Tilskudd til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

Totalt tilskuddsbeløp: 15. mill. kroner.

Sfk mottok 64 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 32,7 mill. kroner. 46 av søknadene ble helt eller delvis innvilget.

For 2022 ble det innvilget tilskudd til mange ulike tiltak innenfor et variert utvalg av temaer. Blant disse finner vi nettverkstjenester og støttetiltak til ofre og pårørende, samt informasjons- og kompetansebyggingstiltak. Det ble også innvilget tilskudd til pilotering av nye metoder for blant annet samtaler med utsatte barn og selvhjelp.

Her finner du oversikt over tildelte midler til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner:

VINR - Oversikt over tildelte midler 2022

 

Tilskudd til å forebygge kriminalitet

Totalt tilskuddsbeløp: 7,6. mill. kroner.

Sfk mottok 60 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 25 millioner.

Årets søknader kommer fra er et mangfold av organisasjoner, det strekker seg fra de store nasjonale organisasjoner med mange ansatte til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ildsjeler. Hovedvekten av søknadene handler om å ha åpne møteplasser og gi bistand til barn og unge som har utfordringer med utenforskap, ungdomskriminalitet, vold, skole, jobb og fritid.

Her finner du oversikt over tildelte midler til forebygging av kriminalitet:

KRIM - oversikt over tildelte midler 2022

 

Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Totalt tilskuddsbeløp: 10,5 millioner

Sfk mottok totalt 49 søknader, med en samlet søknadssum på ca. 23,3 millioner kroner.

Søknadene for 2022 viser at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer barn og unge gjennom inkluderende og integrerende tiltak, både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak. Flere kommuner ønsker fortsatt å utdanne mentorer gjennom RVTS sitt tilbud om mentoropplæring og å sertifisere ‘Flexid-instruktører’ som skal styrke barn og unges krysskulturelle identitet. Kommunene fortsetter sitt arbeid med kommunale og interkommunale ressursgrupper for det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det satses også videre på kompetanseheving gjennom kommunale og interkommunale fagdager, webinarer og konferanser i kommunene.

Her finner du oversikt over tildelte midler:

RAD - Oversikt over tildelte midler 2022.docx

 

Les mer om våre tre tilskuddsordninger her 

Vi har laget en lang hovedfilm (på ni minutter) og fire korte (på ca. to minutter hver). Dere står fritt til å ta dem i bruk og dele dem, og dere finner dem alle på våre nettsider.

I hovedfilmen beskrives både modellen og arbeidet en SLT-koordinator gjør. Kanskje trenger politirådet en oppfriskning? Trenger politikerne en liten påminnelse om hvorfor det systematiske kriminalitetsforebyggende arbeidet er så viktig? Ansatte i kommunen som jobber opp mot barn og unge trenger kanskje også en beskrivelse av SLT som de er en del av? Eller trenger samarbeidspartnere en innføring?  Da kan forhåpentligvis filmene komme godt med.

De korte filmene består av deler av hovedfilmen og egner seg til å deles på sosiale medier. Det gir korte innføringer om ulike sider av SLT-arbeidet.

Hjertelig takk til alle som har stilt opp i filmene og trommet sammen samarbeidspartnere til å delta. Dette hadde vi ikke fått til uten deres hjelp!

En takk også til Kubrix Film & Foto som har laget filmene for oss.

Håper dere liker filmene, viser og deler dem!

Informasjons film om SLT (hovedfilm)
Hovedfilmen varer i ca. 9 minutter og beskriver SLT-modellen, arbeidet og fordelen med å jobbe systematisk med kriminalitetsforebygging.
Se filmen her: https://youtu.be/5DOOxr_Dr7I

 

SLT-modellen på to minutter

SLT-modellen på to minutter er en kort introduksjon i SLT-arbeidet.
Se filmen her: https://youtu.be/uMX25lXnxJ4

 

SLT- koordinator

Syns du det er vanskelig eller er du lei av å forklare hva du gjør i din stilling som SLT-koordinator? Da kan du vise til denne filmen.
Se filmen her: https://youtu.be/fOBWCQDrdWI

 

Liten kommune, stor verdi

Det er ikke bare i de store kommunene det lønner seg å systematisere arbeidet. Det nytter å ta modellen i bruk også i mindre kommuner.
Se filmen  her: https://youtu.be/TfBjKb6EMHE

 

Fem gode grunner

Hvorfor skal en kommune jobbe etter SLT-modellen? Her er fem gode grunner.
Se filmen her: https://youtu.be/5DOOxr_Dr7I

 

Prosjektet avdekker: 

  • Ungdom som begår kriminalitet, har dårligere oppvekstsvilkår enn andre. Faktorer av stor betydning er lavere skoleprestasjoner, foreldre med kriminell bakgrunn og kontakt med barnevernet.   
  • Ungdom som begår gjentatt kriminalitet, har en enda tydeligere opphopning av levekårsproblemer, særlig de som begår lovbrudd tidlig. 
  • Livssituasjonen i etterkant av straffereaksjonen er betydelig dårligere enn for den øvrige befolkningen.  
  • Å bli idømt ubetinget fengsel reduserer sannsynligheten for ny kriminalitet med 30 prosent for unge mellom 18 og 24 år sammenlignet med andre straffereaksjoner.   

Ikke sammenlignbart med u18
Studien ser utelukkende på effekten av straffereaksjoner blant unge over 18 år. Konfliktrådets ungdomsreaksjoner (u18) er derimot for personer under 18 år. Det er derfor ikke mulig å sammenligne effekten av ubetinget fengsel med straffegjennomføring hos konfliktrådet på grunnlag av denne studien.  

Rapporten peker samtidig på at konfliktrådets ungdomsreaksjoner (u18) fortsatt er lite benyttet sammenlignet med andre reaksjoner. Forskerne trekker også frem at tilbakefallstallene for u18 er noe høyere enn for andre reaksjoner, men at dette kan forklares av at ungdommene som får u18, har et oppfølgingsbehov.  

Et interessant og positivt funn er at en høyere andel av ungdommene var i arbeid eller utdanning etter gjennomført u18 sammenlignet med perioden før. Konfliktrådets egne tilbakefallsanalyser tyder på at de ungdommene som faller tilbake etter gjennomført u18, begår mindre alvorlig kriminalitet enn i perioden før.  

Viktige lokale tjenester
Barn og ungdom tester ofte ut grenser under oppveksten. De fleste stopper idet de oppdages første gang. Rapporten avdekker samtidig en mindre gruppe med sammensatte utfordringer som fortsetter å begå lovbrudd. Det er disse vi som samfunn må jobbe videre med. Rapporten underbygger her viktigheten av lokale tjenester som helse, barnevern og fritidstilbud.  

Studien ble gjennomført på oppdrag fra JD. Analysene er i hovedsak basert på data fra Statistisk sentralbyrå, Sekretariatet for konfliktrådene og Domstolsadministrasjonen. 

Les hele rapporten

– Jeg gjorde masse dritt, sloss mye, kjørte bil og motorsykkel ulovlig. Jeg skulle være kul og sterk, og var ute etter “fame”. Alle gjorde det, det var en greie.  

Det forteller «Mathias», som nå har blitt 18 år og har lagt et år med ungdomsoppfølging bak seg. Han bor på Østlandet sammen med fosterforeldre, og synes at det er rart å tenke på hvordan livet hans var da – og hvordan det har blitt nå – etter at straffen er gjennomført. For mye er annerledes, og det føles både kort og lenge siden han gikk rundt i gangene på skolen med en ansatt som måtte fotfølge ham overalt. 

Etter hvert ble han dømt for flere av de straffbare forholdene han hadde gjort, og han takket han ja til å gjennomføre straffen i regi av konfliktrådet, kalt ungdomsoppfølging.  Ungdomsoppfølging er for unge lovbrytere mellom 15-18 år som har begått ett eller flere lovbrudd, og hvor det vurderes at tverrfaglig oppfølging vil kunne forhindre ny kriminalitet. Det settes opp en ungdomsplan med tiltak som ungdommen må følge, og det lages et oppfølgingsteam rundt ungdommen med ansvar for at de ulike tiltakene gjennomføres. 

Ungdomskoordinatoren Eline i konfliktrådet var den som fikk overført saken til «Mathias» fra politiet, og hun satte straks i gang med å sette sammen et godt oppfølgingsteam til han. Ungdomskoordinatoren er den som koordinere straffegjennomføringen, og påser at ungdommen følger planen. Oppfølgingsteamet består av nøkkelpersoner i ungdommens nærmiljø. Nøkkelpersonene har ansvar for å følge opp de tiltakene som settes ned i ungdomsplanen. 

I en ungdomsplan kan tiltakene være at ungdommen forplikter seg til å møte på skolen, holde seg unna bråk, delta på en fritidsaktivitet, sinnemestringskurs eller andre aktuelle aktiviteter kommunen kan tilby og som er relevante for den enkelte ungdom. Ungdommen er selv med på å sette opp planen. Om ungdommen ikke klarer å gjennomføre, sendes saken tilbake til politiet. 

Fra kaos til kontroll – sakte, men sikkert 

«Mathias» selv husker ikke helt hvordan oppstarten i konfliktrådet var, det var mye kaos i hodet og livet på den tida. Men han husker at konfliktrådet i starten bare var pes, men det ga litt mer mening etter hvert – fordi han møtte noen folk som hadde troa på han uansett, og som applauderte alt som var i positiv retning – selv om han ikke følte det sånn selv. 

Hans tiltak i ungdomsplanen var å møte opp skolen, ikke havne i konflikt på skolen, trene, ha møter med politiet og gå til psykolog. Omtrent samtidig som han fikk overført saken sin til konfliktrådet, fikk «Mathias» også et fosterhjem som ble enormt viktig for å klare å snu livet sitt. 

– Hvis jeg fremdeles hadde bodd på institusjon, tror jeg ikke at jeg hadde klart å gjennomføre ungdomsoppfølginga og fikse livet mitt på en annen måte. Her fikk jeg tid til å tenke og hjelp til å komme meg på skolen og jeg hadde lyst til å klare det, selv om det var tungt. 

– Hva synes du var det mest krevende? 

– Jeg måtte møte opp skolen i fire måneder uten å få karakter i noe, fordi det var allerede for seint. Så det var pes, men en slags øving til det neste skoleåret. Så da møtte jeg opp fordi jeg måtte. Men nå møter jeg opp fordi jeg trenger det for min egen del. 

Fostermor, som også er til stede under intervjuet skyter, inn at «Mathias» har gjort en stor jobb med å snu livet sitt rundt, og gradvis endret det. Han har selv valgt bort det miljøet som ikke var bra for ham for å kunne fikse dette i konfliktrådet. Og litt etter litt gjorde «Mathias» endringen til det bedre, både for seg selv og de rundt seg. 

– Konfliktrådet har vært flinke til å se at han jobber. Det var greit å gjøre feil og greit å ha en dag som ikke var god. Han ble sett og hørt av alle sammen og har hatt et veldig flott team rundt seg. 

«Mathias» er enig, og fra å bare ha dårlige minner med politiet, kaller han politibetjenten “en av gutta mine”. 

– Noen hadde troa på meg. Du har ikke lyst til å gjøre noe hvis alle sier at du ikke får til noe, eller hvis noen bare skal kjefte. Men de kjefta ikke, de sa “dette fikser du”, dette blir bedre til neste gang, selv om jeg selv kanskje ikke syntes det var bra nok.«Mathias» (18)

Et godt samarbeid er viktig 

Eline, ungdomskoordinatoren i konfliktrådet, understreker at samarbeid med de som skal sitte i teamet rundt ungdommen er en viktig nøkkel for å kunne lykkes med at ungdommen klarer å gjennomføre den planen han er med på å sette opp. 

 I «Mathias» sitt tilfelle var to av nøkkelpersonene i oppfølgingsteamet en skolemiljøveileder på den videregående skolen han tilhørte, og en politibetjent fra forebyggende avdeling på en nærliggende politistasjon. 

– Straffen er jo å følge planen vi sammen setter opp, og at vi voksne rundt bistår ungdommen som best vi kan i endringsarbeidet. Det som skjer når vi i oppfølgingsteamet kjenner hverandre godt, er at vi kan være tydelige overfor ungdommen. Vi kan på en helt annen måte lage den gode stemninga, og ta veldig tak i det som er bra. Det er vanskeligere om de ulike personene i oppfølgingsteamet ikke kjenner hverandre. Et godt samarbeid over tid, er til det beste for ungdommen, forteller hun. 

Også politibetjenten og skoleveilederen på skolen er enige i at samarbeidet dem imellom gjør det enklere å følge opp sakene, og at ungdommen også merker at når de voksne er trygge på hverandre og vet hva den andre kommer til å si eller gjøre, så skaper det også en trygghet for dem. 

Over flere år nå har de jobbet tett og godt sammen og har stort sett to, tre og kanskje fire saker gående samtidig. 

Skolemiljøveilederen jobber på en skole med godt over 1000 elever. Et av ansvarsområdene hans er å følge opp alle saker der politiet og eller konfliktrådet er involvert. Han forteller at han har stor tro på ungdomsoppfølging/ungdomsstraff fremfor straff i tradisjonell forstand. 

Ungdomsoppfølging er ikke “for lett” 

– Det jo noen som tenker at ungdomsoppfølging er for lett, at det er ikke noe straff. Hva tenker dere om den påstanden? 

– Målet vårt er at ungdommen skal få et godt liv og ha det bra, og det har jeg ikke tro på ved tradisjonell straff i så tidlig alder. Vi som sitter i oppfølgingsteamet går ikke inn i dette med at dette er en straff, selv om det er årsaken til at vi setter i gang og ligger der i bunn. Vi ønsker disse ungdommene godt, og vi må ha en god grunnholdning for å få til en endring. Det er utrolig krevende for ungdommen å være der, å bli satt i det søkelyset i et møte, og å være i fokus på godt og vondt i kanskje et helt år. Jeg tenker det er kjempetøft og krevende og si ja til den type straffegjennomføring, sier skolemiljøveilederen. 

Politiet kan se noe av kritikken, men mener det langt fra er enkelt. 

– Alternativet til straff er ikke hensiktsmessig og er mer til skremsel enn noe annet. For ungdommen er voksenkontakten viktig, og den er viktig over tid for å få til en endring. Det vi kan få til over tid, trumfer en kortsiktig straff.  

 – Nå er det muligheter 

«Mathias» får skryt av sine folk i oppfølgingsteamet som er full av lovord om endringen han har gjort. 

– Han har noe ved seg som gjør at det er mange som liker ham, og nå nyter han respekt på et helt annet grunnlag enn tidligere. Han lagde ti regler for selv for hvordan han ville leve og har hele tiden vist endringsvilje. Han gikk fra vold og kriminalitet til skoleflink elev og forbilde for mange ungdommer, forteller skolemiljøveilederen. 

Skolemiljøveilederen mener det er veldig viktig at han klarte å fortsette å gå på skolen, hvis ikke hadde han ikke vært der han er i dag. I tillegg er han er fyr som ikke er redd for å være synlig, men nå på den positive måten:  

– Hvis vi i politiet er på skolen, så tar han kontakt, og han er veldig tydelig med venner. Han sier «Hvis dere gjør for mye gæærnt, så sier jeg fra». Han synes det bare er stas å ta kontakt, ikke redd for hva andre skal tenke om det. Det synes jeg er helt unikt og veldig, veldig bra. 

Og «Mathias» selv, hva tenker han om framtida? 

– Hvis jeg ikke hadde vært i konfliktrådet, hadde jeg sikkert vært der jeg var før, med stress og bøter og kaos. Men nå, nå er det jo muligheter, smiler han. 

Konfliktrådet eller forliksådet?

Forskjeller i behandling av sivile saker: 

Konfliktrådet

Forliksrådet

Er gratis Koster ca. 1345 kroner (rettsgebyr)
De fleste saker dreier seg om mellommenneskelige konflikter De fleste saker dreier seg om uenighet om gjeld
Har lekmeklere med grunnopplæring Består av tre lekdommere, ofte politikere
Innbygger kan ta kontakt på telefon Innbygger sender inn skriftlig forliksklage
Krever samtykke fra partene Det er møteplikt for partene
Det arrangeres separate formøter med partene Det arrangeres ikke separate formøter
Er ingen domsinstans Kan avsi dom, hvis saken ikke er for vanskelig
Gir ikke grunnlag for tvangsfullbyrdelse Forlik og dom kan tvangsfullbyrdes hos namsmann
Gir ikke rettsgrunnlag Første skritt før sivil rettsak
Er kun meklingsinstans Er både meklingsinstans og domstol
Kan involvere flere som er berørt Kun for de som er direkte berørt
Det er ingen begrensing for hvor lenge et møte kan vare Det er mange saker som skal behandles i samme møte
Advokat kan ikke være til stede Advokat kan være til stede

Dette er konfliktrådet

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater. Konfliktrådet har også ansvaret for de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjenopprette mellommenneskelige relasjoner eller gjøre opp for konkrete lovbrudd. Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter.

Å være mekler er et verv som blir betalt på timesbasis. Konfliktrådene i Norge har til sammen drøyt 550 meklere. Sekretariatet for konfliktrådene ligger i Oslo, og har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Om du har spørsmål, kan du ta kontakt med ditt lokale konfliktråd.

Du kan melde inn saken din til konfliktrådet her.

Dette er forliksrådet

Forliksråd er første instans i rettssystemet. Et forliksråd er et kommunalt oppnevnt meglingsorgan bestående av tre lekdommere og tre varamedlemmer som velges av kommunestyret i den aktuelle kommunen hvert fjerde år. Det skal være ett forliksråd i hver kommune.

Forliksrådene behandler kun sivile saker – aldri straffesaker – og det avsier heller aldri dom i saker som det finner for vanskelige eller omfattende; slike saker sendes videre til en høyere rettsinstans, i første omgang tingretten.

Det foreligger adgang til å avsi dom i saker som man finner tilstrekkelig opplyst, eller der innklagede part ikke møter. Det er politi- og lensmannsetaten som har sekretariatene for forliksrådene, men forliksrådenes medlemmer skal fortsatt velges av kommunestyret og oppnevnes av Fylkesmannen.

Oddny er ein av fleire konfliktrådsmeklarar i Noreg, som besøker innsette i fengsla jamleg for å tilby gjenopprettande prosessar. Innsette og domfelte skal i løpet av straffegjennomføringa få informasjon om- og tilbod om gjenopprettande prosess, slik det er beskrive i straffegjennomføringsloven § 2.

– Det er eit viktig arbeid som blir gjorde i fengsla i distriktet vårt, fortel rådgivar i konfliktrådet Sør-Vest, Kirsten Kallhovd.

Det er Stavanger Fengsel, Åna Fengsel og Saneid Fengsel som får besøk av meklarar og tilsette frå dette konfliktrådet.

Kallhovd seier at konfliktrådet sitt arbeid i fengsla kan hjelpe i arbeidet med blant anna førebygging og halde ved lag relasjonar mellom menneske i sårbare situasjonar.

– Eg tenker at vår nærvær og rolle kan fremje den innsattes moglegheit for rehabilitering.

Konfliktrådet Sør-Vest har hatt 14 førespurnader formidla via Kriminalomsorgen i 2021.

– Vi prioriterer førespurnader frå innsette, leggar vinn på nærvær på servicetorg i fengsla og set av tid til jamlege informasjonsmøte for avdelingane inne i fengsla, seier rådgivar Kallhovd, og fortel òg at det er fire meklarar i Sør-Vest som meklar saker i fengsla og møter dei innsette når dei vender seg til konfliktrådet.

Å vere meklar i fengselet

Det er 20 år sidan Oddny Wiig høyrde om konfliktrådet og om meklerrollen. Ho var allereie kjent med Familieråd som blir brukt av barnevernet gjennom Bufetat.

– Om det dukkar opp noko spennande som gjer meg nysgjerrig, så må eg sjå nærare på det, seier Oddny, som har hatt ulike yrke i sitt 70 årige liv. Oddny ha teke vidareutdanningar i vaksen alder som er relatert til liv og helse, blant anna vidareutdanning i konflikthandtering og ulike meklingsmetodar.

Oddny besøker fengselet på Åna ein gong i månaden. Det kan vere ein til seks personar som ønsker ei samtale.

– Å bli møtt ansikt til ansikt har eg trua på, fordi språket er så mykje meir enn orda me seier, seier Oddny.

– Som visitor i fengsla i Røde Kors lærte eg kor viktig det er å lytta, verkeleg lytta, våga stille som kan oppstå og våga høyra det den andre har å sei. Denne erfaringa har Oddny teke med seg som meklar i fengselet, i tillegg til å kunne stille spørsmål og vere nysgjerrig for å kunne forstå meininga i det den andre leggar i det som blir sagt.

Nå ser eg eit menneske, før var du eit monsterPart i konfliktrådet etter å ha møtt sin voldsmann

Eit magisk møte

Når meklaren kjem til fengsel har dei innsett ulike førespurnader. Nokon vil melde inn ei sak. Nokon er nysgjerrige på kva konfliktrådet er og kva vi kan tilby. Eller innsette vil møte nokon der ute for å snakke saman før den innsette slepp ut.

­– Ei tid tilbake var det ei slik sak. Ein innsett ville møte ein der ute. Samtalen førte fram til at den der ute ville koma i fengselet og besøke den innsette. Dei delte korleis hendinga hadde påverka dei og at dei var usikre på korleis det skulle bli etter soning. Det blei ein magisk augeblink i rommet. Slike augeblink er lønna mi og gjæv meg trua på at alt er mogleg, uansett grunnen, seier Oddny Wiig.

Meklar Oddny Wiig opplever meklerrollen meir givande enn utfordrande. Ho siger at ho ser moglegheita til å lære meir om seg sjølv og kven ho er i møte med andre menneske.

– Møte partane der dei er og la deg forstå at eg har respekt for og trua på at det er dei sjølv som har svara på spørsmåla dei sit inne med, fortel Oddny, som kan det med å skape tryggleik for partane.

Oddny fortel om eit anna møte i fengselet som òg har sett sine spor.

– For nokre år sidan var det ei fengselssak som omhandla grovt vald. Då partane møttest, etter mange formøte, og fekk fortelja kvarandre kva hendinga hadde gjort med dei, så sa den fornærma: «Nå ser eg eit menneske, før var du eit monster». Både desse orda og stemninga i rommet blei ei stor oppleving for meg.

Konfliktrådet Sør-Vest fortel, at det er nettopp i Åna fengsel dei brukar meklar mest i møtet med innsette. Meklar er fast innom ein gong i månaden for å ha samtale med innsette individuelt. Meklar får beskjed på førehand om det er innsett som har behov for ei samtale. I desse samtalane får den innsette generell informasjon om kva konfliktrådet er, og kva konfliktrådet kan hjelpe med. Meklar har teieplikt og den innsette kan fortelje fritt.

Informasjonsmateriell

For at domfelte skal få god informasjon, er det utarbeidde informasjonsmateriell - det finner du her. I samarbeid med tilsette i kriminalomsorga har konfliktrådet laga ein informasjonsfilm, brosjyre og plakat. Brosjyren og plakaten er omsett til fleire språk. I filmen fortel tilsette i kriminalomsorga om erfaringane sine med gjenopprettande prosess.

Filmen og brosjyren vil vere nyttig for domfelte, tilsette i kriminalomsorga og for instansar som samarbeider med konfliktrådet og kriminalomsorga før-, under- eller etter straffegjennomføring.

Camilla, Agron og i bakgrunnen Åsmund H. Fiskvik (ansvarlig for følgebilen)

"Respekt, toleranse og åpenhet for ulikheter er den beste sikringen vi har mot kriminalitet og krenkelser av menneskeverd"

Med dette som utgangspunkt skal Radikalisering- og mangfoldskoordinator i Sør-Øst Politidistrikt, Pob. Camilla Hålien Johansen, gå den over 300 km lange distansen fra Gol til Kragerø iført politiuniform som en hyllest til mangfoldet.

På turen har Camilla invitert ulike samtalepartnere på del-etapper for å snakke om verdien av mangfoldet i samfunnet, verdien av møter mellom ulikheter, forebygging av utenforskap og hatkriminalitet samt hvordan vi kan bygge fellesskap som tilrettelegger for en god samfunnsdebatt. Målet for turen er å gi verdien av mangfoldet den oppmerksomheten den fortjener, samt å synliggjøre at tiltakene for å forebygge utenforskap er et felles samfunnsansvar. Under turen er også sikkerhet ivaretatt ved å ha en følgebil tilgjengelig.

På torsdag 5. mai gikk konfliktrådets Agron Tahiri en etappe for konfliktrådet mellom Hvittingfoss og Svarstad med Camilla.

- Vi snakket blant annet om viktigheten av mangfold, hvordan det å være forskjellig kan være en ressurs samtidig som forskjelligheten kan være en utfordring når mennesker møtes, og hvilke verktøy vi som samfunn har for å møte det at vi tenker forskjellig med, forteller Tahiri.

På politiforum.no kan du lese mer om Sør-Øst på langs for mangfold

I 2020 innførte konfliktrådet nye sakskategorier med mål om å få mer spesifikk informasjon om hvilke typer saker konfliktrådet behandler. Seksualkriminalitet ble delt opp i to kategorier; seksualkriminalitet og digital seksualkriminalitet. Krenkelse ble erstattet av hensynsløs adferd, et begrep som politiet bruker. I tillegg ble det innført et nytt saksforhold; digitale trusler/digital hensynsløs adferd som en «felles» kategori.

Vanskelig å sammenlikne tall
Disse nye kategoriene ble innført på bakgrunn av behovet for mer informasjon knyttet til internettrelatert kriminalitet. Tallene før og etter 2020 er dermed ikke lenger sammenlignbare. Tallene som vises før 2020 hadde ikke «internet-baserte» kategorier. Det er likevel blitt gjort et forsøk på å ta ut en oversikt som fanger opp digital/internettrelatert kriminalitet i form av trusler, krenkelse/hensynsløs adferd via nettet og seksualkriminalitet via nettet. Dette kan f.eks. være bildedeling, men også andre former for overgrep på nett som seksuelle trusler m.m.). 

Graf 2 illustrerer utvikling i saker som omhandler trusler, krenkelser/hensynsløs adferd og seksuallovbrudd på digitale plattformer fra 2015-2022.

Tallene før og etter 2020 er heller ikke her direkte sammenlignbare grunnet endring i sakskategorier. Tallene for 2020 er tatt ut manuelt og baserer seg på titler i de ulike sakstypene. Til tross for at tallene før og etter 2020 ikke er sammenlignbare kan grafen likevel gi oss en omtrentlig oversikt over mengden slike saker konfliktrådene har mottatt over tid.

Under følger en oversikt over aktuelle definisjoner.

Trusler:
«den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt». En trussel er en aggressiv handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller verre kan eller vil skje (som oftest en voldelig handling som vil gå ut over den som mottar trusselen). Trusler fremsatt på nett har en egen kategori – digitale trusler/digital hensynsløs adferd.

Hensynsløs adferd:
«ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred». Saksforholdet erstatter det tidligere saksforholdet «krenkelser».

Digitale trusler/hensynsløs adferd:
Trusler og hensynsløs adferd som foregår på digitale plattformer. Se definisjon av «trusler» og «hensynsløs adferd».

Digitale seksuallovbrudd:
Hendelser eller lovbrudd som skjer på nettet og som er/oppfattes som seksuelt krenkende. Eksempler på digitale seksuallovbrudd er bildedeling av seksualkarakter, overgrep på nettet, seksuelle trusler. 

Bilde av Anne Karin Steen

– Det å få svar på eit spørsmål, eller få lov til å sei unnskyld er ganske stort å vere med på i vanskelege saker, fortel ho.

Til vanleg bur ho i Førde og er senterleiar. Ho meklar i Sunnfjord og Vestland, men det var ganske tilfeldig at Anne Karin blei meklar.

– Eg avslutta eit arbeidsliv som rekneskapsførar og det vart ei mulighet til å prøve noko heilt nytt. Eg likar å jobbe med menneske og veit at det er alltid lurt å snakke med nokon. Dette vart ei mulighet til å vidareutvikle interessa mi for mellommenneskelege relasjonar.

Møtet i konfliktrådet som blir leia av ein eller to upartiske meklarar, gir deg ei mulighet til å snakke med den andre.

– Eg ser på meg sjølv som ein tilretteleggar for at to eller fleire partar skal få mulighet til å møtast og få lov til å løyse ei konflikt eller ein situasjon. Eg kan hjelpe dei ved å stille dei retta spørsmåla og la dei få tid til å både bli høyrt og få lov til å høgre den andre parten sin oppleving. Løysinga har dei ofte sjølv.

– Kva er mest utfordrande ved å vere meklar?

Det å akseptere at det ikkje er alt som kan løysast, og at eg ikkje kan løyse det for dei. Det å sjå partane forlate rommet og vete at dei er ikkje ferdige med det som plagar dei.

Sjølv om ikkje alle meklingar endar i ein avtale, er det ein stor andel som blir løyst, og situasjonen på veg inn i møtet, er ofte ein heilt annan enn når meklinga er ferdig.

– Å oppleve at spenning, redsel, sinne, sorg og fortviling hos partane blir til ein stor lette og takknemeleghet over å få møte parten og løyse ein situasjon/konflikt. Det å få svar på eit spørsmål, eller få lov til å sei unnskyld er ganske stort å vere med på i vanskelege saker.

Anne Karin hugsar spesielt ei historie godt, der partane møtst, sjølv om det var vanskeleg:

Sjølv om det er frivillig å møte og ein har akseptert det, kan ein likevel tenke at det siste ein vil, er å møte ein person. Det var òg tilfelle i ei sak eg hugsar godt. Den eine parten innrømde at han hadde oppført seg dårleg, og skulle betale for seg, men det var heilt uaktuelt å sitte i same rom. Det gjorde det endå meir interessant for meg å få til eit fysisk møte, så det greidde vi. Det var eit veldig godt møte og den takknemelegheten han viste var stor. Han takka konfliktrådet og alle involverte for at han fekk lov å møte, og takka òg den motparten som var påført skaden. Han opplevde det som vi hadde alle gitt han ei moglegheit til å starte på nytt. Dette fortel meg at det verste ein ofte kan tenke seg er å møte motparten, og derfor er det dei fysiske møta i konfliktrådet som er så viktige..

Før Katinka tiltrådde stillingen hos Konfliktrådet Oslo var hun ansatt i UDI hvor hun har jobbet i over 20 år, med mange forskjellige oppgaver.

–  Jeg begynte som saksbehandler i Oppholdsavdelingen hvor en behandler søknader om blant annet studie- og arbeidstillatelser, visum og familieinnvandring. Etter hvert ble jeg leder og gikk så over til Region og mottaksavdelingen. Her jobbet jeg med forvaltningen av asylmottak og ordningen med assistert retur. Samlet har jeg ledet flere ulike enheter og var i to år fungerende assisterende avdelingsdirektør i Region og mottaksavdelingen. At det var alt dette jeg skulle få lov til å gjøre, var nok ikke selvsagt for en som tok hovedfag i religionshistorie og skrev oppgave om tibetansk buddhisme, sier Hartmann.

Litt tilfeldig, men umiddelbar lyst

Katinka forteller at hun litt tilfeldig kom over utlysningsteksten til lederstillingen i Konfliktrådet Oslo, men forsto umiddelbart at det var noe hun hadde lyst til å gjøre.

– Det var nok særlig konfliktrådets samfunnsoppdrag som fanget min interesse. Det å kunne bruke min ledererfaring til å gjøre en positiv forskjell for enkeltmennesker og samfunnet som helhet, er inspirerende og meningsfullt. Dette blandet med utadrettet arbeid opp mot flere samarbeidspartnere, var det som lokket meg.

Hun er heller ikke redd for utfordringene Konfliktrådet Oslo står overfor, og er klar for å brette opp ermene og ta i et tak for å snu nedgangen i antall straffesaker som er overført fra politiet de siste årene.

– I tillegg blir jeg nok også litt trigget av utfordrende oppgaver – å få flere saker til konfliktrådet synes på ingen måte lett, men de gangene en klarer i fellesskap med andre flinke folk, å snu negative trender og få til noe nytt, er noe av det morsomste jeg er med på. Det tar gjerne noe tid og er ofte en litt humpete vei, men desto morsommere når vi ser det at det begynner å gå rette veien.

Nye folk og annet fagfelt

Katinka ser også frem til å bli kjent med alle menneskene og ikke minst fagfeltet.

– Umiddelbart er det jeg ser mest frem til å bli kjent med kollegaene på eget kontor, i resten av organisasjonen og i meklerkorpset. Jeg gleder meg også til å sette meg inn i et nytt fagfelt. Feltet spenner bredt og så langt er sakene jeg vært borte i nokså ulike, så her er det bare å skru på ørene og prøve å få bli med på så mye som mulig.

Hun forteller også at hun er tatt svært godt imot, og at det er gøy å se de andres engasjementet for Konfliktrådets mål og oppgaver.

–  De jeg har møtt så langt, ønsker virkelig å gjøre en god jobb og bidra til at brukerne får hjelp. I tillegg er jeg slått av hvor mye solid kompetanse det er her og viljen til å dele av den. Samlet svarer dette helt til forventningene – og enda litt til.

Når vi spør om hvilke av hennes kvaliteter hun tror vil være nyttige for stillingen får vi følgende svar:

–  Jeg tror det vil komme godt med at jeg fort blir engasjert og er glad i og nysgjerrig på mennesker. I tillegg ser jeg også at min erfaring fra utlendingsfeltet kan være nyttig i flere av sakene til Konfliktrådet Oslo.