Foreldre er dårlige forbilder i idretten

– Flere burde ta saken til konfliktrådet, sier Kari Vik i Konfliktrådet Nordland. En hendelse fra idrettsmiljøet gjorde at hun meklet mellom 17 ungdommer og deres støttepersoner, og hun mener potensialet innenfor idretten er stort.

– Når vi hører om ungdommer som ikke tør å møte på turneringer fordi de opplever å bli spyttet i ansiktet, det hører ikke hjemme noe sted, sier Vik som også har eksempler på at unge utøvere har meldt overgang til andre idrettsklubber fordi de blir hetset enten fordi de ikke er gode nok, eller fordi de er «for» gode. Hun oppfordrer alle ungdomsledere til å ta kontakt med konfliktrådet i slike hendelser.

Netthets øker i idretten

Trøndelag fotballkrets jobber daglig med saker som handler om netthets, og Jan-Roar Saltvik omtaler netthets som et problem som øker i omfang og i bruk av ressurser. Hetsen går på legning, kjønn og hudfarge, og det er mobbing og trakassering i sosiale medier som ikke hører hjemme i idretten, sier han, og utdyper:

– De siste to-tre åra har dette vært et økende problem. Vi har lettere for å ty til ord og handlinger som ikke er like lett å gjøre i fysiske møter. Det er en annen terskel for hva vi kan si når vi bruker sosiale medier, mener han.

Saltvik etterlyser mer involvering fra foreldrene, og mener den økende netthetsen kan være et uttrykk for at foreldrene ikke er så tett på barna sine som vi skulle håpe eller tro, sier han.

De voksne er rollemodeller for hvordan barna skal oppføre seg mot andre, og det er ikke alt de voksne skriver på nett, som imponerer Saltvik.

– Barn og unge leser det voksne skriver, og det kan være rimelig lavt nivå på det som publiseres av voksne i sosiale medier og i kommentarfelt. Dermed senkes også terskelen på hva som er lov å si og skrive blant barn.

Saltvik etterlyser sunn fornuft, og mener mye handler om kunnskap, og det å ha de rette holdningene. Det gjøres mye holdningsskapende arbeid fra fotballforbundet sin side, både på lokalt og nasjonalt nivå.

Konflikter i idretten er utbredt

Konfliktrådet Nordland opplever også at konfliktnivået i idrettsmiljøet er høyt, og til stor skade for idrettsgleden blant barn og unge. I likhet med Saltvik, sier Morten Daleng, rådgiver i Konfliktrådet i Nordland at det er de voksne som er de store synderne:

– Det er om å gjøre å være best, og det slår seg dessverre ut i hets mellom idrettslagene, og også i idrettslag innenfor samme krets. Det er de voksne som driver dette og som er de verste. Dette går utover ungene deres, som både blir utsatt for det, og som tar etter foreldrene sine.

Han ber foreldre og foresatte virkelig tenke over hva som blir snakket om rundt middagsbordet.

– Det som sies har en smitteeffekt nedover i alder, og ungene tar det med seg inn i sine treninger, og på skolen. Og jo eldre de blir, desto større tilgang får de på snapchat, facebook og andre sosiale medier. Det er lett å slenge ut en kommentar på nett, men den blir hengende der – og spesielt vanskelig er det hvis den er skrevet anonymt, forteller Daleng.

Møte i konfliktrådet ender ofte med avtale

Konfliktrådet Nordland opplever hetsing i idretten som omfattende, og ønsker at flere fra idretten skal benytte seg av de mulighetene konfliktrådene tilbyr.

– Jeg oppfordrer alle ungdomsledere til å ta kontakt med konfliktrådet for å få løftet dette ut av idretten, sier Kari Vik. Vi arrangerer tilrettelagte møter mellom de ulike partene, der begge får mulighet til å snakke ut om hvordan saken oppleves fra deres side. Ofte ender slike møter i en avtale som begge parter kan stå inne for. Hensikten med gjenopprettende møter er jo at alle skal få det bedre, og at man kan leve godt sammen selv om man ser ulikt på ting, sier hun.