Mindre tålmodighet med naboen i disse tider? Konfliktrådet kan bistå

Rundt 750 av nabokonfliktene kommer til Konfliktrådet i løpet av et år. Mange frykter at Korona-krisen kan bety at tålmodigheten overfor naboen, blir mindre.

Undersøkelsen er imidlertid foretatt før Koronasmitten førte til permitteringer, pålagt hjemmekontor, karantene og stengte tilbud for barn og ungdom. At vi nå er mer hjemme, kan bety større aktivitet i hager og gårdsrom – som igjen kan irritere naboen. Høy musikk, motorsag i hagen, trampoliner som benyttes til langt på kveld, unger som under lek forårsaker riper på biler, bikkjer som bjeffer og parkering til sjenanse, er noen av de nabokonfliktene som er godt kjent for konfliktrådene.  Å få saken meklet hos Konfliktrådet er gratis – i forhold til de økonomiske utgiftene som en runde i rettsvesenet kan bety. Det kan bli dyrt. Tall som tidligere ble offentliggjort fra Gjensidige og Finans Norge viser at Ola og Kari Nordmann årlig krangler med naboene for rundt tretti millioner kroner.

Konfliktrådene arrangerer ikke fysiske meklingsmøter i disse Korona-tider, men har åpnet for å gjennomføre mekling via telefon eller video. Opplever du å ha en konflikt eller uenighet med naboen, kan du ta kontakt med ditt lokale konfliktråd – som igjen kan spørre den andre parten om han eller hun vil møte. Torhild Jensen er leder i Konfliktrådet Sør-Øst, og hun forteller at selv om noen blir litt «overrasket» når hun eller øvrige ansatte tar kontakt for å spørre om samtykke til mekling, så sier de fleste ja til å møte.

-I møtet med en upartisk mekler, blir dialogen annerledes.  Dersom naboene har snakket sammen om problemet to-tre ganger, kan det ofte ha utviklet seg til to fronter i stedet for at de finner en løsning begge kan godta. Det bistår vi med, sier Torhild Jensen som bor i Telemark – et av de stedene hvor undersøkelsen viser flest nabokonflikter – sammen med Sørlandet.

De fleste som sier ja til å møtes ved meklingsbordet, blir enig om en avtale. Dersom partene vil, kan det holdes flere møter underveis for å se hvordan punktene i avtalen blir overholdt.  Avtalene i nabokonflikter handler ofte om tiltak som skal gjennomføres – eller ikke, og det settes opp en frist for når avtalen skal være gjennomført. Ifølge Torhild Jensen innfris svært mange av avtalene. Et møte i konfliktrådet kan også føre til enighet om hvordan naboene ønsker å forholde seg til hverandre i framtida.

Konflikter kan forebygges – og disse rådene fra Konfliktrådet gjelder enten det er Korona-tid eller ikke.

1)          Ta utgangspunkt i egne behov – ikke anklag naboen. Bruk språk som «jeg opplever» - «for meg er det slik at…»

2)          Ikke tillegg naboen motiver og dårlige egenskaper.

3)          Snakk med og ikke om naboen.

4)          Tren på å sette ord på det du opplever som et problem gjennom en hyggelig tone – der du inviterer til en grei samtale der du ønsker å høre den andres synspunkter.  Å bli sint, snakke høyt eller anklage noen, løser ingen konflikter.

5)          Ta kontakt med naboen, forklar hvordan du opplever problemet og gjør det på en hyggelig måte og signaliser at du ønsker en løsning for å beholde et godt naboskap. Mange som opplever å ha et anstrengt forhold til naboen velger å skrive brev.

6)          Vær både tydelig og klar med eget budskap om hvordan du opplever det – og slik at naboen skjønner at dette er viktig for deg, men også vennlig i forhold til å høre hvordan naboen tenker.

7)          Hvis det er vanskelig å komme fram til en felles forståelse, kan du foreslå at dere begge tenker litt på det og så snakker om saken på nytt. Vent litt og ta så en ny kontakt.

8)          Forsøk å unngå at konflikten eskalerer og bygger seg opp over tid, da kan det være komplisert å finne fram til en enighet.

9)          Hvis dere ikke finner en løsning begge kan enes om, foreslå at dere får inn en utenforstående   person som kan være konfliktrådet. Ta i så fall kontakt med konfliktrådet i ditt fylke.

10)        Mekler som leder konfliktrådsmøtet er upartisk. Mekleren leder møtet og stiller spørsmål slik at alle får si hva de ønsker.  Dermed kan det være lettere å få bistand til sammen å finne fram til en løsning. Konfliktrådet er gratis.

11)        Konfliktrådet er ikke stedet for en juridisk avgjørelse, men ønsker du å forsøke å finne fram til en løsning begge kan godta, kan et slikt møte være det rette. Erfaring viser at i møtet kan det åpne seg flere muligheter for løsning enn det som har vært tenkt på før. I konfliktrådet får du ikke «tredd noen løsning over hodet» - det er partene selv som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale. Det er fullt mulig å avbryte møtet dersom du ønsker det.

12)        Et møte krever innsats fra alle. Kanskje kan det være riktig å gi litt – eller overse – for å beholde et godt naboskap