Jenta var fortvilet og flau. Hun visste heller ikke hvordan filmen av henne hadde kommet så mange utenforstående i hende.
Hendelsen gikk veldig inn på jenta, og i etterkant slet hun med sosial angst. Jentas løsning på saken ble å anmelde den til politiet. Politiet sendte dermed saken til konfliktrådet. Mekleren i denne saken gjorde en innsats på å snakke med partene. Hun brukte lang tid på å forklare hva som skulle skje og på å trygge partene.
Etter en tid, var jenta klar til å møte. Mekler hadde mange telefonsamtaler som handlet om at jenta skulle føle seg trygg. Gutten gruet seg veldig til å møte. Han hadde skjønt at det han hadde gjort var helt feil. Han hadde med seg mor som støtteperson. I samråd med mekler ble mor satt bak klager for at hun ikke skulle behøve å forholde seg til andre enn gutten som hadde filmet.
Møtet ble godt. De fikk snakket om hvordan hendelsen hadde påvirket jenta og følelsene som var vanskelige i etterkant. Begge to var preget under møtet. Når han nå fikk høre jentas historie og hennes opplevelse, samt følelsene hun satt på i ettertid, gikk dette inn på han. Han ba om unnskyldning, og ville ifølge mekler gjøre hva som helst for at jenta skulle få det bedre.
Møtet endte opp med at jenta var glad for å ha deltatt i møtet. Mekler beskriver en jente som reiste seg mer og mer. På slutten av møtet hadde hun sagt følgende til gutten som hadde delt videoen av henne: «Jeg var veldig sint før møtet, men nå ser jeg at dette har vært vanskelig for deg også».
Begge gikk ut av meklingen som vinnere.