Når Oda returnerer til skolen sin skal hun presentere arbeidsplassen hun har vært på. Hvordan var arbeidsplassen? Hva driver de faktisk med? Hvordan jobber man?
Oda skisserer konfliktrådet som et statlig organ med stort ansvar, men også med behov for tett samarbeid med andre instanser.
- Det kan være krevende for parter å si ja til å møtes, men det virker som at dere tar jobben deres på alvor og hjelper partene underveis sånn at møtet faktisk skjer, sier hun.
Tror du metoden som brukes i konfliktrådet funker bedre enn den «tradisjonelle» straffen?
- Det virker som at konfliktrådet funker bra for folk, og at det er til større hjelp enn å havne i fengsel. I konfliktrådet kan de som har gjort noe galt si unnskyld og prøve å fikse det, mens om en sitter i fengsel kan en bli bitter og sur, uten mulighet for å bli bedre, og kanskje ikke lære noe av det en har gjort, tenker Oda.
Det virker som at Oda har fått et godt inntrykk av oss og vårt arbeid. Men hvordan ligger vi an? Er det noe vi kan gjøre bedre?
- Kanskje dere kan gi både barn og unge, også voksne, bedre veiledning om andre hjelpetilbud som finnes? For eksempel psykolog, helsestasjon for ungdom – alt etter hvilken type støtte de trenger. Eller hvis det er en konflikt i en familie, så kan de kanskje veiledes til familievernkontoret i tillegg til konfliktrådsmøtet?
Også dette med å nå ungdom kan være en utfordring. Hvordan tenker du vi kan nå ut til dine jevnaldrende, Oda?
- Gjennom skolen er jo en mulighet. Kanskje vi kan se filmene om konfliktrådet på skolen. Vi har besøk fra politiet noen ganger, og de tar opp ulike temaer, til og med konflikter, men de nevner ikke konfliktrådet som en mulighet. Kanskje bør konfliktrådet selv komme på besøk til skolene – snakke om at det er gratis, at dere er der for å hjelpe og har taushetsplikt. Dette kan betrygge ungdom, og senke terskelen til å ta kontakt, forteller hun.
Takk for gode innspill og tanker. Et siste spørsmål til deg: gleder du deg til å selv begynne å jobbe? Og hvordan virket kontorhverdagen hos oss? Ikke avskrekkende, håper vi.
- Deres kontor virket veldig hyggelig! Dere snakker mye sammen, dere sitter ikke bare alene på kontoret og leser e-poster. Det er mange møter, men det virker som at dere samarbeider godt – og at dere liker hverandre.
Oda ser frem til å gjøre sin entre i arbeidslivet selv, og håper hun vil få en jobb hun trives i. Kanskje er det hos oss hun ender opp til slutt? Takk for besøket, Oda, og lykke til videre!