Dei som har vore utsette for overgrep har ulike behov for hjelp og for nokon vil ein del av omarbeidinga kunna vera å møta gjerningspersonen på nytt i trygge omgivnader. Konfliktrådet kan hjelpa til med å kontakta den andre parten – og dessutan innkalla, førebu og leia eit slikt tilrettelagt møte.
Slike samtaler og oppfølging er eit alternativ – eller tillegg - til den ordinære straffeprosessen. Målet med eit møte i konfliktrådet er å sikra betre varetaking av offera, omarbeida tillitsbrot og skadde relasjonar gjennom dialog mellom offer og gjerningsperson. Det tek òg sikte på å hindra gjentaking av overgrep gjennom å byggja opp private nettverk.
Nokon treng å fortelja kva hendinga har gjort med dei – eller stille spørsmål som berre gjerningspersonen kan svara på. Når valden har skjedd mellom personar som kjenner kvarandre – og som må forhalda seg til kvarandre i framtida – kan eit møte ansikt til ansikt bidra til auka tryggleik i framtida, og avtaler av praktisk art. Mange saker blir oversende frå politiet, men det er òg mogleg å ta direkte kontakt med konfliktrådet der du bur. Både tilsette og meklarar (som i desse sakene kallast tilretteleggere) i konfliktrådet har teieplikt. Det er gratis å nytta seg av konfliktrådet.
Konfliktrådet er frivillig slik at begge partar må samtykkja til å møta. Når samtykket er innhenta vil tilretteleggere ta kontakt med den fornærma parten på telefon først, deretter gjerningsperson og avtala tidspunkt for formøte og tilrettelagt møte. I slike saker vil det vera to tilretteleggere – ofte ein av kvart kjønn.
I forsamtalen som blir gjennomført med kvar part for seg (og der den andre parten ikkje blir informert om møtetidpunkt) vil det òg avklarast om det er behov for å ha med støttepersonar, både frå privat og profesjonelt nettverk – og dessutan løfte stemma til barna der det er aktuelt. Aktuelle spørsmål under forsamtalen er:
-Kva bekymringar/forventingar/behov har du til møtet? – Kven andre tenkjer du er ramma? Du vil òg bli nøye informert om kva som skal skje i møtet, kva spørsmål du vil få og andre forhold som er nødvendig få snakka om før møtet. Møtet mellom partane skal vera føreseieleg for deg.
Ikkje bagatellisera valden
Før, under og etter møtet vil partane aldri vera åleine i venterom eller møterom. Ein legg til rette vil alltid vera til stades – og dei vil òg sørgja for at partane forlèt møtet på ulik tid. Viss det er behov for fleire møte vil partane avtala det.
Tilretteleggere skal opptre upartisk, og vil behandla begge partar med respekt. Det å opptre upartisk er ikkje å bagatellisera valden eller truslane, utgangspunktet og forventinga vil vera at valdsutøvar tek ansvar for valden – når saka har komme til konfliktrådet.
Om det er gitt besøksforbod i saka må avtalar gjort i konfliktrådet, halda seg innanfor ramma av det gitte besøksforbodet.
Målet er ikkje at dei skal bli samde, med at begge får komma til ordet, lyttar til kvarandre og kanskje komma med ønske om korleis dei skal forhalda seg til kvarandre i framtida.
For dei som er utsett kan møta skapa ei tryggare framtid, og for gjerningspersonane kan det vera viktig å rydda opp og ta ansvar for det som har skjedd, slik at m.a. brotne relasjonar kan rettast opp igjen.