Norsk (bokmål)
English
Norsk (nynorsk)
Lulesamisk
Nå, mange år senere, ser hun på det å være en mekler som en tilrettelegger som parter kan bruke slik at de kan møtes for å snakke sammen. En mekler er upartisk, og styrer samtalen med sine verktøy fra fortid, nåtid og til fremtid. Er vi heldige blir situasjonen gjenopprettet, og partene kan gå videre, forteller hun.
– Hva synes du er det mest givende ved meklerrollen?
– Å se at et møte mellom parter ansikt til ansikt, er alfa og omega, og at de rette spørsmålene bringer partene fremover, og mot mulig løsning – den endringen som ofte skjer under meklingsmøter fasinerer meg fremdeles, etter 15 år som mekler i konfliktrådet.
– Og det mest utfordrende?
– Noen ganger kan være utfordrende å holde sine egne følelser i sjakk. Gode forsamtaler kan lette litt på følelsene, og i tunge og vanskelige saker er det også godt å ha en medmekler å støtte seg på. Og noen ganger er det greit med en liten time out.
– En sak jeg husker spesielt godt er en voldssak med påfølgende rykter og sladder. Partene fikk en veldig god samtale, og det kom frem mye annet i møtet. Mange følelser, både sinne, og frustrasjon, men også gode følelser. Parten ble enige om hva som måtte til for at situasjonen skulle bli gjenopprettet. Etter møtet utrykte den parten som følte seg utrygg og redd før møtet, at hun nå var trygg, og ga den andre parten en lang og god klem!
Det finnes det ca. 550 konfliktrådsmeklere i Norge. Meklervervet er knyttet til den kommunen mekleren bor i. Det kreves ingen formell utdannelse, ved utvelgelse blir det lagt vekt på personlige egenskaper. Å være mekler er et lønnet verv, der du oppnevnes for fire år om gangen. Er du interessert, så send en åpen søknad (skjema finner du under ditt lokale konfliktråd) eller følg med når ledige verv blir utlyst i din kommune.
