Hva er ungdomsstraff og ungdomsoppfølging?

Målgruppen for ungdomsoppfølging er ungdom mellom 15-18 år (på gjerningstidspunktet) som har begått ett eller flere lovbrudd, og hvor det vurderes at tverrfaglig oppfølging vil kunne forhindre ny kriminalitet. Ungdomsoppfølging ilegges av påtalemyndigheten, og ungdommen og vergene må samtykke til reaksjonen. Gjennomføringstiden er fra 120 dager til ett år. 

Målgruppen for ungdomsstraff er ungdom mellom 15-18 år (på gjerningstidspunktet) som har begått lovbrudd som tilsier at saken må sendes til domstolen. Ungdommen må være egnet for reaksjonen og kunne gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging. Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging og er en egen straffart. Ungdomsstraff idømmes av domstolen. Gjennomføringstiden kan være mellom 120 dager og tre år. 

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging inneholder to hovedelementer:

Gjenopprettende prosess
Gjenopprettende prosess og relasjonsbygging er en sentral del av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og skal gjennomsyre hele straffegjennomføringen, jf. konfliktrådsloven § 22 og § 24 a.  

Gjenopprettende prosess kan handle om å gjennomføre et gjenopprettende møte med den som er fornærmet i saken, hvis fornærmede vil. Her kan ungdommen og fornærmede få snakke sammen på en trygg måte om det som skjedde, hvilke konsekvenser det har hatt og hva som er viktig for partene framover. Å gjenopprette handler også om at ungdommen får anledning til å ta ansvar og reparere den skade og urett som er gjort så godt det lar seg gjøre overfor fornærmede og andre som er direkte berørt av lovbruddet.  

Det kan også være aktuelt at ungdommen gjennomfører gjenopprettende møte med andre som er berørt av lovbruddet eller med andre personer som ungdommen har en utfordrende relasjon til, eksempelvis foreldre.  

Mange ungdom som får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging har brutte eller vanskelige relasjoner. Gode, robuste relasjoner kan fungere beskyttende ved at det blir lettere å holde seg borte fra risikosituasjoner og unngå kriminalitet. Trygge voksenrelasjoner, eller andre positive relasjoner som kan være der for ungdommen når straffen er ferdig, kan også bidra til at ungdommen reintegreres i samfunnet. Å etablere og gjenopprette positive relasjoner er derfor sentrale elementer i ungdomsreaksjonene. 

Tett oppfølging av ungdommen
Ungdommen forplikter seg til å følge opp tiltak i en individuelt utformet ungdomsplan. Planen tilpasses den aktuelle ungdommen og kan inneholde tiltak som f.eks. skole eller annet dagtilbud, ulike typer behandlingstilbud (eks. sinnemestringskurs, rusbehandling og ruskontroll), kriminalitetsforebyggende samtaler med politiet eller friomsorgen, tiltak i regi av barnevernet, fritidsaktiviteter, innetider eller andre tiltak ut fra ungdommens behov. Det er også ønskelig å involvere frivillig sektor og privat nettverk. 

Ungdommen følges opp av et oppfølgingsteam som har ansvaret for de ulike tiltakene i planen. Ved ungdomsstraff er representanter fra kriminalomsorgen og politiet obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet. Oppfølgingsteamet møtes jevnlig gjennom hele straffegjennomføringsperioden, og skal føre kontroll og hjelpe ungdommen til å mestre tiltakene i planen. 

Konfliktrådet har ikke egne tiltak ut over gjenopprettende prosess, men det er konfliktrådet ved en ungdomskoordinator (UK) som har det overordnede ansvaret for straffegjennomføringen og som koordinerer oppfølgingen av ungdommen. 

Straffegjennomføringen igangsettes ved ungdomsplanen fastsettes i et ungdomsplanmøte. Ungdommen har rett til advokatbistand i ungdomsplanmøtet. Der retten har fastsatt særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd, løper gjennomføringstiden fra det tidspunktet retten fastsetter.

I tillegg til vilkårene i ungdomsplanen, inneholder konfliktrådsloven § 27 generelle pålegg som gjelder for alle som gjennomfører ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, eksempelvis forbud mot å dra til utlandet uten tillatelse. Det er videre et grunnvilkår at ungdommen ikke skal begå nye straffbare handlinger.