«Dette vil jeg gjøre!»

Sigurborg er utdannet sykepleier, og har jobbet med helse og arbeidsmiljø mye av livet. Det var i forbindelse med en videreutdanning hun satt som observatør på et stormøte – og fikk tanken om at dette var noe hun ville drive med selv.

- Saken handlet om unge gutter som hadde oppfordret en ung jente til å kle av seg foran pc-kamera. Jeg ble så imponert over meklerne, hvordan de gikk frem i kontakt med ungdommene, og ikke minst av forvandlingen i guttenes atferd i løpet av prosessen, forteller Sigurborg.

Det fineste som mekler

Noe av det fineste hun opplever som mekler er å se når folk føler seg trygge i meklingsrommet, og har tillit nok til å fortelle om personlige og vanskelige forhold. Selv om ikke prosessen fører til en løsning, kan det være en god opplevelse, erfarer hun. Men hun må innrømme: selvfølgelig føles det ekstra givende når saker løser seg, og parter som ikke så på hverandre i begynnelsen, tar hverandre i hånden og smiler. Når en praktisk talt kan se at en byrde er tatt fra deres skuldre.

Hva er det mest utfordrende ved meklervervet da?

Sigurborg peker på tid:

- Jeg er opptatt av å bruke tilstrekkelig med tid, slik at jeg får nok informasjon og overblikk over saken og det partene har behov for. Det kan være utfordrende og ta tid – derfor må vi som meklere være tålmodige, sier hun.

Hun peker også på maktbalansen mellom partene som en mulig utfordring, hvor det kan være vanskelig som mekler å være tilstrekkelig oppmerksom på ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Ønsket er jo å kunne ivareta alle involverte på best mulig måte.

Hvordan ville du beskrevet meklervervet for andre?

- Som en slags fødselshjelp! Ved å gjøre partene trygge lirker vi det til slik at de klarer å snakke om viktige ting med folk de har noe utestående med. Det kan være veldig vanskelig, forteller Sigurborg.

Hun forklarer videre at et grunnelement er at man må være god til å lytte – og også mestre kunsten å lytte mellom linjene. Mekleren må være tilstrekkelig nysgjerrig og vise oppriktig interesse for partenes ståsted og ønskemål.

- Resultatet blir ikke alltid det partene håpet på, men det må være godt nok til at byrden blir litt lettere eller problemet mindre, om ikke helt borte! Sier Sigurborg.

Kan du huske en sak du opplevde som ekstra givende?

Sigurborg har en sak friskt i minnet – hvor hun igjen fikk kjenne på den givende følelsen som fikk henne til å starte i vervet:

- Saken handlet om negativ omtale og rykter i en mindre bygd. Underveis i møtet merket jeg at uroen og bekymringen la seg, partene begynte å snakke sammen og tok selv aktivt initiativ til å finne løsninger. Til slutt, da avtalen var skrevet, hang de sammen over mobilen for å legge ut en felles melding på sosiale medier: en melding som hadde til hensikt å avlive ryktene, minnes hun.

Hun husker også en sak som ikke gikk fullt så bra:

- Kort fortalt: det var fordi jeg ikke hadde undersøkt godt nok i forkant. Det lærte jeg mye av!

Vi lærer så lenge vi lever, og det er tydelig at Sigurborg gjør en god rolle som mekler. Takk for praten!