Gjenopprettende prosess

Metoden «Restorative Justice» som på norsk er oversatt til «Gjenopprettende prosess», benyttes for å håndtere konflikter og uenigheter – og har som mål å rette opp mest mulig av den skaden som har skjedd.

Deltakelse i gjenopprettende møter bygger på frivillighet. I møtet forteller alle hva som har skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan bli gjort for å reparere «skaden» og få en bedre framtid. Det kan være flere deltakere i møtet.

I straffesaker har møtet mellom lovbryter og fornærmede, et mål om at lovbryteren skal stimuleres til å forstå konsekvensen av den kriminelle handlingen og bli oppmuntret til å ta ansvar. Den som har vært utsatt for handlingen kan gjennom møtet få bearbeidet det som har skjedd, få stilt de spørsmål de trenger svar på, redusert angsten og også være med å påvirke avtalen.

Mens tradisjonell strafferett spør hvilken lov som er brutt, hvem som har brutt loven og hvilken straffereaksjon de skal ha, vil konfliktrådet gjennom metoden gjenopprettende prosess spørre hvem eller hva som er skadet, hva er deres behov og hvem kan dekke de behovene. Metoden er bruk av dialog og tilrettelagte spørsmål. Mekleren har ansvaret for å legge til rette for en god dialog.

Gjenopprettende prosess har røtter tilbake til flere tidligere kulturer og småsamfunn. Allerede i 1976 ble det første gang introduser i Norge av professor Nils Christie. Dagens form bygger i stor grad på tradisjoner som er funnet i maorikulturen på New Zealand.

Les artikkelen "Konflikt som eiendom" av professor dr. Philos Nils Christie (pdf)

I denne kulturen snakker de ikke om lovbrudd, men om uakseptable handlinger og det blir fokusert på inkludering gjennom gjenoppretting. Gjenopprettende prosess blir i dag praktisert i Canada, USA, Australia og deler av Europa.