Konfliktrådet i Thorbjørn Egners ånd

Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil

Forskjellen mellom Kardemommeloven og konfliktrådsloven er at sistnevnte har noen flere paragrafer. Ser vi på politimester Bastians rolle i Kardemomme by, er  han både politi, aktor, forsvarer, jury, dommer, fengselsvesen og benådningsinstans.

Det slipper heldigvis våre meglere, selv om det kan være fristende å innta flere roller.

Meglere i nabokonflikter kan neppe ha unngått å få en tante Sofie i et meglingsmøte:

Hvis bare alle var som jeg, så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg, å langt i langt i fra. Huff.

Tante Sofie har huffet seg i årevis - over en gal verden og personer i nabolaget. Huffingen er greit, men det må ikke bare bli med det. Her kommer Konfliktrådet inn.

Vi lar henne huffe seg direkte overfor den eller dem det gjelder, og hun far tilbakemeldinger på huffingen sin.

"Gjort er gjort og spist er spist" er et kjent uttrykk fra Hakkebakkeskogen, og fungerer som unnskyldning for egne og andres feiltrinn. Ved dårlig samvittighet kan det bli litt for lettvint å lire det av seg, men i forhandlinger har vi ofte ikke annet valg enn at partene legger ugjerninger og hevnlysten bak seg. Vi må imidlertid ikke stoppe der, men se framover.

Uttrykket "Heretter skal alle dyrene være venner" bringer tanken hen på hvordan partene skal forholde seg til hverandre i fremtiden. Men pass på slik at ikke Bamsefars uttalelse blir en domsavsigelse, men at den inngår i en konfliktrådsavtale hvor partene har kommet fram til en gjensidig forståelse.

Prosessen i meglingen

Hvor finner vi så den hos Egner? Jo, i all vaskingen. Hovedtemaet i boka om Kardemomme by er hvordan røverne uskadeliggjøres og forvandles til aktverdige borgere av byen. Og liksom prosessen i meglingen blir vaskingen et renselses- og gjenfødelsesritual.

Det er folk utenfra, altså ikke de som er blitt frarøvet noe, som har meglerrollen. Fru Bastian får dem til å vaske seg uten å bruke tante-Sofie--terror. Derimot gjør hun grundig forarbeid ved å servere kaffe og frokost og hun setter markblomster på bordet. Rammen rundt et meglingsmøte er viktig. Røverne føler seg sett av fru Bastian. Selv om Kasper egentlig synes at vasking er noe tull, så gjør han det likevel. Megler nr. 2 - barbermester Sørensen, er med på renselsesprosessen. Han klipper og barberer dem og klarinetten hans er like viktig som saks og kam. Røverne går fra å være røvere til igjen å bli musikanter. Torbjørn Egner viser oss at kriminelle ofte ikke er stort annerledes enn deg og meg. Det opplever vi på meglingsmøter. Vi må se noe annet i en forbryter enn en forbryter. Egner lar lovovertrederne bli aksepterte medlemmer av samfunnet så snart de erkjenner å ha gjort noe galt.

I Hakkebakkeskogen møter vi Klatremus. Han er en småkriminell boms. En dag stjeler han nøtter hos Ekorn-Jensen. Da han blir oppdaget - og for å komme seg ut av en pinlig situasjon - tilbyr han seg å sitte barnevakt for ekornbarna. I realiteten inngår Klatremus en arbeidsavtale, slik en del meglinger ender med.

Egner bruker humoren til å vise at småkriminelle personer egentlig er svært menneskelige. Den gang han skrev bøkene kunne folk få lange fengselsstraffer for mindre lovbrudd og sjansen for å bli utstøtt av det sosiale fellesskap var stor. Kriminalpolitisk sett lå Egner ca. 40 år forut for den norske kriminalpolitikken.

Egners menneskesyn med vekt på ubrukte ressurser, bør vi også ha med oss.

Et spørsmål står igjen. Etter å ha sett Egners holdning til småkriminalitet og lovbrudd samt hva han har betydd for oppvoksende generasjoner - er det betimelig å spørre om hvem som egentlig er Konfliktrådets "far" - professor Nils Christie eller Thorbjørn Egner?