Det var en varm og fin kveld på våren i fjor. Sander og kameraten drev rundt uten noe spesielt å foreta seg. De hadde snakket om å gå ned til elva og grille og hadde tatt med tennvæske for å kunne tenne bål. Da de gikk forbi varemottaket til forretningsbygget foreslo kameraten at de skulle tenne på noe avfall som lå der. Det ble sprutet tennvæske på pappesker og annet skrot og flammene tok etter hvert tak i selve bygget.
Da brannvesenet omsider fikk slått ned flammene var bygget totalskadd og forsikringssummen ble på et tosifret antall millioner. I tingretten ble "Sander" dømt for medvirkning, men følte seg uansett skyldig i at bygget brant ned og at flere mennesker ble stående uten arbeid i påvente av gjenoppbyggingen.
Tok ansvar
- Vi tenkte aldri på konsekvensene da vi tente på pappen. Å møte ledelsen i selskapet som eide bygget i det gjenopprettende møtet var en påkjenning, sier "Sander" men forter seg å legge til at han er sjeleglad for å kunne møte "motparten" på denne måten. Selv om møtet ble gjennomført digitalt, var det godt å få positive tilbakemeldinger fra de som stilte i møtet.
- De sa at det var voksent av meg å ta ansvar for handlingene mine og de var glade for at det tross alt har gått bra med meg. Jeg er på et helt annet sted i livet nå, sier "Sander" som har opplevde ungdomsoppfølgingen som en støtte.
- Det har ikke vært mange tiltak, men det har vært godt å kjenne at noen følger med på en og at man har noen som støtter en når dagene er tunge.
Lærepenge
Avslutningen på straffegjennomføringen ble en ypperlig anledning til å vise "Sander" hvordan lovbruddet hans har påvirket andre - ikke minst de som måtte rykke ut for å slukke brannen. Selv om brannen skjedde et helt annet sted i landet var Sarpsborg brannvesen med på å lage et avslutningsopplegg med mening for "Sander". Det begynte mykt og rolig med omvisning og to timer brannvernteori før han ble sendt i garderoben for å skifte.
I full brannmannsutrustning ble "Sander" pisket igjennom deler av den årlige testen brannvesenet er pålagt å gjennomføre for alle operative mannskaper. Løping med tunge slangekveiler, redning av 45 kilo dukke i trappesjakt før utrulling, montering og spyling med slange stod på agendaen - alt utført med surstoffapparat og 25 kilo ekstra vekt på kroppen. Så tungt er nemlig utstyret som brukes.
- Det var sinnssykt tungt. Jeg hadde aldri forestilt meg at det er så krevende å være brannmann - og da kjente jeg ikke på varme fra flammene engang, sier "Sander", mens Patrick fra brannvesenet sjekker hvor mye oksygen som har gått med på "testen".
- Han har brukt omtrent tre ganger så mye som jeg ville gjort under et røykdykk. Han har helt klart litt å gå på når det kommer til kondisjon, men absolutt godkjent når det kommer til innsats og innstilling, konstaterer brannmannen.