- I begynnelsen av praksisen var jeg usikker, og kjente på en liten frykt for at jeg ikke kjente noe til hva konfliktrådet gjør, husker Cathrine.
Den 39 år gamle studenten ved Norges arktiske universitet i Alta, gikk i januar ut i en fire måneders lang praksisperiode – i en etat hun ikke var skråsikker på hvordan fungerer. Hun fikk fort erfare at det er mye å gjøre, og mange forskjellige arbeidsoppgaver:
- I starten var jeg mest observatør, men jeg fikk fort prøve meg på mange ulike oppgaver. Jeg har registrert meklingssaker i det interne systemet, og sendt dem ut til meklerne. Jeg har skrevet referater, og fått følge to ungdomsoppfølginger sammen med veilederen min. Etter hvert har jeg gjort det meste som rådgiverne har som arbeidsoppgaver, forteller Cathrine.
Hun har gjennom praksisperioden fått være med på hverdagen i Finnmarkskontoret, med meklingssaker, interne møter og besøk både til barnevernstjenesten og politiet.
Tanker om arbeidet i konfliktrådene
Nå som det har gått noen måneder av praksisoppholdet, har du gjort deg opp noen tanker om jobben som gjøres i konfliktrådet?
- Konfliktrådet gjør en veldig viktig jobb som betyr masse for de involverte partene, mener hun.
Videre forteller hun hvordan praksisen har fått henne til å tenke over mulighetene ungdom får ved å gå gjennom en ungdomsoppfølging:
- Jeg tenker spesielt på hvordan de får et team og en koordinator som jobber tett mot dem. Man kan se at de har et oppfølgingsbehov og trenger denne tette oppfølgingen. Og kanskje hvis noen av ungdommene hadde fått denne hjelpen tidligere – så hadde de ikke gjort lovbrudd, tenker Cathrine.
Hun har både fått se og oppleve at metoden som blir brukt i meklingsmøter fungerer veldig bra:
- Det skaper en endringsprosess hos partene som gjør at konflikten demper seg eller løses helt. Det at mekler legger til rette for et trygt og godt møte gjør at partene kan snakke åpent, og i tillegg må lytte til den andre parten. Det er nok det som gjør meklingsmøtet til en suksessfaktor, mener Cathrine.
Det store spørsmålet
Det er tydelig at praksisoppholdet har gitt positive inntrykk hos sosionomstudenten. Men et stort spørsmål gjenstår: vil hun anbefale praksis i konfliktrådet til andre?
- Ja, så absolutt! Jeg kommer til å anbefale det for andre studenter.
Hun oppfordrer også ansatte i konfliktrådet til å melde seg som praksisveiledere. Ved å gjøre dette vil man få kurs og oppfølging fra universitetet – i tillegg til at man får en student som er nysgjerrig på hva jobben i konfliktrådet er, forteller Cathrine.
Ved å ta inn praksisstudenter vil man ikke bare hjelpe dem, man vil også selv dra nytte av dette som arbeidsplass. Cathrine forklarer:
- Jeg tenker at det kan være bra for praksisplassen å tenke over hvorfor arbeidsoppgavene gjøres på akkurat den måten, når studenten spør «hvorfor gjøre dere det slik?»
Vi vet hvertfall godt hvorfor vi ønsker å ha praksisstudenter hos oss. Takk Cathrine, for innsikten du gir oss med et nytt blikk og gode betraktninger.
Vi setter stor pris på å ha studenter på besøk hos oss, og ved ledig kapasitet vil vi gjerne tilby praksisplasser.
Ta gjerne kontakt med et av våre 12 kontor dersom du er interessert. Oversikten over disse finner du her.