-Fengsel hadde ødelagt alt

En annen motivasjon er at jeg vil være en god sønn for moren min. Gjennom straffen så har vi fått et nærmere forhold. Nå hører jeg på henne og hun har vært med i oppfølgingsteamet.

Det er «Martin» på 17 år som forteller. Han ble først ilagt ungdomsoppfølging i 6 måneder for narkotikabruk – og så en betinget dom med vilkår om ungdomsoppfølging i 12 måneder til for vold. Subsidiert i straffen hans er 60 dagers ubetinget fengsel og 2 års prøvetid.

Uenigheter, slåssing og to guttegjenger som «kriget» mot hverandre var årsaken til at «Martin» ble dømt for vold. Da han fikk mulighet til ungdomsoppfølging, sa han ja – men innrømmer at det ble tøffere enn han hadde tenkt. Ungdom mellom 15-18 år som har begått kriminalitet og som trenger tett oppfølging over tid, kan få ungdomsoppfølging. Reaksjonene innebærer tett oppfølging av den enkelte ungdom – der det blant annet utarbeides en individuell plan som ungdommen må innfri. Et oppfølgingsteam bestående av støttepersoner fra offentlige etater og det private nettverk følger ungdommen.

«Martin» har et klart svar til dem som mener at ungdomsoppfølging er et «soft» tiltak uten krav.

- Flere har spurt meg om det.  Det er ikke soft akkurat! Det er mer forståelig. Den tiltalte skal forstå hva han har gjort og prinsippet bak ungdomsoppfølging. Det handler om rehabilitering og å få et annet perspektiv på ting. I ungdomsplanen står det blant annet at jeg må komme meg på jobb, ikke gjøre noen lovbrudd og levere urinprøver. Det er greit og det går bra.

- Hva er det mest irriterende med ungdomsoppfølging?

- Det er irriterende at jeg blir tilkalt i så mange møter. Og jeg må søke om jeg skal på ferie og jeg kan få et nei. De vurderer jo forskjellig fra person til person. Men hvis jeg ikke begår nye lovbrudd så ser de det an. Jeg kan reise med mamma, men det jo blir vanskelig hvis jeg skal reise med kjæresten min.

- Hva har du lært av straffegjennomføringen?

- Jeg har lært å være mer selvstendig. Å ta noen gode valg. Det du gjør kan «bite deg skikkelig i ræva» og påvirke framtida di for alltid, sier «Martin» som på spørsmål om han er sikker på at han er ferdig med kriminalitet, forsikrer at «man kan aldri si aldri» - men at det absolutt ikke er en plan å fortsette med lovbrudd. Han mener også å ha endret syn på kriminalitet etter straffegjennomføringen.

- Ja, jeg er ikke der det pleier å skje ting. Jeg holder meg unna, sier Martin og forteller at han hilser på guttegjengen «sin» når han møter dem, men henger ikke med dem lenger.

En del av straffen handler også om å møte fornærmede i et gjenopprettende møte hvis fornærmede ønsker det. I Martins sak så har ikke et slikt møte funnet sted – i alle fall ikke foreløpig. «Martin» har via sin ungdomskoordinator i konfliktrådet gitt beskjed til de gutta volden gikk utover at «det var kipt» det han gjorde.

- Jeg har sett en av dem. Jeg har ikke gått bort og snakket, kanskje han blir redd. Men jeg kan gjerne snakke med de og høre hans del av historien og jeg kan fortelle min.

- Hvordan ser framtida di ut?  Hva er drømmen?

- Jeg har mange drømmer. En av drømmene mine er å bo på strandhus på Bali. Han smiler og ler.

- Neida, alvorlig talt, jeg ser for meg at fremtiden min blir fin, sier «Martin» som i dag er i jobb og sier han trives godt og har det gøy på jobb.

Halvårstallene fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus viser at 46 ungdommer har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging mot 34 på samme tid i fjor. På landsplan har 29 ungdommer fått ungdomsstraff hittil i år mot 14 på samme tidspunkt i fjor og 210 har fått ungdomsoppfølging, mot 185 i juni i fjor. Tallene viser en økt bruk av straffereaksjonene som Konfliktrådet forvalter.

Ungdommene som får ungdomsstraff og ungdomsoppfølging av politiet soner straffen i frihet. Målet er å bygge sosiale murer rundt ungdommen i stedet for fengselsmurer. Men samtidig stilles det strenge krav til hva en kan gjøre og hva en får lov til. Ikke alle klarer å gjennomføre – som «Martin».

- Jeg har endra fokus i livet sitt og følger reglene, sier 17-åringen.