– Det har vært fascinerende å følge arbeidet til noen av Konfliktrådets meklere. Dette er meklere som gir av seg selv og som virkelig mestrer å skape gode og trygge rom for mennesker i konflikt som ønsker hjelp til å ordne opp, sier Sunniva Sundby, som har vært med å lage podkasten for NRK.

I podkasten får man møte mennesker i konflikt, som får hjelp til å ordne opp ansikt til ansikt, men det er ikke lett å møte en man tenker har gjort noe helt utilgivelig.

– Jeg har også stor respekt for de modige menneskene som har åpnet opp om vanskelige hendelser og konfliktfylte forhold i denne dokumentariske podkasten. Det krever mot å forsøke å møte et menneske man har noe uoppgjort med. Og da har det vært rørende å se hvordan et ansikt til ansikt-møte har bidratt til å endre livene til noen av de som er med i podkasten «Utilgivelig», sier Sundby.

Den neste måneden kommer det en ny episode hver tirsdag, og du finner podkasten under Utilgivelig på NRK Radio sine nettsider.

Konfliktrådet disponerer for 2023 totalt 33,9 mill. kroner som skal fordeles på følgende tilskuddsordninger:

• Tilskudd til forebygging av kriminalitet: 7,9 mill. kroner
• Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner: 15,5 mill. kroner
• Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: 10,5 mill. kroner

Beløpene er basert på regjerningens forslag til statsbudsjett for 2023 og tar forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak.

Søknadsskjema, regelverk og informasjon om søknadsprosess finner du her.

Else-Magrethe bor på Osterøy, rett utenfor Bergen. Hun er utdannet familieterapeut og har igjennom flere år som terapeut jobbet med høykonfliktsaker, parterapi og vold i nære relasjoner, samt samarbeidet med eksterne og interne tjenester. Før Else-Magrethe kom til Konfliktrådet Vest var hun leder for Familiens hus i Osterøy kommune. Et hus som har tjenestene barnevern, PPT, helsestasjonen og Barn og Familieteamet under samme tak. En del av denne jobben var også å være i det psykosomatisk kriseteamet med ansvar for barn og unge.

– Siden jeg har en litt over snittet interesse for konfliktarbeid har jeg tatt en videreutdanning i høykonfliktsaker, er sinnemestringsterapeut og holder nå på med en master. Tema her vil også handle om konflikt og relasjoner i organisasjoner, sier hun.

Ville tilbake til konfliktrådet
For 12 år siden startet Else-Magrethe som mekler i konfliktrådet, og erfaringen fra de fire påfølgende årene som mekler har hun hatt med seg siden den gang.

– Metoden, forståelsen og menneskesynet som ble lagt til grunn traff meg virkelig. En klokketro, men ikke naiv, på at enkeltmennesker kan reise seg etter å ha falt mener jeg definitivt er en god måte å møte verden på. Selv om jeg gav meg som mekler etter en periode har jeg fulgt tett med og alltid ønsket meg tilbake. Det å få jobbe med mennesker som har den samme forståelsen og interessen er fantastisk! Og hovedmotivasjonen min for å søke på stillingen var å få delta i det viktige samfunnsbidraget som konfliktrådet har, sier Else-Magrethe.

I konfliktrådet ser Else-Magrethe frem til, som hun sier selv, å få i pose og sekk. Være nær ungdomssakene, konfliktene som skal løses og lede meget kompetente og trivelige kollegaer.

– Det å få fronte konfliktrådet og vårt arbeid er noe jeg gleder meg til å ta tak i. Innbyggerne i vest vet for lite om oss og mulighetene vi kan være med å gi dem.

Tilbyr bred erfaring
Else-Magrethe mener spesielt hennes fartstid fra kommunen vil være en fordel for ungdomskoordinatorene siden hun vet hvordan systemene fungerer, samt hvem som har tilgang og myndighet til hva. For rådgiverne håper hun å kunne bidra med sin fagkunnskap.

– Jeg kjenner lovverkene ungdomskoordinatorene jobber under, som gjør at jeg forhåpentligvis kan få være en god døråpner. Meklerne har fordelen med at jeg vet hvilke sko de går i og oppdraget de står i. Som leder er jeg løsningsfokusert, strukturert og tydelig. Jeg lar meg ikke stresse, er analytisk og fleksibel, avslutter hun.

Vi ønsker Else-Magrethe velkommen på laget igjen, samt masse lykke til i stillingen fremover.

Lars Otto Justad, rådgiver på Drammenskontoret i konfliktrådet Sør-Øst har tatt en prat med meklerne Reidun og Raymond for å høre deres tanker om meklervervet.

– Det rare er at ingen av oss er noe særlig glad i konflikter. Vi kan vel egentlig si at vi er konfliktsky og synes livet er for kort til å krangle.

– Men det gjør det jo både utfordrende og spennende å jobbe med konflikter og bistå i å løse det, fortsetter det to entusiastiske meklerne.

Å velge et meklerverv
Reidun forteller at hun ble mekler fordi det sto i kontrast til jobben sin som ressursplanlegger.

– Den er ganske materialistisk, så jeg trengte å jobbe med mennesker, i tillegg til å ha noe spennende å gjøre ved siden av som også gir mening. Også forberede meg litt på en kommende pensjonstilværelse, planlegge hva jeg vil drive med da.

– Ja, hva skal man bruke tida til, bryter Raymond Dahlen inn. Han er allerede en pensjonert journalist og fyller tida med mye spennende – blant annet mekling i konfliktrådet. Raymond ble gjort oppmerksom på meklervervet av en tidligere kollega og nybakt mekler. Dette er vervet for deg, var beskjeden han fikk. Da søkte Raymond.

TRIVES I ROLLEN: Raymond ble gjort oppmerksom på meklervervet av en tidligere kollega.

 

Raymond har drevet med mye opp igjennom, og det har alltid ligget en samfunnsånd og ønske om å bidra bak. Sammen med en kollega startet han et kommunikasjonsbyrå for flere år siden. De bestemte seg for at ti prosent av arbeidsinntekten skulle gå til et veldedig formål. De ga blant annet gratis arbeidstimer til Kirkens Bymisjon.

– Det er denne samfunnsånden som var en av hovedgrunnene til at jeg søkte meklervervet, forklarer Dahlen. Jeg leste meg opp på nett, og jeg likte det jeg leste om gjenopprettende prosesser og konfliktrådets arbeid.

– Jeg ble anbefalt vervet av to venninner som var meklere, repliserer Reidun. Jeg har et ønske om å forstå og bidra. Spesielt hvordan unge mennesker har det og hva de står i, samt hjelpe de og bidra til at livet blir greit for dem.

Møter i konfliktrådet funker
Raymond og Reidun forteller at de begge har lært mye det første året. De lar seg fremdeles overraske over hvor effektivt det er med den enkle metoden og de enkle spørsmålene.

– Det setter i gang en prosess og den funker, sier Reidun.

– Metoden er magisk, sier plutselig Raymond. Nesten som å trylle, altså så lenge man er tro mot metoden. Argumenter beveger ikke folk. Det er historiene og ikke minst det å høre om andres tanker og følelser som gjør noe med folk. Fakta er byggverket i metoden vår, men det er følelsene og hvordan folk har det som er det sentrale.

Reidun er tydelig på at det kan være utfordrende med balansegangen mellom å blottlegge egne følelser og bli personlig engasjert, kontra det å være en upartisk tilrettelegger for partenes prosess.

– Man må gi av seg selv, men innenfor rammene vi har, sier Reidun bestemt. Vi kan ikke ønske mer for partene enn partene ønsker for seg selv, men vi kan ikke være saltstøtter heller. Vi må være der for dem, særlig de unge.

Reidun og Raymond vil fremheve viktigheten av at stillhet kan være gull. De lærte begge tidlig viktigheten av å vente med å si noe og la tida jobbe.

– Og det at en ikke trenger være så opptatt av løsning og avtalen, det er en utfordring. Vi blir jo minnet på det, men det er en vanskelig greie, sier meklerne med ett års erfaring.

Et møte i konfliktrådet
Reidun Wahlquist forteller om en mekling hun har hatt som berørte henne. Det var en stygg voldssak der flere ungdommer jaget og utøvde vold mot en gutt. Ungdommene trodde at denne gutten hadde sagt noe rasistisk. Det var et rykte som hadde spredd seg. Tre ungdommer var involvert da Reidun fikk saken, en voldsutøver, en som filmet og en voldsutsatt.

Det var en lite meddelsom og skeptisk forsamling med sine foresatte som satte seg i ringen.

– Det var interessant å se hvordan dynamikken i gruppa utviklet seg etter hvert som historiene ble fortalt av alle involverte. Det var også sterk kost å høre foresattes tanker, forteller Reidun.

Det ble til slutt en lettet og fornøyd gjeng som skrev avtale, bad hverandre om unnskyldning og ble enige om hvordan de skulle oppføre seg mot hverandre fremover. Seansen ble avsluttet med gruppeklem med de tre involverte guttene.

– Det er minner som sitter!

Camilla er også mekler i konfliktrådet, sitter i Advokatforeningens meklingsutvalg og holder forelesninger i mekling og konflikthåndtering blant annet ved Universitet og høyskole. Hun har med andre ord mye kompetanse på fagfeltet, og nå har hun skrevet en artikkel om hvorfor advokater bør vurdere konfliktråd i flere saker.

Navn: Ole Tom Abusdal
Bosted: Hornnes
Alder: 51
Yrke: Avd.sjef for Securitas
Mekler: Indre Agder

Jeg ble mekler fordi:
Som utgangspunkt tenkte jeg at min erfaring fra arbeidslivet kunne være nyttig i rollen som mekler, men jeg var også bevisst på at jeg kunne bruke lærdommen og komptansen jeg fikk i meklerrollen enda mer aktivt i mitt daglige arbeid.

Hvis jeg kort skal beskrive meklerrollen for noen, vil jeg fremheve:
Utfordringen det kan være å tenke helhet i sakene som er meldt inn til konfliktrådet. Være bevisst på at begge parter skal oppleve en trygghet i møtene som avholdes og at jeg som mekler inntar en helt nøytral holdning til saken.

Det mest utfordrende ved meklerrollen for meg er:
Vet ikke om jeg har noe konkret her. For meg handler det om å sette seg grundig inn i saken i forkant av både formøtene og selve konfliktrådsmøtene. Jeg er opptatt av å være en lyttende part men samtidig tørr stille noen spørsmål tilbake til partene slik at de også ser saken belyst fra flere enn deres «egen side».

Det mest givende ved meklerrollen for meg er:
Hvis partene etter konfliktrådsmøte gir en tilbakemelding på at møtet har vært nyttig og til stor hjelp for å løse en vanskelig sak er det alltid motiverende.

Fortell kort om en sak/avtale du har meklet som du husker godt:
Alle saker har sin egen historie på godt og vondt, men saker med «vold i nære relasjoner» gjør inntrykk og skaper av og til noe tankevirksomhet underveis i «prosessen».

Tilskudd til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

Totalt tilskuddsbeløp: 15. mill. kroner.

Sfk mottok 64 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 32,7 mill. kroner. 46 av søknadene ble helt eller delvis innvilget.

For 2022 ble det innvilget tilskudd til mange ulike tiltak innenfor et variert utvalg av temaer. Blant disse finner vi nettverkstjenester og støttetiltak til ofre og pårørende, samt informasjons- og kompetansebyggingstiltak. Det ble også innvilget tilskudd til pilotering av nye metoder for blant annet samtaler med utsatte barn og selvhjelp.

Her finner du oversikt over tildelte midler til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner:

VINR - Oversikt over tildelte midler 2022

 

Tilskudd til å forebygge kriminalitet

Totalt tilskuddsbeløp: 7,6. mill. kroner.

Sfk mottok 60 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 25 millioner.

Årets søknader kommer fra er et mangfold av organisasjoner, det strekker seg fra de store nasjonale organisasjoner med mange ansatte til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ildsjeler. Hovedvekten av søknadene handler om å ha åpne møteplasser og gi bistand til barn og unge som har utfordringer med utenforskap, ungdomskriminalitet, vold, skole, jobb og fritid.

Her finner du oversikt over tildelte midler til forebygging av kriminalitet:

KRIM - oversikt over tildelte midler 2022

 

Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Totalt tilskuddsbeløp: 10,5 millioner

Sfk mottok totalt 49 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 23,3 millioner kroner.

Søknadene for 2022 viser at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer barn og unge gjennom inkluderende og integrerende tiltak, både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak. Flere kommuner ønsker fortsatt å utdanne mentorer gjennom RVTS sitt tilbud om mentoropplæring og å sertifisere ‘Flexid-instruktører’ som skal styrke barn og unges krysskulturelle identitet. Kommunene fortsetter sitt arbeid med kommunale og interkommunale ressursgrupper for det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det satses også videre på kompetanseheving gjennom kommunale og interkommunale fagdager, webinarer og konferanser i kommunene.

Her finner du oversikt over tildelte midler:

RAD - Oversikt over tildelte midler 2022.docx

 

Les mer om våre tre tilskuddsordninger her 

Prosjektet avdekker: 

• Ungdom som begår kriminalitet, har dårligere oppvekstsvilkår enn andre. Faktorer av stor betydning er lavere skoleprestasjoner, foreldre med kriminell bakgrunn og kontakt med barnevernet.   
• Ungdom som begår gjentatt kriminalitet, har en enda tydeligere opphopning av levekårsproblemer, særlig de som begår lovbrudd tidlig. 
• Livssituasjonen i etterkant av straffereaksjonen er betydelig dårligere enn for den øvrige befolkningen.  
• Å bli idømt ubetinget fengsel reduserer sannsynligheten for ny kriminalitet med 30 prosent for unge mellom 18 og 24 år sammenlignet med andre straffereaksjoner.   

Ikke sammenlignbart med u18
Studien ser utelukkende på effekten av straffereaksjoner blant unge over 18 år. Konfliktrådets ungdomsreaksjoner (u18) er derimot for personer under 18 år. Det er derfor ikke mulig å sammenligne effekten av ubetinget fengsel med straffegjennomføring hos konfliktrådet på grunnlag av denne studien.  

Rapporten peker samtidig på at konfliktrådets ungdomsreaksjoner (u18) fortsatt er lite benyttet sammenlignet med andre reaksjoner. Forskerne trekker også frem at tilbakefallstallene for u18 er noe høyere enn for andre reaksjoner, men at dette kan forklares av at ungdommene som får u18, har et oppfølgingsbehov.  

Et interessant og positivt funn er at en høyere andel av ungdommene var i arbeid eller utdanning etter gjennomført u18 sammenlignet med perioden før. Konfliktrådets egne tilbakefallsanalyser tyder på at de ungdommene som faller tilbake etter gjennomført u18, begår mindre alvorlig kriminalitet enn i perioden før.  

Viktige lokale tjenester
Barn og ungdom tester ofte ut grenser under oppveksten. De fleste stopper idet de oppdages første gang. Rapporten avdekker samtidig en mindre gruppe med sammensatte utfordringer som fortsetter å begå lovbrudd. Det er disse vi som samfunn må jobbe videre med. Rapporten underbygger her viktigheten av lokale tjenester som helse, barnevern og fritidstilbud.  

Studien ble gjennomført på oppdrag fra JD. Analysene er i hovedsak basert på data fra Statistisk sentralbyrå, Sekretariatet for konfliktrådene og Domstolsadministrasjonen. 

Les hele rapporten