Forløseren av den gode samtalen

- Jeg ble mekler først og fremst fordi jeg syntes det så veldig interessant ut. Jeg er glad i mennesker og glad i å jobbe med folk, forteller trønderen.

Hun legger til at det er givende å hjelpe til i en prosess og se hva partene klarer å ordne opp i selv. Når de kommer frem til en løsning alle parter kan leve med, er hun fornøyd.

Som mekler siden 2002 har det blitt en del saker, og Berit innrømmer at når hun er ferdig med en sak, glemmes den fort. Unntaket er noen få møter der hun har blitt litt ekstra rørt:

- Jeg husker spesielt en sak fra fengselet som omhandlet vold. Partene fikk møtes mens den ene parten var under soning. Det var et fint møte hvor begge partene fikk snakket sammen og tryggheten ble gjenskapt, mimrer hun.

Videre forteller Berit at det var betryggende for han som ble utsatt for volden å høre at han var et tilfeldig offer. Han som satt fengslet hadde et stort behov for å snakke med den fornærmede i saken, og møtet gjorde at det ble bedre for begge to.

- Dette møtet gjorde inntrykk, og jeg så at de begge faktisk fikk det bedre etterpå, forteller hun.

Det er tydelig at vår mekler i Trøndelag har mange gode erfaringer fra meklerrollen, men er det noe som skiller seg ut som mer utfordrende?

Det er det. Berit mener at noe av det mest utfordrende er situasjoner der partene ikke viser forståelse for hverandre, eller de ikke ønsker å høre på den andre. Når de ikke kommer frem til en løsning som føles riktig for begge parter.

Heldigvis er det flest av de gode meklingssakene, hvor Berit kanskje får litt ekstra bruk for sin erfaring som forløser. Takk for at du er mekler hos oss, Berit!