Noe magisk som skjer

Denne gangen er det Aaron Davis Kirya-Atabala som presenteres i spalten «Derfor ble jeg mekler i konfliktrådet».

MEKLER: Aaron Davis Kirya-Atabala hjelper mennesker med å løse pågående eller tidligere konflikter.

– Jeg ble mekler fordi jeg akkurat hadde fullført en bachelorgrad og sto uten fast jobb. Jeg ønsket å fylle tiden min med noe samfunnsnyttig. Jeg ønsket meg mer erfaring og også noe jeg kunne fylle CV`en med, forteller Aaron.

Aaron Davis Kirya-Atabala er 31 år og jobber som SaLTo-koordinator i Oslo. SaLTo er en desentralisert samarbeidsmodell for Oslo politidistrikt og Oslo kommune om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge.

Spørsmål om å være mekler i Oslo oppdaget Aaron på Facebook.
– Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut. Jeg kunne nesten ingenting om konfliktrådet fra før av, hadde så vidt hørt om det på videregående.

Aaron gjennomførte meklerkurset på til sammen 7 dager. Etter kurset ga rollen som mekler mer mening og han innså at det å kunne være en del av en gjenopprettende prosess, å hjelpe mennesker med å løse pågående eller tidligere konflikter, det hørtes givende ut.
– Jeg syntes det virker spennende å være en upartisk person i et rom hvor hovedoppgaven er å sørge for dialog mellom parter, sier Aaron.

Det kan til tider være utfordrende å være mekler i konfliktrådet. Aaron har erfart at det av og til kan være vanskelig å gå ut av rollen som mekler. Det å ha et ønske om å hjelpe og veilede partene på hva som er lurt å si eller gjøre og å være helt upartisk, er noen ganger vanskelig.
– Derfor er det godt å være to meklere/tilretteleggere noen ganger, spesielt i krevende saker og saker som berører en selv. Da kan vi veksle på å lytte og å stille åpne spørsmål, og holde oss til mandatet som mekler har.

Aaron husker spesielt en sak godt. Det var et møte mellom to unge voksne. I formøtet kom det fram at de ikke kjente hverandre. Men hendelsen som hadde skjedd mellom dem, hadde skapt et skjevt eller feilaktig bilde av den andre. Det bildet ble ganske annerledes i og etter det gjenopprettende møtet. Det var fint å se at de begge tok ansvar for sin del av konflikten og at de klarte å få til en løsning. Det var også godt å se at de fikk et nytt syn på den andre og en form for forståelse for hvorfor den andre gjorde det den gjorde.
– Det er givende når partene får fortelle fritt hvordan situasjonen har påvirket dem, og det at den andre parten får høre det og noen ganger uttrykker anger. Det er også givende når en part sier unnskyld og den andre tar i mot dette. Og når de tar hverandre i hendene og sier det har vært et godt møte. Det er nesten noe magisk som skjer i det øyeblikket to parter møter hverandre, får forståelse for hverandre og legger hendelsen bak seg. Jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å være tilstede, konkluderer Aaron Davis Kirya-Atabala.