En endringsarbeider tett på unge lovbrytere

–Å få en ungdom til å slutte med kriminalitet krever mye samarbeid og mye oppbakking. Det viktigste i kontakten med ungdommen er å nå fram til dem, være tilstede og faktisk høre hva de sier.

Ellen Oliver har vært ungdomskoordinator (UK) i Konfliktrådet i Vestfold i ca tre år, og var mekler i to år før dette. Hun har bakgrunn fra Universitetet med videreutdanning innen rus og tverrfaglig samarbeid. Hennes arbeidserfaring er innen rus/LAR, psykisk helse, undervisning, Pro-senteret og som tilbakeføringskoordinator i Kriminalomsorgen.  Straffereaksjonene hun nå har ansvaret for å følge opp, mener hun gir en tydelighet i arbeidet med ungdommen.- Dette har ofte vært en mangelvare i jobbing med denne gruppa. Dessuten gjør det at for ungdommene under straffegjennomføring er det enklere å få til et forpliktende samarbeid rundt den enkelte. I gjennomføringstida har jeg kontakt med ungdommen med varierende hyppighet. Noen har et bra nettverk rundt seg, mens for andre er det nødvendig å være mer tilgjengelig, sier Oliver.

Dette er tredelte reaksjoner som innebærer:
- et møte med den de har utsatt for lovbruddet
- utarbeidelse av en ungdomsplan sammen med oppfølgingsteamet rundt den enkelte ungdommen
- månedlige møter med teamet for oppfølging av de enkelte tiltakene i planen

Ellen Oliver klar på at arbeidet kan være tidkrevende.

- Det tar tid å etablere et godt oppfølgingsteam rundt hver ungdom. Vergene kan ha forskjellig perspektiv, noen er benektende, noen støttende og andre er usikre på sin rolle. I samarbeid med ungdommen prøver å finne gode voksenmodeller som kan bidra til endring og dermed forebygge ny kriminalitet. I innledningsfasen er Friomsorgen vår viktigste samarbeidspartner.

Noen hevder at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er milde reaksjoner?

- Det å bli sett og sjekket av noen som hele tida kikker deg over skuldra, er tøft for de fleste. Ungdommen vi møter har ofte blokkerte følelser, de kan feiltolke omgivelsene, har dårlig selvbilde og liten tro på framtida. Ungdommen må jobbe med seg sjøl og prøve seg med nye ferdigheter. Ungdomsplanen omhandler ofte 24/7 og rammer inn ungdommens hverdag på en måte mange ikke er vant til, framhever Oliver som medgir at motivasjonen for ungdommene kan variere.

-De som overhodet ikke er motivert, blir luket ut av politi og påtalemyndigheten. Det er viktig å ha en god prosess i forkant, både når det gjelder innhenting av samtykke og drøfting i koordineringsgruppa (KOG).  Endring av holdninger og atferd er tidkrevende og ofte kan det ta kan en lang stund før vi ser endring hos ungdommen. Jeg har erfart at ikke all hjelp hjelper, noen ganger koster det for mye for ungdommen å ta de riktige valgene, understreker ungdomskoordinatoren.

-Hva er din reaksjon når du må melde brudd og kanskje «sende» ungdom i fengsel?

- Det er ikke jeg som sender ungdom i fengsel, jeg representerer en mulighet til å velge noe annet, hvis de våger det. Det kan være krevende for ungdommen og det er ikke alle som klarer å overholde tiltakene i ungdomsplanen, eller de begår ny kriminalitet, sier ungdomskoordinatoren

De begrensende tiltakene i ungdomsplanen kan for eksempel være at ungdommen skal overholde et dagtilbud som skole eller arbeid, overholde innetider, avholde seg fra bruk av alkohol og andre rusmidler og man kan ikke reise til utlandet

Hva er det mest positive med jobben som ungdomskoordinator?

- Når vi får det til å virke, både i motivasjonsarbeidet og i gjennomføringsfasen i oppfølgingsteamet. Det er viktig å finne de viktige og riktige personene i teamet rundt hver enkelt ungdom. Min jobb er å finne dem, engasjere dem og sjekke at de gjør det de skal, sier Ellen Oliver som legger til at det er givende å være med på å videreutvikle innholdet i de forholdsvis ferske straffereaksjonene.

-  Dessuten gir det å være mekler et godt grunnlag med nærhet til de gjenopprettende prosessene som er kjernen i Konfliktrådets arbeid. Disse prosessene gjennomsyrer på mange måter hele reaksjonen, og det kan gjelde i forhold til offer, foreldre, skole og annet offentlig eller privat nettverk. Det handler om tillit, selvfølelse og muligheter, framhever Oliver.

Hva gir deg energi i en hektisk arbeidshverdag?

- Det er først og fremst når samarbeidspartene leverer og det «svinger» i det gjenopprettende arbeidet med ungdommen. Og selvsagt når vi får gode tilbakemeldinger fra ungdommene. I fjor fikk jeg et «julekort» på SMS fra en ungdom som vi hadde hatt mange fighter med: «Hvis jeg ikke hadde fått den hjelpen ville jeg aldri vært der jeg er nå.»

-Jeg ser på hver ungdom som et godt prosjekt, for alle vi er i kontakt med fortjener denne muligheten og vil kunne ha nytte av den. Det er viktig å se potensialet til hver enkelt, samtidig med krisa og sorgen de ofte har vært igjennom. Alle har vi vært igjennom situasjoner der vi har følt oss hjelpeløse, dumme og kjent på skam. Det er det viktig å ha med når vi møter disse ungdommene, sier ungdomskoordinatoren som er klar på at ungdommene hun jobber med ikke er det de har gjort, men ungdommer som ikke er så ulik andre.

-Jeg bruker meg selv og mitt eget sanseapparat i møter med ungdommen, og det kan være strevsomt å få del i så mange vonde erfaringer som ungdommen bærer med seg. Jeg er avhengig av god støtte fra kollegaene i Konfliktrådet og andre samarbeidspartnere som har kontakt med ofrene, framhever Oliver.

Arbeidet med sakene som vurderes for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging starter ofte i en koordineringsgruppe (KOG). Der sitter påtalejurist og etterforsker fra politiet, Friomsorgen, barnevernet og andre kommunale virksomheter. Der drøftes saker mot ungdommer, etter at samtykke foreligger.

-KOG kan gi råd til påtalejuristen underveis og før avgjørelse blir fattet, og veileder også meg som ungdomskoordinator i oppfølgingen i enkeltsaker. Dessuten utveksles gode faglige perspektiver og erfaringer rundt hver ungdom og bidra til god gjenoppretting, avslutter Ellen Oliver