Ungdom som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging får ikke alltid den hjelpen de trenger

Flere unge som har fått ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har ikke fått den hjelpen de trenger, og årsakene har vært uklare. Sammen med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Sekretariatet for konfliktrådene utredet hindringer og muligheter for velferdstjenestenes deltakelse i disse straffereaksjonene.

I 2022 fikk Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene et felles oppdrag om å utrede hindringer og muligheter for tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Dette er det første oppdraget gitt av den tverrdepartementale kjernegruppen for utsatte barn og unge og Sekretariatet for konfliktrådet har ledet arbeidet.

Utredningen har vist at de tidligere identifiserte utfordringene fortsatt gjelder. Ungdomsreaksjonene er fortsatt lite kjent blant velferdstjenestene, og de er fortsatt usikre på sitt ansvar og sin rolle i reaksjonene. Direktoratsgruppen mener årsakene blant annet skyldes at ansvar og roller er utydelige i gjeldende lov. Videre at det er få saker i året (ca. 500 saker) som er spredt over hele landet. Det er også fortsatt mangler og store geografiske ulikheter når det gjelder tilgang på tiltak for ungdom, særlig knyttet til vold, skadelig seksuell atferd, rus og psykisk helse. Dette skyldes dels de nevnte utfordringene knyttet til roller og ansvar, dels manglende kapasitet og ressurser. I saker som gjelder ungdomsstraff for alvorlig volds- og/eller seksuallovbrudd, mener vi dette også kan skyldes at ungdommens risiko- og beskyttelsesfaktorer ikke systematisk er kartlagt med standardiserte og anerkjente verktøy, og at tiltak ikke tilpasses den enkeltes risiko.

Vi anbefaler en tiltakspakke
Vi foreslår flere tiltak som skal styrke velferdstjenestenes kjennskap til ungdomsreaksjonene og deres ansvar og oppgaver ved gjennomføringen av straffereaksjonene. Når det gjelder ungdomsstraffesaker der unge har begått volds- og seksuallovbrudd fant vi at spesielt denne målgruppen mangler tiltak og behandlingstilbud, og at dette særlig gjelder tilgang til de spesialiserte statlige tiltakene og tjenestene. Vi har derfor flere anbefalinger som har til hensikt å gjøre de spesialiserte tiltakene som finnes i dag mer tilgjengelig.

- Dette har vært et spennende oppdrag og vi mener at tiltakene vi har foreslått i denne rapporten vil ha en god effekt. Samarbeidet på tvers av etater og sektorer har også gitt stor gevinst i seg selv. Vi har fått en felles forståelse for problemene og hva som skal til for å løse dem. I tillegg mener vi dette samarbeidet vil gi gevinster i oppfølging av utredningen og i videre utvikling av ungdomsreaksjonene og fremtidige tiltak som fører til at målgruppen får den hjelpen de trenger, sier Torunn Janbu avdelingsdirektør (Hdir), Charlotte Stokstad (Bufdir) og Edle G. Pallum avdelingsdirektør (Sfk).
Rapporten ble levert til departementene 31. Oktober. “Tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging” er nå lagt ut på Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådenes hjemmesider.