Mangfold er viktig – konfliktrådet er intet unntak

Denne måneden blir vi bedre kjent med Sana Parveen i spalten "derfor ble jeg mekler i konfliktrådet".

- Jeg tenker på hvor viktig og bra det er at vi sikrer at vi har et godt mangfold av meklere, unge og eldre, med etnisk norsk så vel som utenlandsk bakgrunn, sier konfliktrådsmekler Sana Parveen.

Sana er konfliktrådsmekler i konfliktrådet Øst og mekler de fleste sakene sine i Moss. Hun er 27 år med pakistansk bakgrunn, og har for tiden en stipendiatstilling. Sana holder på med en doktorgrad i psykologi.

Hvorfor mekler?

- På ungdomskolen husker jeg at jeg fikk muligheten til å ta et kurs for å bli elevmekler. Da jeg senere var frivillig i Røde Kors Ungdom ble jeg kurset i Gatemegling, der fokuset også var på konflikthåndtering og ikkevoldskommunikasjon. Jeg har alltid hatt en interesse for konflikthåndtering og mellommenneskelige relasjoner. Det falt meg derfor naturlig å bli mekler i konfliktrådet.

- Jeg følte at psykologibakgrunnen min ville komme godt med i meklingsarbeidet. Jeg har også alltid sett på den pakistanske bakgrunnen min som en styrke til å se ting fra ulike perspektiver - spesielt i møte med andre med flerkulturell bakgrunn, forteller Sana.

Refleksjonssamtale med ungdom

Sana husker en sak spesielt godt. Det var en refleksjonssamtale med en ungdom i forbindelse med en ungdomsoppfølging.

- Jeg husker jeg ble litt overrasket over hvor lenge ungdommen og jeg ble sittende og prate og hvor lett praten gikk. Helt fram til han selv påpekte at det var fordi han følte seg trygg på meg fordi jeg også hadde utenlandsk bakgrunn.

Meklerrollen

Sana Parveen har reflektert mye over det å være mekler i konfliktrådet. Hun legger vekt på at meklerrollen handler om å være en upartisk møteleder for mennesker i en konflikt. Det er meklers rolle å sikre at begge parter får et trygt rom til å si det de måtte ha på hjertet. Meklerne legger til rette for at partene får jobbet seg gjennom og snakket ut om konflikten ved å bruke det meklerne kan om gjenopprettende prosesser og å bruke de åpne spørsmålene. Sana mener at meklerne må være nysgjerrige og skal jobbe for å få frem partenes historier, følelser og behov.

Når konflikten ikke løses

- Som mekler er man engasjert og man går kanskje ofte inn i en mekling med en tanke om at konflikten skal løses, sier Sana Parveen.

De få gangene det ikke løser seg, kan det tidvis være vanskelig å ta et steg tilbake og ikke ta dette på egen kappe. Det er viktig å huske at den gjenopprettende prosessen og formøtene kan ha en verdi i seg selv, også de gangene det ikke nødvendigvis fører til en enighet om å skrive en avtale.

Det er givende å være mekler

- Å få lov til å hjelpe folk med å jobbe seg gjennom en konflikt på en trygg og konstruktiv måte. Det kan ofte være mye følelser involvert når man står i en konflikt. Alle disse følelsene er det viktig å lytte til og snakke om, og da er det godt å vite at vi kan være med på å tilrettelegge samtalen slik at begge partene skal føle seg sett og hørt, forteller Sana.

- Det skjer nemlig noe magisk i det øyeblikket de som er involvert i konflikten får innsikt i og forståelse for hverandres tanker, følelser og behov og når man ser at fokuset i møtet skifter fra å handle om konflikten til å handle om hvordan de på best mulig måte kan legge dette bak seg og forhindre gjentakelse.

- Da er det veldig givende å vite at det er vi som meklere i konfliktrådet som er med på å gjøre dette mulig for dem, avslutter Sana Parveen.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner spesielt tilpasset ungdom med et oppfølgingsbehov.

Straffereaksjonene er basert på tverrfaglig oppfølging og gjenopprettende prosess. Gjenopprettende prosess handler om å legge til rette for møte mellom ungdommen og de som er rammet av lovbruddet. Målet er å styrke ungdommen til et liv uten kriminalitet.

Les mer