«Plutselig kom det en tryllekunstner»

Er det mulig å finne egnede saker i alle fengselsavdelinger? Kriminalomsorgen forvalter mange ulike soningsformer, fra samfunnsstraff, fotlenke/elektronisk kontroll, og ND (narkotikaprogram med domstolskontroll) i friomsorgen, til åpne fengsel med lavere sikkerhetskontroll, lukkede fengsel med høy sikkerhetskontroll og avdelinger med forvaringsdømte.

For å starte med den mest utfordrende gruppen domfelte gjennomførte jeg et intervju med seksjonsleder for en forvaringsavdeling, Trude Gulbrandsen ved Trondheim fengsel. Hva tenker hun om at gjenopprettende prosesser i konfliktrådet skal tilbys alle domfelte på alle stadier i straffegjennomføringen?

--------------------------------------------------------------------------------------------

Forvaringsdømte benevnes som farlige, tilregnelige lovbrytere som har begått svært alvorlige forbrytelser der vanlig fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet.

Trude forteller om en gruppe innsatte som har begått svært alvorlige handlinger, mange av dem dømt for seksuallovbrudd, og det er ikke enkelt å komme frem til en erkjennelse blant disse. Mange velger å skape sine egne historier og fortellinger da de skal leve med noen fryktelige handlinger begått mot flere mennesker, der de kanskje ikke har den rette form for forståelse og empati for ofrene. Vi har innsatte som har begått tosifrede voldtekter mot like mange ofre, og akkurat her vil konfliktrådet kanskje ha en bortimot umulig oppgave i en gjenopprettende prosess.

Hva med konflikter? De aller fleste skal jo en dag løslates og tilbakeføres samfunnet? Kjenner du til hvordan konfliktrådet jobber og bidrar i den sammenhengen, og kan det være noe å tenke på?

- Ja absolutt – og her må jeg fortelle om en fantastisk historie.

- Jeg jobbet en liten stund som flyktningskoordinator, og i den sammenheng opplevde jeg en del konflikter. I spesielt ett tilfelle var det en svært alvorlig pågående konflikt mellom et tjuetalls flyktninger fra Midtøsten. Dette var voksne mennesker som hadde fått tilbud om voksenopplæring. Av ukjente grunner oppstod det en splittelse i gruppen som eskalerte til alvorlige trusler og etter hvert grove voldsepisoder.

- En dag fikk jeg Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på døren på grunn av flere alvorlige anmeldelser. Situasjonen eskalerte videre og jeg ble oppringt og fortalt at det var full slåsskamp på skolen. Neste dag var en av de voksne elevene rundjult av en annen gruppe på vei fra skolen. Episodene ble hyppigere, og konfliktene om mulig enda mer alvorlige. Det var en utfordrende situasjon både på grunn av kultur, språk og mulighet for å finne løsninger.

- Så fikk jeg tips om å kontakte konfliktrådet. Jeg beskrev situasjonen, sendte en henvendelse og ble ganske raskt kontaktet ev en mekler. Vi hadde et møte der jeg orienterte han om problemstillingen, hvem som var involvert og berørt, og sammen laget vi en strategi. Vi kalte inn til formøter med de involverte, og bestemte oss for å avholde et stormøte* med alle berørte, også ansatte ved skolen og en tolk.

(*Et stormøte er et møte der alle deltakere sitter i en stor sirkel, uten bord og der en eller to tilretteleggere styrer dialogen mellom partene.)

- Stormøtet startet helt forferdelig, med roping, høylytt utskjelling – alt på arabisk – og jeg tenkte umiddelbart at dette var en dårlig løsning. Men så begynte mekleren å snakke, på arabisk, og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig hang partene rundt halsen på hverandre og gråt. Jeg vekslet blikk med de ansatte på skolen som åpenbart tenkte «hva i all verden skjedde her??» Og plutselig var alt over. Konflikten endte brått, alt stoppet opp. Det var som om jeg var vitne til en katastrofe, men plutselig kom det en «tryllekunstner».  Vi stod bare og måpte. Hva han sa og hvordan han fikk det til har jeg ikke helt oversikt på – men du verden så effektivt dette var.

- Så tilbake til spørsmålet ditt; ja – selvsagt - her kan konfliktrådet bidra med mye. De aller fleste forvaringsdømte har foreldre, slektninger, familier og nettverk som de sliter med – nettopp for at de har begått såpass grove handlinger. Ikke alle vil ha noe med de forvaringsdømte å gjøre. Også deres egne barn, eller at mor nekter dem kontakt med barn. Skal kriminalomsorgen lykkes med en tilbakeføring må de domfelte ha noe å komme tilbake til. Noen som bekrefter dem, på en positiv måte. Dette vil kanskje motvirke nye lovbrudd, enn i motsatt fall – at alle fordømmer dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre.

- Så her kan vi sammen med konfliktrådet gjøre en viktig og god forebyggende innsats.

Takk for samtalen. Dette var nyttig informasjon for oss i Konfliktrådet.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Intervjuer Ketil Leth-Olsen ble nysgjerrig på hvilken «tryllekunstner» Konfliktrådet hadde sendt i denne saken, og etter litt sporing fikk jeg kontakt med vedkommende; Sarmed Saify.

Ketil: Hei, Sarmed – jeg har fått mye skryt av deg i en sak du var involvert i, der du ble omtalt som en «Tryllekunstner» - og dette må jeg få vite litt mere om. Er det greit om vi tar et intervju i neste uke?

Sarmed: Hei, Ketil. Takk for sist. Ja det må jo gå bra. Neste fredag kl. 13:30?

Fortsettelse følger i neste uke - med tidligere mekler og ungdomskoordinator, nå spillerutvikler i Rosenborg Ballklubb – Sarmed Saify.