«Plutselig kom det en tryllekunstner» del 2

Takk for at du tok deg tid til en prat med oss: Du ble nylig i et intervju med kriminalomsorgen beskrevet som en «tryllekunstner». Du hadde ledet et stormøte der det hersket total kaos, trusler og et voldsomt temperament. Så fikk du snudd hele møtet til et svært godt resultat, med positive, sterke følelser – gråt og klemmer. Kjenner du igjen saken?

- Ja, men siden jeg ledet møtet kan jeg kanskje ikke fortelle så mange detaljer om stormøtet av respekt for de fremmøtte, og at det kan være gjenkjennbart. Men jeg kan nok si noe generelt.

- For det første må vi huske på at dette også har noe med kultur å gjøre. De kom alle fra Midtøsten, en annen kultur, større temperament og følelser. De kan være høyt oppe og raskt nede og det kan fort oppstå dramatiske situasjoner som vi i Norge ikke er vant med. Jeg har selv flyktet med min familie fra Irak da jeg var et barn, så jeg forstår kanskje disse mekanismene bedre enn mange andre som ikke har denne bakgrunnen.

Men hva gjorde du? Mange lurer sikkert på hva din rolle som «tryllekunstner» var?

- Ingen tryllekunst i det hele tatt. I stormøtet forsøkte jeg å lede dem fra fortid til fremtid. Jeg stilte spørsmål som traff dem. Jeg husker jeg stilte spørsmålet; «Ønsker dere at det skal være slik i fremtiden?» Hva var grunnen til at dere kom til Norge? Så kom det etter hvert svar med fortellinger om at de alle hadde flyktet fra en konflikt i et splittet samfunn, og opplevelser om hvor godt det var å komme til Norge, der de har en mulighet til å oppleve trygghet. Oppdra sine barn. Og etter hvert en erkjennelse om at de nå var i ferd med å etablere en ny alvorlig konflikt i trygge Norge, med splittelse, vold og dramatiske situasjoner – ikke ulikt hverdagen fra landet de flyktet fra.

- Dette gav dem en vekker i stormøtet, og dermed begynte de å se på hverandre på en ny måte. Det ble skapt en felles forståelse, et fellesskap ved tanken på det grusomme de alle har vært igjennom. De skjønte at de som gruppe måtte stå sammen, og at alle hadde et ansvar for hvordan de skulle leve i fremtiden.

- Så begynte en kvinnelig deltaker å gråte, hun viste følelser, og det synes jeg var bra. Brått ble det vist sympati for kvinnen av de andre motpartene i møtet. Hun fikk en klem. Og plutselig skifter stemningen fra totalt kaos til ro. Og de viste hverandre kjærlighet.

- Når tårene til kvinnen kom frem, og hun klarte å vise følelser, ble dette starten på en positiv dominoeffekt i stormøtet.

Hva tenker du dette skyldes?

- Mennesker påvirker hverandre, motiverer hverandre – på godt og vondt. Dette er det skrevet mye om i gruppepsykologi. Hvordan ulike mekanismer hemmer og fremmer samarbeid. I dette tilfelle ble det en voldsom positiv smitteeffekt, da de innså at de selv eide løsningen og at tårene til kvinnen som turte å vise følelser startet en positiv effekt i stormøtet. Følelser kan si mer enn ord.

Takk Sarmed, det var godt å høre. Vi forlater dette stormøtet og snakker litt mer generelt. For å oppnå gode resultater i en fastlåst sak eller konflikt, så har du kanskje en fremgangsmåte som du har erfart virker godt, og som faller deg naturlig?

- Som person er jeg fortrolig med å snakke, har stort sett alltid mye på hjertet og mye jeg har lyst til å dele med andre. Og av og til utålmodig i form av å se resultatet. Man skal jeg få ut det beste av andre, så handler mye om tålmodighet og lytting. Først handler det om å komme i posisjon. Gjerne så tidlig som mulig. Det er kjempeviktig. Skape tillit, og så begynne å lytte mest mulig etter hva som har skjedd, , hva de har tenkt og følt underveis – først stille litt ufarlige spørsmål, undre seg litt sammen med andre og kjenne på når jeg kan begynne å utfordre dem på det vanskelige, det sårbare. Tryggheten, refleksjonen over det som sies, nye spørsmål og til slutt en felles forståelse. Jeg tenker det er den beste måten sammen med andre å bli klok på en i forkant litt uløselig situasjon eller konflikt.

Hva tenker du om konfliktrådets metoder? Du har vært mekler og ungdomskoordinator, og kjenner organisasjonen svært godt. Kan du dra essensen av det viktigste du har lært der, og hva som er viktig?

- Igjen handler det om mye lytting. Mange som er i en konflikt er ikke i stand til å lytte, men venter bare på en mulighet til å spille inn egne argumenter. Tror de selv sitter på sannheten og fasitsvaret. Som tilrettelegger eller mekler må du ha de gode spørsmålene i ryggraden. Ikke akademiske eller juridiske spørsmål, men enkle spørsmål som handler om tanker og følelser kun de som svarer kjenner til. Lytting og gode spørsmål er nøkkelen til mye. Ikke bare lytte til de dominante, de som ønsker å snakke mest. Men skape en god balanse med respekt, slik at alle kommer til orde like mye.

- Så må du selv hele tiden si til deg selv at du er ikke en del av denne konflikten og at du ikke har noe eierskap til den. Dine følelser er irrelevant. Løsningen ligger hos de andre. De eier sin egen konflikt. Hvis de i etterkant sitter igjen med følelsen av at «dette klarte jeg å løse selv» har de også et ansvar for å vedlikeholde det gode resultatet.

Hva om det brenner som verst, eller saken er veldig alvorlig? Kan vi i konfliktrådet være litt redd for å gå inn i tøffe saker?

- Det får være opp til konfliktrådet og lovverket hva som faller innenfor samfunnsoppdraget, men jeg tenker at metoden kan forsøkes i de aller fleste saker og konflikter. Utgangspunktet er jo et samtykke fra de involverte parter, så allerede fra starten av er det gitt en form for aksept for at dette kan være verdt forsøket. Jeg tenker at samfunnet går potensielt glipp av noe, dersom det ikke gis en sjanse. Det er jo i tillegg et gratis tilbud, taushetsbelagt og egentlig lite å tape på å forsøke. Hvis vi er trygge på metoden, så vil vi erfare at det er svært få saker vi ikke bør ta i.

Men hvis en mekler eller tilrettelegger går inn i en sak, og kjenner litt på denne usikkerheten. Kan dette i så fall vises på holdningen vår, kroppsspråket og ha betydning for stemningen i møtet?

- Absolutt. Mennesker påvirker hverandre, og kan skape tillit og mistillit. Alt har en smitteeffekt, spesielt i møter der det sitter mange mennesker. Men jeg tenker at mye trygghet skapes under ett eller flere formøter med de som skal møte i konfliktrådet. Jeg tenker det er viktig å være bevisst sin egen væremåte. Tenke på hva som er gode relasjonsferdigheter, skape tillit, vise tillit, vise at en lytter, bryr seg og ønsker alles beste innenfor en god og trygg ramme.

Du er nå talentutvikler i Rosenborg. Ser du noen fellesnevnere fra din jobb i konfliktrådet og i din rolle i en idrettsklubb?

- Når det gjelder motivasjon, troen på gode løsninger og et felles mål ser jeg mye av det samme tankesettet. Det å lykkes med sine mål er også avhengig av en konstruktiv prosess, og at vi sammen har tro på at dette kan gå bra. Det sies at tro kan flytte fjell, men en felles drive mot et mulig mål er en viktig del av prosessen. I konfliktrådet legges grunnlaget for suksess i formøtene. Vi kan godt si at gode treningsøkter kan sammenlignes med gode formøter i konfliktrådet.

Se deler av intervjuet med Sarmed i videoen under👇