Håp om flere hatytringer i konfliktrådet?

Den 18. juni er den internasjonale dagen for å motvirke hatytringer.

Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt. Likevel er det enighet om at hatytringer innebærer å angripe eller bruke nedsettende eller diskriminerende språk med henvisning til noens hudfarge, etniske opprinnelse, religion, livssyn, legning eller funksjonsnedsettelse.

Når vi markerer dagen mot hatytringer 18. juni, gjør vi dette for å skape bevissthet rundt hatefulle ytringer, og for å synliggjøre konsekvensene det har. I konfliktrådet ser vi at hatefulle ytringer kan føre med seg mye usikkerhet og frykt, og at en god samtale kan bidra til at denne frykten tas bort.

Vi har spurt konfliktrådene i Oslo, Innlandet og Sør-Vest om hvilke erfaringer de har med saker om hatefulle ytringer, og hva konfliktrådet kan bidra med.

Hva opplever dere som spesielt viktig for partene i denne type saker?

- Det er viktig at partene i saken blir oppmerksomme på at den som har krenket noen, ikke er ansvarlig for mer enn det som han eller hun påførte, sier rådgiver i Oslo, Tale.

Hun forteller at det også er viktig at den fornærmede kan formidle hvordan det opplevdes, og med det forhåpentligvis få en forståelse for hvorfor den enkeltstående hendelsen kan ha blitt opplevd som en større krenkelse, kombinert med tidligere dårlige opplevelser.

- Når dette blir klart for partene og de får øye på hverandre, legges grunnlaget for å gå videre.

- Det er som oftest ikke behov for økonomiske avtaler, men heller en forsikring om at det ikke vil skje igjen, og en ansvarstaking som kommer tydelig frem. Denne kan både komme som resultat av selve møtet og det de har snakket om, og noen ganger har det vært tydelig at den som har krenket selv er i en svært sårbar situasjon, forteller de ved Oslo-kontoret.

Ved kontoret i Sør-Vest kommer det frem at fornærmede kan bli redd i etterkant av det som har skjedd, og ha behov for å vite at truslene ikke blir satt til livs.

Hva ser dere at konfliktrådet kan bidra med i saker som omhandler hatkriminalitet?

Konfliktrådet i Oslo peker på at konfliktrådet trekker saken ned på enkeltindividers plan, og skaper en mulighet for partene til å lære noe om hverandre, komme nærmere, ta ansvar og ha en arena for trygge møter.

- Ved mekling hos oss får man et ansikt på netttroll for eksempel, som gjør det enklere for fornærmede å forholde seg til ytringene. Det skaper en slags balanse mellom partene, fortelles det fra Innlandet.

Konfliktrådene er enige om hvordan det er å mekle i saker om hatytringer: det oppleves like meningsfullt som andre saker, og sakene er like forskjellige som i andre sakskategorier. Men møtet kan være viktigere enn ellers fordi det sjelden er første gang dette skjer med fornærmede.

Avslutningsvis er det er håp om at flere slike saker finner veien til meklingsrommet. Det har også ytringsfrihetskommisjonen påpekt i sin rapport. Konfliktrådet kan være en viktig bidragsyter i håndteringen og forebyggingen av hatytringer. Vi ønsker ikke et samfunn der en dropper å delta i diskusjoner eller stå opp for hvem en er, i frykt for å møte på hat.

 

Har du opplevd hatefulle ytringer? Alle våre konfliktråd kan nås per telefon, hvor du får en ikke-bindende samtale med en rådgiver om din situasjon. Oversikt over våre konfliktråd finner du HER