Norsk (bokmål)
English
Norsk (nynorsk)
Lulesamisk
Sammen med justis- og beredskapsministeren, barne- og familieministeren, kriminalomsorgen, politikere, ledere i store offentlige virksomheter og forskere har konfliktrådet deltatt i viktige diskusjoner om hvordan forebygge rus og kriminalitet blant ungdom, hindre utenforskap, og – hvis det har gått galt – hjelpe dem tilbake til et liv uten kriminalitet.
– Ungdomskriminalitet og utenforskap er stadig aktuelt, og flere av våre samarbeidspartnere hadde satt sammen kjempegode sesjoner. Konfliktrådet er helt klart en viktig aktør og våre erfaringer verdsettes i stor grad, sier direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg.
Når vi vet hva som virker, hvorfor gjør vi noe helt annet?
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, NAV Agder, Demokratiprosjektet Blanke Ark og Kristiansand kommune inviterte Konfliktrådets direktør Christine Wilberg til sitt arrangement Unge utenfor jobb og skole – Vi vet hva som virker, så hvorfor gjør vi som samfunn noe helt annet?
Premisset for diskusjonen var det store antallet unge som står utenfor arbeid og utdanning, og hvorfor mange opplever at deres stemmer ikke blir hørt.
– For unge handler inkludering ofte om noe så enkelt, men samtidig så krevende, som å oppleve at noen ser dem, tror på dem og forventer at de kan lykkes. Når vi klarer å skape slike fellesskap, forebygger vi både utenforskap og kriminalitet, sa Christine Wilberg.
De kommunene som lykkes best i å forebygge utenforskap og kriminalitet er ikke nødvendigvis de som har flest tiltak. De som lykkes, klarer ofte å samle aktørene rundt et felles ansvar og har tjenester som samarbeider så godt at ungdom ikke blir sendt fra dør til dør når de trenger hjelp.
– For ungdom som allerede har begått lovbrudd er det gjerne de samme faktorene som forebygger utenforskap generelt som må på plass: tilhørighet, stabile relasjoner, medvirkning og koordinert oppfølging over tid, sa Wilberg.
Men utenforskap og kriminalitet kommer sjelden plutselig. Ofte har flere tjenester sett signalene underveis, men ingen har hatt hele bildet.
– En utfordring er helt klart at hjelpeinstansene er organisert i sektorer, mens ungdommens utfordringer går på tvers av sektorene, mente Wilberg.
Vi har mange gode tjenester, men samordningen av tjenestene er for dårlig
Konfliktrådsleder i Oslo, Katinka Hartmann, var også invitert til å lufte sine refleksjoner i Menneskerettighetsteltet, der utgangspunktet var rapporten Tjenestetilbudet for barn og unge som skader andre (Helsedirektoratet og Proba samfunnsanalyse). Rapporten avdekker blant annet at mange barn og unge som utøver vold eller annen skadelig adferd selv er utsatt for vold og svikt, og ikke får helhetlig og samordnet hjelp.
– Dette kjenner vi oss veldig godt igjen i, begynte hun.
Så fortalte hun historien om «Jonas».
«Jonas» (17 år) var dømt for vold og gjennomførte ungdomsstraff i Konfliktrådet. Lenge gikk det veldig bra og han fulgte opp planen sin.
Så en dag ble det stille. Ingen fikk tak i Jonas. Etter en uke tok han kontakt. Moren, som han bodde sammen med, alene, hadde forsøkt å ta livet sitt. Han var for mye for henne og hun orket ikke mer. Det var heller ikke det første selvmordsforsøket hennes.
Men det var første gang ungdomskoordinatoren hørte om dette. Jonas fryktet både for moren og for at han nå måtte i fengsel.
– Mange hadde vært bekymret for Jonas under oppveksten, men ingen så hele bildet. Ingen hadde tatt et overordnet ansvar for å samordne tiltakene rundt han før det var for sent.
– Rapporten peker på at vi har mange gode tjenester, men at samordningen av disse er for dårlig. Det hører vi ofte fra ungdommene «våre», sa Hartmann.
Men vi må også snakke om alt som virker.
– Det gjøres veldig mye bra forebyggende arbeid – ikke minst i Oslo! Vi må ikke kutte tiltak som virker, advarte Hartmann.
Hartmann tror ikke at det er for sent selv om man kommer sent inn.
– I Konfliktrådet ser vi stadig eksempler på ungdom som får til positiv endring når de får klare rammer og tverrfaglig, individuelt tilpasset oppfølging – og deres stemme blir hørt.
Skal vi forebygge kriminalitet må hjelpetjenestene tidlig på banen
I Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) sitt arrangement ble søkelyset rettet mot avstanden mellom kunnskap og praksis i møte med utsatte barn og unge. Arrangementet var helt fullt.
Leder i Konfliktrådet Agder, Edmund Tezare Birkedal, la vekt på at tidlig innsats står helt sentralt.
– Vi ser igjen og igjen at for ungdommene som kommer til oss burde tiltak vært satt inn mye tidligere. Og vi må finne de riktige tiltakene som er tilpasset hver enkelt ungdom, lytte på hva de sier, og la de være med på beslutningene som tas, sa Birkedal.
Gode møter med Konfliktrådet
Gjennom hele uken hadde Konfliktrådet stand i Arendal sentrum. Mange blide og imøtekommende ansatte delte ut giflar og snakket med publikum. Folk spør om alt fra ungdomskriminalitet til nabokonflikter.
– Det er kjempefint å være synlige og tilgjengelige i Arendal. Det gir oss en fin mulighet til å fortelle om arbeidet vårt og tjenestene vi tilbyr, sier Christine Wilberg.
