Sa ja til å møte dem som ranet og sparket han en mørk kveld

Etter en firmafest i Stavanger sentrum, tok han nattbussen hjem litt over midnatt. Deretter gjenstod en kort gåtur fra bussholdeplassen til boligen. Da skjer det – fem menn kommer imot han og spør etter veien, før han uten varsel blir slått ned.

Da overfallsmennene løper fra stedet, kommer Jan Ove seg på beina – men skjønner snart at de følger etter han. Han forsøker å løpe, men blir tatt igjen. Det blir håndgemeng og de legger han i bakken.

-De sparka og slo meg i kroppen og i hodet. Jeg ropte om hjelp, men ingen hørte, forteller Jan Ove Hansen som ble frastjålet mobil og lommebok. Da gjerningspersonene endelig forsvant, kom han seg hjem og var glad for at han fremdeles hadde fasttelefon slik at han fikk varslet politiet om ranet. De kom raskt til stedet sammen med ambulanse. Sistnevnte fraktet Jan Ove til sykehus hvor han blant annet måtte sy flere sting i ansiktet og fikk behandling for brukne ribbein.

-Å bli ranet på denne måten, var en skremmende opplevelse. Men heldigvis fikk politiet raskt tak i gjerningspersonene. Jeg fikk meg en overraskelse da jeg fikk vite at dette var unge gutter – og ikke trettiåringer slik jeg oppfattet det den natta, sier Stavangermannen som vitnet i rettsaken noen måneder seinere.

Gjerningspersonene fikk sin dom. Alle ble idømt ungdomsstraff som gis ungdom mellom 15 – 18 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet og har et oppfølgingsbehov. Straffereaksjonen består av et ungdomsstormøte mellom ungdommen og den som er blitt utsatt for lovbruddet. Så utformes en ungdomsplan med krav og tiltak ungdommen må gjennomføre. Deretter vil et oppfølgingsteam bestående av profesjonelle fagfolk og personer fra det private nettverk, følger opp ungdommen i den perioden straffen varer som er opptil tre år for ungdomsstraff.

Dermed ble Jan Ove Hansen oppringt av konfliktrådet med spørsmål om han ville møte to av ungdommene. (De øvrige fullførte ikke ungdomsstraffen.) For mange ofre kan et møte med gjerningspersonen bety at angsten for å møte vedkommende igjen, dempes. Jan Ove sier han ikke har hatt noen psykiske plager etter hendelsen, men at han ønsket å møte guttene for deres egen skyld.

-Jeg tenkte at dersom jeg kan gjøre noe for to ungdommer slik at de skjønner hva de har forårsaket og dermed slutter med kriminalitet, ville jeg bidra. Ungdommene ødelegger jo livet sitt dersom de ikke stopper, sier Jan Ove Hansen som i møtet med guttene forklarte hvordan han opplevde hendelsen den mørke kvelden.

- Jeg ønsket å få dem til å forstå hva de hadde gjort, og det virket som de skjønte alvoret, sier Stavangermannen som tror slike møter i konfliktrådet kan være med på å få ungdommer som har begått kriminalitet, inn på rett spor igjen. Konfliktrådet er en ordning han har tro på.

Gunnvor Gjedrem er leder for Konfliktrådet i Sør-Rogaland – og sier at møter som dette – i trygge omgivelser der meklere leder møtet, kan være viktig både for gjerningspersonen og den som er utsatt for hendelsen.

-Den fornærmede kan fortelle om sin opplevelser og kanskje få en unnskyldning for det som skjedde eller en forsikring på at det ikke vil skje igjen. Det kan bety at det blir lettere å legge saken bak seg, og ikke gå rundt å være redd, sier Gjedrem som tror at slike møter kan forebygge kriminalitet.

-For en ung lovbryter kan det være god lærdom at de møtes ansikt til ansikt med den lovbruddet har gått utover. Da må de høre hva hendelsen har forårsaket av smerte, frykt og eventuelt andre plager både for vedkommende som opplevde det, familien og andre nærstående. Jeg vet at konfliktrådets metode med gjenopprettende prosess har god virkning for mange, sier konfliktrådslederen.