Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for det nasjonale koordineringsarbeidet for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Oppfølging av de enkelte tiltakene er lagt til de konkrete departementene.

For å styrke det nasjonale arbeidet og bidra til en god koordinering, erfaringsutveksling og samvirke i arbeidet, er det etablert en direktoratsgruppe med representanter fra Avdir, Udir, Bufdir, IMDi, Hdir, UDI, KDI, PST, POD og Sfk. Oppdraget har vært å følge utviklingen på feltet radikalisering, identifisere behov for justeringer eller nye tiltak og gi råd til departementsgruppen, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Direktoratsgruppen ledes av Sfk og har månedlige møter. Gruppen skal ha et særlig fokus på utvikling av tiltak som er sektorovergripende. Gjennom å holde den tverrdepartementale gruppen orientert om sitt arbeid, vil direktoratsgruppen også bidra til å styrke innsatsen på departementsnivå.

I årsrapporten til Sfk 2020 (side 45-46) kan du lese mer om hvilke saker som er diskutert i 2020.

Kontaktpersoner i Sfk er Hedda Bie og Anja Bakkeli, som kan nås på e-post.

Konfliktrådene skal bidra med å styrke reintegrering til samfunnet etter straffegjennomføring for personer dømt etter terrorlovgivningen. Konfliktrådene skal prøve ut metodikk for gjenopprettende prosess med disse. I samarbeid med Europeisk forum for gjenopprettende prosess, skal Sfk bidra i arbeidet med å utvikle metodikk og veiledningsmateriell knyttet til bruk av gjenopprettende prosess i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) skal Sfk tilpasse opplærings- og veiledningsmateriell til norske forhold og prøve ut metodikken med utvalgte domfelte.

Det innebærer at den domfelte og personer som er berørte av lovbruddet eller konflikten, i fellesskap kan identifisere skader, behov og forpliktelser hendelsen har skapt. Konfliktrådet skal benytte gjenopprettende prosess i samarbeid med KDI for å tilrettelegge for dialog mellom domfelte og andre som er berørt av lovbruddet. Deltakelse er frivillig og gratis. Personer som er domfelt etter terrorlovgivningen vil kunne få tilbud om gjenopprettende prosess for å avklare relasjoner til personer, familie og andre skadelidende. Partene kan sammen velge å inngå avtaler som de er enige om. Dette er viktig for å bygge tillit både til familie, miljø og lokalsamfunnet vedkommende skal tilbakeføres til. Det kan tilrettelegges for flere møter og prosesser over tid, fra noen måneder eller lengre, avhengig av utfordringer og behov i den enkelte sak. Hensikten er å legge til rette for en bedre tilbakekomst til samfunnet.

Sfk deltar i en arbeidsgruppe i samarbeid med Europeisk forum for gjenopprettende prosess (EFRJ). Arbeidsgruppen publiserer anbefalinger for hvordan en kan jobbe med gjenopprettende prosess i denne type saker. EFRJ har allerede publisert bakgrunnsinformasjon om gjenopprettende prosess i saker om voldelig ekstremisme og hatkriminalitet. Her er også lenke til en nedlastbar PDF.

Kontaktpersoner i Sfk og i konfliktrående kan fås på e-post .

Regjeringen ønsker en bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Tilskuddene skal stimulere til kompetanseheving samt utvikling av gode systemer lokalt for å forebygge og håndtere utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme.   

Hovedmålene for tilskuddsordningen er å stimulere til:

• Økt kompetanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene.
• Utvikling av gode systemer, metodikk og tiltak lokalt og digitalt for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Sfk har forvaltet ordningen siden 2017. Du kan lese mer om søknadsfrist, retningslinjer, skjemaer og hvem som har mottatt midler her.
 

Kontaktperson i Sfk er Anja Bakkeli