«Nesten vaksen» i rekka til pensjonistane

Men først, kven er Sigrid Camilla?

Mange veit kven ho er, men ikkje alle kjenner til historia hennar:

Ho starta i konfliktrådet Oslo Nord-Aust i april 1991. Intervju og tilsetjing vart gjord av ei styringsgruppe med ein representant frå kvar av dei sju bydelane som spleisa på stillinga. Det var mange søkjarar, så konkurransen var hard. Spesielt hugsar ho det som krevjande at det var så mange som stilte spørsmål i intervjurunden. Inntil då hadde ho jobba oppsøkjande på Romerike, og dessutan vore innom Oslo Vest og Oslo Sør, men forlét altså dette arbeidsfeltet til fordel for Konfliktrådet. Då ho møtte opp på den nye arbeidsplassen trong ho ikkje å leita etter arbeidsoppgåver.

- Det er artig å tenke tilbake på at det lå saker og ventet på meg da jeg startet, og uten særlig opplæring var det bare å gå i gang. Styringsgruppene hadde mye å si over det administrative, og meklerhonoraret ble satt mye høyere i Groruddalen enn i Oslo Vest. I tillegg ble jeg ansatt i en hel stilling, mens i Oslo Vest hadde konfliktrådsleder bare 50 prosent.

Interessa for konfliktråd vart vekt då ho arbeidde i Utekontakten, og vart representanten til kommune inn i ei arbeidsgruppe som skulle greia ut behov og moglege modellar for konfliktråd på nedre Romerike.

– Det var et morsomt og fint samarbeid. Jeg husker at vi konkluderte med at det var viktig å opprette egne stillinger. Vi ville unngå at dette arbeidet skulle bli en liten del av en stilling som var full med andre oppgaver fra før, som for eksempel i barnevernet.

I tillegg trefte Sigrid Camilla ungdom i Utekontakten, som vart gåande og venta på ei rettssak i frustrasjon. Då såg ho ei moglegheit for raskare og meir meiningsfull reaksjon i eit konfliktråd.

– Å la folk ta ansvar og ha troen på mennesket var sentralt for meg, faktisk mange år før kjerneverdiene våre kom på banen.

Engasjert tilsett

Sigrid Camilla har fått lov til å jobba med fleire satsingsområde i konfliktrådet, mellom anna har ho fått vera med i ei arbeidsgruppe til Oslo kommune mot hærverk, ei arbeidsgruppe som jobba med forskrifter til den første konfliktrådslova, innvandrarkvinneprosjekt i samarbeid med forskar og JURK, vore i redaksjonen til tidsskriftet «Opp & Avgjort», og dessutan jobba spesielt med saker om vald og nabokonfliktar. Med den gode erfaringa si har ho derfor vore viktig for Konfliktrådet, men ho var òg ein liten periode ute av Konfliktrådet på førespurnad av Oslo kommune.

– Et halvt år etter vi ble statlige ble jeg spurt av Oslo kommune om å komme tilbake til kommunen og ha ansvar for et prosjekt som skulle jobbe med konflikthåndtering og inkludering i bomiljøperspektiv. Det kunne jeg ikke si nei til.

Ho vende tilbake til Konfliktrådet i 2008, for ho likte godt arbeidsoppgåvene som rådgivar, både saksbehandling og oppfølging av meklarane våre, som ho ønskjer å framheva spesielt.

– Meklerne er en variert, engasjert og flott gruppe med mennesker som utfører en kjempeinnsats for konfliktrådet og samfunnsoppdraget vårt.

Sigrid Camilla tykkjer òg det har vore interessant og lærerikt å vera vikar for ungdomskoordinator. Der prøvde ho først å innta ei strengare rolle enn i Utekontakten, men fann ut at det viktigaste er å vera seg sjølv i møtet med andre.

– Å ta en videreutdanning i flerkulturell forståelse kombinert med arbeid i akkurat konfliktrådet var en uslåelig kombinasjon, og her kunne jeg trekke veksler begge veier. Jeg tror nok det har preget mitt arbeid en del faktisk. At jeg også fikk mulighet til å delta i arbeidsgruppa som skulle utvikle kjerneverdiene våre ble jeg veldig glad for, og det arbeidet tenker jeg på med stor glede. Jeg husker spesielt godt da vi satt med et stort mangfold av innspill fra ansatte i konfliktrådet og vår oppgave var å velge bort, snevre inn og velge de beste av de beste mot slutten. Da "troen på mennesket" landet ga det meg en nesten ubeskrivelig god følelse som jeg fortsatt kan kjenne på.

Godt arbeidsmiljø

Ein annan ting som har vore viktig for at Sigrid Camilla har vore med så lenge, og som ho ønskjer å framheve, er det gode arbeidsmiljøet ho har fått lov å vera ein del av.

– Noe av det jeg er spesielt stolt av i eget konfliktråd er arbeidsmiljøet vårt, som har bidratt til at jeg nærmer meg 70 år før jeg blir pensjonist. Vi er forskjellige og det har vært ledere som har kommet og gått, men vi har klart å ivareta et arbeidsmiljø med raushet, humor, klokskap og faglig styrke. Det er jeg stolt av å ha vært en del av, sier Sigrid Camilla før hun legger til at hun også er stolt av måten de har fulgt opp meklerne våre på.

Alternativ for «folk flest»

Sigrid Camilla meiner det har skjedd mykje positivt når det gjeld utviklinga av konfliktråd. Mellom anna meiner ho at fokuset på eit einskapleg og heilskapleg konfliktråd med større satsinga på leiargruppa er viktig, og at me må vidareføra det gode arbeidet vårt i straffesaker og sivile saker.

– Konfliktrådet har kommet for å bli. Vi må fortsatt ha fokus på straffesaker, samtidig som vi må huske at tilbudet vårt i de sivile sakene også er viktig. Det er disse konfliktene folk kjenner på i hverdagen sin, og her har vi et helt unikt tilbud som er viktig for «folk flest».

Sigrid Camilla er oppteken av Konfliktrådets framtid, og har òg meiningar om kva som skal til for at me mellom anna skal behalda ungdomsreaksjonane.

– Det er ingen hemmelighet at kriminalomsorgen gjerne ville hatt U-18 reaksjonene. For å kunne beholde disse reaksjonene på sikt må det være et stort fokus på viktigheten av de gjenopprettende gevinstene for begge parter og for samfunnet. Det jobbes jo med å videreføre og utvikle denne ordningen, så jeg er optimistisk.

Meir eigentid framover

Som pensjonist ser Sigrid Camilla no fram til å eiga meir av si eiga tid. Den skal brukast til å reisa meir, ha litt mindre forpliktingar generelt, men kanskje fleire forventningar og forpliktingar overfor dei som betyr mest for henne. Så skal ho halda fram som styreleiar i burettslaget, gå turar, høyra masse på musikk, ta fleire bilete og lesa. I tillegg leikar ho med tanken om å skriva ei bok for dei minste av oss.

– Ideen om å skrive en barnebok ble født mens jeg hadde sommerferie. Jeg hadde dratt ut av byen og skyene på himmelen viste meg dyr, mennesker og maskiner i en uendelig rekke. Det er kanskje noen som lurer på om jeg var helt edru? Ja, det var jeg, sier hun med et smil.

Så legg ho til kor heldig ho har vore som har fått moglegheit til å vera med i Konfliktrådet så lenge, og vil ikkje sjå bort frå at ho ei stund til kan halda fram som meklar. Det vil tida visa oss, men først skal ho inn for landing av ein lang karriere. Avslutningsvis har Sigrid Camilla òg ei lita helsing i erma.

Kjære alle sammen, både dere jeg kjenner og ikke kjenner.

Lykke til med det gode og nyttige arbeidet dere gjør! Det er mange som setter pris på arbeidet vi utfører, og det må vi gjøre selv også. Det er lett å glemme å gi positive tilbakemeldinger til hverandre, og oss selv i en travel hverdag. Vi skal heller ikke glemme å ta opp problemstillinger når ting kunne vært gjort annerledes. Det får vi til når det skjer på godt vis. Ikke glem det!

Ta dette med dere fra en som nå er, eller i hvert fall bør være, «nesten voksen».