Et godt samarbeid er viktig
Eline, ungdomskoordinatoren i konfliktrådet, understreker at samarbeid med de som skal sitte i teamet rundt ungdommen er en viktig nøkkel for å kunne lykkes med at ungdommen klarer å gjennomføre den planen han er med på å sette opp.
I «Mathias» sitt tilfelle var to av nøkkelpersonene i oppfølgingsteamet en skolemiljøveileder på den videregående skolen han tilhørte, og en politibetjent fra forebyggende avdeling på en nærliggende politistasjon.
– Straffen er jo å følge planen vi sammen setter opp, og at vi voksne rundt bistår ungdommen som best vi kan i endringsarbeidet. Det som skjer når vi i oppfølgingsteamet kjenner hverandre godt, er at vi kan være tydelige overfor ungdommen. Vi kan på en helt annen måte lage den gode stemninga, og ta veldig tak i det som er bra. Det er vanskeligere om de ulike personene i oppfølgingsteamet ikke kjenner hverandre. Et godt samarbeid over tid, er til det beste for ungdommen, forteller hun.
Også politibetjenten og skoleveilederen på skolen er enige i at samarbeidet dem imellom gjør det enklere å følge opp sakene, og at ungdommen også merker at når de voksne er trygge på hverandre og vet hva den andre kommer til å si eller gjøre, så skaper det også en trygghet for dem.
Over flere år nå har de jobbet tett og godt sammen og har stort sett to, tre og kanskje fire saker gående samtidig.
Skolemiljøveilederen jobber på en skole med godt over 1000 elever. Et av ansvarsområdene hans er å følge opp alle saker der politiet og eller konfliktrådet er involvert. Han forteller at han har stor tro på ungdomsoppfølging/ungdomsstraff fremfor straff i tradisjonell forstand.
Ungdomsoppfølging er ikke “for lett”
– Det jo noen som tenker at ungdomsoppfølging er for lett, at det er ikke noe straff. Hva tenker dere om den påstanden?
– Målet vårt er at ungdommen skal få et godt liv og ha det bra, og det har jeg ikke tro på ved tradisjonell straff i så tidlig alder. Vi som sitter i oppfølgingsteamet går ikke inn i dette med at dette er en straff, selv om det er årsaken til at vi setter i gang og ligger der i bunn. Vi ønsker disse ungdommene godt, og vi må ha en god grunnholdning for å få til en endring. Det er utrolig krevende for ungdommen å være der, å bli satt i det søkelyset i et møte, og å være i fokus på godt og vondt i kanskje et helt år. Jeg tenker det er kjempetøft og krevende og si ja til den type straffegjennomføring, sier skolemiljøveilederen.
Politiet kan se noe av kritikken, men mener det langt fra er enkelt.
– Alternativet til straff er ikke hensiktsmessig og er mer til skremsel enn noe annet. For ungdommen er voksenkontakten viktig, og den er viktig over tid for å få til en endring. Det vi kan få til over tid, trumfer en kortsiktig straff.
– Nå er det muligheter
«Mathias» får skryt av sine folk i oppfølgingsteamet som er full av lovord om endringen han har gjort.
– Han har noe ved seg som gjør at det er mange som liker ham, og nå nyter han respekt på et helt annet grunnlag enn tidligere. Han lagde ti regler for selv for hvordan han ville leve og har hele tiden vist endringsvilje. Han gikk fra vold og kriminalitet til skoleflink elev og forbilde for mange ungdommer, forteller skolemiljøveilederen.
Skolemiljøveilederen mener det er veldig viktig at han klarte å fortsette å gå på skolen, hvis ikke hadde han ikke vært der han er i dag. I tillegg er han er fyr som ikke er redd for å være synlig, men nå på den positive måten:
– Hvis vi i politiet er på skolen, så tar han kontakt, og han er veldig tydelig med venner. Han sier «Hvis dere gjør for mye gæærnt, så sier jeg fra». Han synes det bare er stas å ta kontakt, ikke redd for hva andre skal tenke om det. Det synes jeg er helt unikt og veldig, veldig bra.
Og «Mathias» selv, hva tenker han om framtida?
– Hvis jeg ikke hadde vært i konfliktrådet, hadde jeg sikkert vært der jeg var før, med stress og bøter og kaos. Men nå, nå er det jo muligheter, smiler han.