Ønsker obligatorisk mekling

– Mekling i konfliktrådet fyller det sårbare tomrommet som staten ellers ikke ville ha dekket. Det er så unikt å være til stede der vi får parter til å møtes, åpne seg og snakke sammen i trygge omgivelser med taushetsplikt og fravær av rapporter og referat, forteller Berit Hilmarsen.

Og Hilmarsen vet hva hun snakker om: Hun var 59 år da hun avsluttet en 40 år lang politikarriere i 2019 som leder for krimvakta. Hun har erfaring fra overvåkningstjenesten, kriminalteknisk avdeling, etterforskning og til slutt som leder. Hun har vært «første kvinnelig betjent» i flere distrikt, og i starten av hennes karriere den tiden var det 4 % kvinner i politiet. I dag er i overkant av 50% av studenter på politihøgskolen kvinner.

Etter hun sluttet i politiet, har hun de siste tre årene vært en engasjert mekler for konfliktrådet, og ønsker at flere skal se verdien av mekling og dialog, framfor dommer eller henleggelser uten videre oppfølging av det mellommenneskelige perspektivet.

Konfliktrådet fyller et tomrom i mange saker

–Det samfunnsansvaret og rollen vi har som meklere kan ikke understrekes godt nok. Den følelsen av å bringe parter sammen, gi de sjansen til selv å finne gode løsninger og legge til rette for at de tar ansvar i sin egen situasjon er så utrolig viktig.

– Konfliktrådet fyller et tomrom i så mange saker som tidligere i min politikarriere ikke førte til noe som helst. Betingede dommer uten vilkår, påtaleunnlatelser uten vilkår og henlagte saker – også for de under 15 år.

– Etter min mening burde det vært obligatorisk mekling i alle saker der det er begått lovbrudd, uansett sakstype. Så det gis en anledning for lovbryter å lære av sine handlinger. I et tilrettelagt møte i konfliktrådet, må de forholde seg til det de har utført – snakket ut om dette og igangsatt noen viktige tankeprosesser som kan forebygge at nye lignende hendelser oppstår. Påtale bør uansett ha et skarpt blikk på de henlagte sakene, spesielt der trusler, kroppskrenkelse og saker som kan ha store konsekvenser for den fornærmede og der konfliktrådet kan fylle et viktig rom som ellers vil stå ubehandlet.

Enkelte banet vei for konfliktrådet

Hilmarsen fikk høre konfliktrådet på tidlig 2000-tallet som en mulig samarbeidspartner.

Både hun og politiet generelt var skeptiske til om konfliktrådet kunne være til nytte i saker som f. eks alvorlige familievoldssaker, men de så etter hvert at dette hadde en hensikt og at det dempet konfliktsituasjonen.

Hilmarsen forteller at kunnskapen og bevisstgjøringen på dette mulighetsrommet var slett ikke bra på den tiden. Det var noen enkeltpersoner som gikk i front og banet vei. Det var politiansatte som var spesielt engasjerte, og som en følge av dette og gode resultater økte troverdigheten og saksomfanget.

– Vi oppdaget at konfliktrådet kunne ha en god funksjon også der. Spesielt i saker der det var vanskelig å bevise de faktiske forhold, og konfliktrådet kunne gjennom en godt forberedt dialog forebygge nye hendelser.

 Modell fra konfliktrådet ble en øyeåpner

Men så skjedde det noe som økte interesse og engasjement hos Berit og hennes kolleger. I 2006 hadde Konfliktrådet Trøndelag fått et prosjekt sammen med Trondheim kommune, Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembete. Konfliktrådet skulle lage en modell som forebygget den urovekkende økningen av ungdomskriminalitet. «Oppfølging av unge lovbrytere».

Dette gav god oppmerksomhet og ble en øyeåpner for politietaten. «Restorative Justice» og den sterke tverrfaglige involveringen der politiansatte fikk følge ungdom fra etterforskning, stormøter og oppfølging i konfliktrådet engasjerte svært mange.

– Flere av mine kolleger søkte seg inn i forebyggende avdelinger for å delta i det spennende arbeidet. Tidligere hadde politiet fått lite kunnskap og informasjon fra sosialtjeneste og barnevern, men i dette prosjektet fikk vi en helt ny åpenhet og informasjon som bidro til å forebygge nye straffesaker begått av lovbrytere under 18 år. Politiet er egentlig ikke så opptatt av straff, men hva som kan forebygge ny kriminalitet, understreker hun.

– Som en følge av dette ble det også fokus på mere alvorlige straffesaker til konfliktrådet. Jeg opplevde både i familievold sakene og i U-18 sakene, møter i konfliktrådet der gjerningspersonen ble like berørt som fornærmede i straffesaken. De opplevde virkelig hva de hadde gjort og hvilke personlige konsekvenser dette hadde fått fra fornærmede og berørte.

– Svært god effekt av å komme tidlig inn i familievoldssaker

Selv om konfliktrådet ikke motter de mest alvorlige familievoldssakene med mishandling og grusomme gjentatte voldshandlinger, så er det viktig å huske på at konfliktrådet kan komme svært tidlige inn i mindre alvorlige saker som kunne utartet til noe mere alvorlig dersom ingen hadde involverte seg. Dette kan ha en svært god forebyggende effekt.

Flere saker blir også henlagt på grunn av manglende bevis og ingen konsekvenser for den anmeldte.

– Jeg bruker å si at en «henlagt sak» ikke betyr at du er frifunnet, men at bevisene i den aktuelle saken ikke var tilstrekkelig. I slike saker er konfliktrådet en kjærkomment og viktig vei videre for politiet som har lagt ned mye etterforskningsarbeid i saken. Her er det viktig at etterforskere og påtalejurister har kunnskap og blikk for mulighetsrommet som ligger innenfor konfliktrådet.

– Hvilke erfaringer fra 40 år i politiet har du tatt med deg, og påvirker dette deg i vervet som mekler?

– For min egen del må jeg si at denne erfaringen kun har positive følger. Jeg er heldig som har politibakgrunn med god forståelse av straffesaker, lesing av dokumenter og innsikt i situasjonen lovbryter og fornærmede står i. Jeg blir vel litt ekstra engasjert i de sakene som overføres til konfliktråd som straffesak, da jeg har fulgt straffesakssporet siden slutten av 70 tallet.

– Det er klart at jeg utfordrer meg selv til å tenke over om jeg klarer å legge vekk etterforskerblikket i forsamtaler med parter i straffesaker, men så langt mener jeg dette ikke påvirker min meklerrolle. Jeg er kanskje mer uredd i forhold til mer alvorlige saker der vi som meklere kan møte personligheter som kan være utfordrende. Men det er flott at konfliktrådet i Trøndelag har etablert veiledning for meklere som ønsker å reflektere over meklerrollen og utfordrende saker.

– Med min bakgrunn er det også svært interessant å jobbe med saker fra kriminalomsorgen, der det bes om gjenopprettende prosesser som et tilbud for domfelte. Ingen parter vet at jeg har jobbet i politiet, men her føler jeg meg virkelig på hjemmebane. Jeg «kjenner de» på en annen måte, og det er lettere å komme i posisjon for å stille gode gjenopprettende spørsmål. Dette hadde sikkert fungert godt uten politierfaring, men jeg er helt sikkert på at bakgrunnen kun har positive følger for meg.