer i hvert fall en viktig ting for oss som jobber med kriminalitetsbekjempelse. Det er at vi må ta ungdomskriminaliteten på alvor.

Maurud var enig i at raske kontante reaksjoner overfor ungdom som har begått et lovbrudd er viktig, men samtidig at et overordnet mål bør være at unge mennesker ikke skal settes i fengsel. Dette påpekte riksadvokaten at også veldig klart kommer til uttrykk i loven.

- Der står ganske uttrykkelig at den som er under 18 år på handlingstidspunktet bare kan idømmes ubetinget fengsel når det er særlig påkrevd. Vi har ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som kom inn i lovverket for ti år siden, og det som er det fine er at vi ser at disse reaksjonene virker. Særlig for de ungdommene som har behov for oppfølging og fleksibilitet, samtidig som det også settes klare grenser for dem.

Videre sa Maurud at skal vi lykkes med å få unge som begår kriminalitet på rett spor, så må samfunnet reagere med tiltak som virker. Aktørene må kjenne regelverket godt, og de må være i stand til å reagere raskt. Han mente det også er viktig at det legges til rette for et soningsforløp som er tilpasset den enkelte ungdom.

Du finner opptak av hele Erfaringskonferansen 2024, med alle foredragsholderne på lenke: https://events.webcast.no/konfliktraadet/1ja34HG6XKgejULTkOer/j9g8G5Ta20QCy2wJYir0