Å gjenopprette eller bryte kontakten med familien?

I 2022 mottok konfliktrådene 557 saker i kategorien «familiekonflikter». Familiekonflikter omfatter en rekke ulike problemstillinger i familiære relasjoner, som arveoppgjør, økonomi, skilsmisse, fordeling av barn ved brudd, søskenkrangler og mer.

I konfliktrådet er dialog stikkordet. Vi bruker dialogen slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. Kanskje er det noe man sliter med å få satt ord på – som det savnes å snakke om i familien. Konfliktrådets meklere er hverken terapeuter eller dommere, og skal kun hjelpe partene til selv å finne løsninger.

- Jeg tenker at konfliktrådet i saker som omhandler familiekonflikter åpner dører hvor familier som har sluttet å lytte til hverandre, begynner å lytte – ved hjelp av en upartisk mekler for møtet, sier konfliktrådsleder i Agder, Helge Bie Riber.

En av disse upartiske meklerne heter Kirsti Heidinger, som har gjennomført mange dialoger og møter mellom mennesker som er i en eller annen type familiekonflikt.

- Jeg tenker at konfliktrådet er et godt egnet sted for å forsøke å løse familiekonflikter, fordi min rolle som mekler er at jeg skal være upartisk og lede møtet. Jeg skal ikke være der for bare den ene eller den andre, men spørre begge parter om hvordan de ønsker å ha det fremover, og hva de mener skal til for å lykkes, forteller hun.

Kirsti husker spesielt godt en sak der en voksen sønn ønsket å gjenoppta kontakten med sin mor. De hadde ikke pratet sammen eller hatt kontakt på flere år.

- Da de fikk mulighet til å fortelle sin historie om konflikten, uten å bli avbrutt, kom det under samtalen avklaring av misforståelser, og overraskende konstruktive forslag til løsning på problemet, som førte til en avtale mellom mor og sønn.

Den erfarne mekleren tenker at familiekonflikter passer godt inn i konfliktrådet, og er et godt alternativ til, eller tillegg til, andre hjelpere.

- Jeg ledet et møte der mor og far ikke kunne bli enige om hvordan de skulle tolke samværsavtalen rundt sitt barn. I etterkant av møtet sa begge to at konfliktrådet hadde hjulpet dem. Det å bli ledet i en dialog, få sagt sine behov, bekymringer og forventninger, det at den andre måtte lytte og at meklerne hjalp dem videre i en prosess, var nyttig for akkurat disse foreldrene.

Kirsti peker på faktoren hun selv mener er viktig for at konfliktrådet lykkes i sakene med familiekonflikter: vi er opptatte av dialogen. Fokuset ligger ikke på rett og galt, eller paragrafer og lover.

Mekler Sigmund Nilsen har i likhet med sin kollega meklet i flere familiekonflikter. Han husker spesielt en sak, som han beskriver slik:

- I enkelte romaner kan leses, luften dirret, eller spenningen lå i luften En slik beskrivelse synes nærliggende da mor og sønn møttes i Konfliktrådet, etter ikke å ha sett hverandre på 20 år.

Forsamtalene næret ikke så mye håp til forsoning, da partene beskrev hverandre. Mor var fremdeles bitter på sønnen, som var enebarn og hadde forlatt henne. Det var allikevel hun som tok initiativet og kontaktet Konfliktrådet for å avtale et møte med sin sønn.

Sønnen som den gang var 20 år, var sint på sin mors valg etter faren brått døde. Den lille familien drev et lite gårdsbruk sammen på tradisjonelt vis. En stund etter farens bortgang, valgte mor en ny samboer. Det viste seg etter en tid, at morens samboer og sønnen slet hverandre ut. De kunne ikke fortsette og ha det slik.

Sønnen ga moren et ultimatum: Enten måtte samboeren flytte ut eller så ville han flytte. Moren valgte samboeren og sønnen flyttet ut. Siden hadde de ikke snakket sammen.

Mor ankom meklingsmøtet først. Vi var to meklere og småpratet litt mens vi ventet på at den andre part skulle ankomme.

Litt plutselig gikk døra opp. I døråpningen sto sønnen. Han kikket på sin mor. Moren hadde reist seg, og det må ha vært ca. 5 meter mellom dem. Hun kikket på sønnen, blikkene møttes, sønnen slo ut armene, og nesten som et trylleslag var hun borte hos sønnen og de omfavnet hverandre i en god klem.

Det var akkurat da luften dirret. De var helt tause inntil moren utbrøt: “Jeg har tenkt på deg hver eneste dag i disse 20 årene”.

Så var det en liten pause igjen. Da sa sønnen: ”Jeg har savnet deg hver dag jeg også”.

Jeg kjente på den berømmelige «klumpen i halsen» og kikket bort på min medmekler.

Tårene trillet ned på kinnet hennes.

Jeg er ikke sikker på hva jeg hørte da mor og sønn forsvant ut døren, men det er mulig han sa: “Vil du være med å hilse på kona og barna mine, de sitter i bilen utenfor”.

Han ringte meg dagen derpå og beklaget at han hadde forlatt møtet så brått.

Konfliktrådet har flere gode historier å se tilbake på om familier som gjennom mekling har fått en enklere hverdag, nøstet opp i en knute eller landet en nødvendig avtale. Så ja - noe KAN gjøres for å endre utfallet. Det er kanskje verdt et forsøk?