Svein Holen er mekler i Innlandet, og har meklet i mange saker der handlinger forklares med ubetenksomhet. Han trekker frem en hærverkssak som kom fra politiet:

Flere mindreårige gutter hadde ruslet en tur i sentrum, og funnet på å ta ned og ødelegge flere regnbueflagg. Kommunen hadde i etterkant anmeldt saken, da de oppfattet den både som hærverk, og som en alvorlig hendelse rettet mot Pride. Guttene mente at handlingene kun var et utslag av ubetenksomhet og kjedsomhet.

Hvordan gå frem som mekler?

Mekler Svein Holen

I saker hvor skadeverk forklares som innskytelser uten dypere mening, ser mekler Svein det som sin oppgave å sette hendelsen i en større sammenheng. Både med tanke på hvordan den skadelidte har opplevd hendelsen, og hvordan samfunnet rundt vil tolke det. Forstår de som har gjort handlingene de tankene, følelsene – og kanskje frykten, som dette har utløst?

I meklingsmøtet la han derfor vekt på å få guttene til å forstå at mange i samfunnet vil kunne tolke handlingen som rettet mot Pride og skeive. Selv om dette ikke var deres hensikt, kunne de forstå at hendelsen kunne vekke frykt blant skeive?

Resultatet av meklingsmøtet

Guttene stilte alle med foreldre i meklingsmøtet, og Svein fikk inntrykk av at det var blitt tatt noen gode samtaler rundt middagsbordet hjemme i forkant:

- I møtet hadde guttene flere ganger behov for å understreke hvordan skadeverket ikke var motivert av hat eller meninger om skeive, men at det bare var ubetenksomhet eller guttestreker fordi de kjeda seg, som de sa, forteller mekleren.

Saken endte med unnskyldninger for det som var gjort, og betaling for flaggene som var ødelagt. Svein erfarer at en oppriktig unnskyldning kan virke veldig forløsende:

- I forsamtalen forbereder jeg alltid partene på hvordan meklingen blir lagt opp, og ber om at de tenker gjennom hva de tror skal til for å få saken ut av verden. Jeg sier ofte til den/de påklagede at dersom de er lei seg og ønsker å be om unnskyldning, så bør det absolutt sies i møtet.

Kloke hoder kan gjøre dumme ting

Mekleren forteller at hans utgangspunkt i alle saker er at kloke hoder kan gjøre dumme ting.

- Det er menneskelig å feile, men vi mennesker trenger også muligheten til å bøte på skaden. Der kommer konfliktrådets store og viktige samfunnsoppgave inn. Jeg er veldig glad for å få være mekler, og få sjansen til å gjøre en forskjell i små og store saker, avslutter han.

Har du opplevd hets, trusler, hatprat eller noe som gjorde deg redd?

Et gjenopprettende møte i konfliktrådet kan hjelpe deg å bearbeide det som har skjedd, gjennom muligheten til å stille spørsmål og snakke med den/de det gjelder. Les mer om vårt tilbud her.

Konferansen vil vare fra tirsdag 29. oktober til onsdag 30. oktober. Programmet starter kl. 10 første dagen, og dag to avsluttes klokken 15.

Det er gratis å delta på konferansen, og vi dekker opphold på hotellet, inkludert en natt. Reisen og en eventuell ekstra natt på hotellet må dekkes av kommunen.

Våre fysiske samlinger er kun for SLT-koordinatorer, på grunn av kapasitet og økonomihensyn. Vi ber derfor om at kun du som er SLT-koordinator melder deg på.

Påmelding er bindende, og gjøres HER

Program

Vi er godt i gang med programmet, men det gjenstår litt før vi kan publisere det.

I år vil vi blant annet se nærmere på:

  • Arbeidet med kommunens forebyggende plan
  • Hva sier forskningen om barne- og ungdomskriminaliteten?
  • Hvordan sikre en god og trygg russefeiring?

Disse har allerede bekreftet at de kommer:

  • KoRus Øst
  • Forsker Stian Lid fra OsloMet
  • Henrikke Bugdø-Aarseth, Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold

Kommer du?😁

Det var på lunsj med en god venn i 2019 at haugesunderen fikk ideen om å bli mekler:

- Under lunsjen kom vi inn på hans rolle som mekler i konfliktrådet, og jeg forsto tre ting: at konfliktrådet spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet, at vervet ikke var relatert til hans jobb som terapeut, og at dette var noe jeg ønsket å gjøre, forteller Arthur.

Like etter sendte han inn en åpen søknad, og startet på meklingskurs ved neste rekrutteringsrunde. Det har han ikke angret på, sier han i dag.

Oppstartsvansker

Veien til å skulle bli ferdig utlært mekler skulle dog vise seg å bli litt mer kronglete enn vanlig:

- Jeg startet på del 1 av meklerkurset i mars 2020. Men på grunn av et godt kjent virus, og påfølgende nedstengning av landet, ble del 2 gjennomført i januar 2021. Jeg har meklet siden da, sier han.

Som fersk mekler kan det være mye å huske på, og Arthur minnes at det mest utfordrende var å huske alle deler av skriptet, lytte aktivt og samtidig gjøre løpende vurderinger til det verbale og nonverbale i dialogen. I dag trekker han fram at det mest utfordrende fortsatt er å gjøre de optimale løpende vurderingene, men at erfaringene har gitt han et godt kunnskapsgrunnlag å gjøre vurderingene på.

Hva er det beste i meklervervet, som får deg til å ville fortsette?

Det mest givende er følelsen av å gjøre en forskjell, forteller Arthur. Men han må innrømme at det er en type saker han har en spesiell forkjærlighet for:

- Jeg har en liten forkjærlighet for ungdomssaker. Kanskje fordi det er mye flott ungdom som gjør noen feilskjær, og får muligheten til å ta ansvar for handlingene sine gjennom den gjenopprettende prosessen. Å observere dem gjennom fasene i meklingen, fra en smånervøs start, gjennom ansvarstaking og til påfølgende mestring – som forhåpentligvis leder til bedre valg i fremtiden, det er noe av det jeg sitter igjen med som svært givende, uttrykker han.

Hvis du skulle beskrevet meklerrollen for noen – hva ville du sagt da?

- At man som mekler er en upartisk tilrettelegger, som kan lene seg på en velprøvd metode for å håndtere konflikter og uenigheter. På den måten kan en hjelpe parter som står i en konflikt, noe som føles veldig meningsfullt, forteller Arthur.

Han fremhever også at man lærer mye gjennom vervet: både om konflikter, mennesker og seg selv. Og at man får mange flotte kolleger – både medmeklere og de som jobber i administrasjonen hos konfliktrådet.

- Avslutningsvis ville jeg fremhevet at konfliktrådet er dyktige på å gi den opplæring og oppfølging som trengs for å lykkes i meklerrollen, sier han.

Fra angst til mestring

Helt til slutt: er det en meklingssak du husker ekstra godt?

Arthur forteller at det er mange saker som har gjort stort inntrykk. En av disse omhandlet en mann som hadde hatt rusproblemer, og delvis finansierte dette med å lure til seg forhåndsbetalinger på Finn.no for ting han ikke hadde som intensjon å selge.

På grunn av en kombinasjon av angst og skam hadde de mange telefonsamtaler over flere uker før han ønsket å møte til forsamtale, minnes mekleren. Forsamtalen gikk fint, han følte seg godt forberedt på hva som skulle skje i meklingsmøtet og ønsket å stille, samtidig som han også gruet seg og var nervøs. Så kom meklingsdagen:

- På selve meklingsdagen lå nervøsiteten og skammen som et slør over han. Han hadde vanskelig for å møte blikket mitt, og satt sammenkrøpet med senket hode i stolen før meklingen skulle starte. Jeg husker dette gjorde inntrykk, kanskje spesielt siden dette var en koloss av en mann, og jeg kan huske jeg reflekterte en del over hvor mye dette hadde påvirket ham over lang tid, forteller Arthur.

I møtet ble mannen møtt med respekt og forståelse fra den andre parten, samtidig som han fikk mulighet til å ta ansvar for det han hadde gjort. Begge partene var veldig proaktive for å prøve å komme fram til gode løsninger. Dette var spesielt viktig for han, da den økonomiske situasjonen var stram. Og møtet endte svært godt:

- Etter møtet var det en helt annen holdning på mannen. Jeg mente å spore både lettelse, mestring og en anelse stolthet i det han tok meg i hånden og takket for møtet, avslutter Arthur.

Takk for praten, Arthur! Det virker som en finansanalytiker absolutt kan mestre flere kunster.

- I begynnelsen av praksisen var jeg usikker, og kjente på en liten frykt for at jeg ikke kjente noe til hva konfliktrådet gjør, husker Cathrine.

Den 39 år gamle studenten ved Norges arktiske universitet i Alta, gikk i januar ut i en fire måneders lang praksisperiode – i en etat hun ikke var skråsikker på hvordan fungerer. Hun fikk fort erfare at det er mye å gjøre, og mange forskjellige arbeidsoppgaver:

- I starten var jeg mest observatør, men jeg fikk fort prøve meg på mange ulike oppgaver. Jeg har registrert meklingssaker i det interne systemet, og sendt dem ut til meklerne. Jeg har skrevet referater, og fått følge to ungdomsoppfølginger sammen med veilederen min. Etter hvert har jeg gjort det meste som rådgiverne har som arbeidsoppgaver, forteller Cathrine.

Hun har gjennom praksisperioden fått være med på hverdagen i Finnmarkskontoret, med meklingssaker, interne møter og besøk både til barnevernstjenesten og politiet.

Tanker om arbeidet i konfliktrådene

Nå som det har gått noen måneder av praksisoppholdet, har du gjort deg opp noen tanker om jobben som gjøres i konfliktrådet?

- Konfliktrådet gjør en veldig viktig jobb som betyr masse for de involverte partene, mener hun.

Videre forteller hun hvordan praksisen har fått henne til å tenke over mulighetene ungdom får ved å gå gjennom en ungdomsoppfølging:

- Jeg tenker spesielt på hvordan de får et team og en koordinator som jobber tett mot dem. Man kan se at de har et oppfølgingsbehov og trenger denne tette oppfølgingen. Og kanskje hvis noen av ungdommene hadde fått denne hjelpen tidligere – så hadde de ikke gjort lovbrudd, tenker Cathrine.

Hun har både fått se og oppleve at metoden som blir brukt i meklingsmøter fungerer veldig bra:

- Det skaper en endringsprosess hos partene som gjør at konflikten demper seg eller løses helt. Det at mekler legger til rette for et trygt og godt møte gjør at partene kan snakke åpent, og i tillegg må lytte til den andre parten. Det er nok det som gjør meklingsmøtet til en suksessfaktor, mener Cathrine.

Det store spørsmålet

Det er tydelig at praksisoppholdet har gitt positive inntrykk hos sosionomstudenten. Men et stort spørsmål gjenstår: vil hun anbefale praksis i konfliktrådet til andre?

- Ja, så absolutt! Jeg kommer til å anbefale det for andre studenter.

Hun oppfordrer også ansatte i konfliktrådet til å melde seg som praksisveiledere. Ved å gjøre dette vil man få kurs og oppfølging fra universitetet – i tillegg til at man får en student som er nysgjerrig på hva jobben i konfliktrådet er, forteller Cathrine.

Ved å ta inn praksisstudenter vil man ikke bare hjelpe dem, man vil også selv dra nytte av dette som arbeidsplass. Cathrine forklarer:

- Jeg tenker at det kan være bra for praksisplassen å tenke over hvorfor arbeidsoppgavene gjøres på akkurat den måten, når studenten spør «hvorfor gjøre dere det slik?»

Vi vet hvertfall godt hvorfor vi ønsker å ha praksisstudenter hos oss. Takk Cathrine, for innsikten du gir oss med et nytt blikk og gode betraktninger.

Høres det spennende ut med praksis hos konfliktrådet?

Vi setter stor pris på å ha studenter på besøk hos oss, og ved ledig kapasitet vil vi gjerne tilby praksisplasser.

Ta gjerne kontakt med et av våre 12 kontor dersom du er interessert. Oversikten over disse finner du her.

Sigurborg er utdannet sykepleier, og har jobbet med helse og arbeidsmiljø mye av livet. Det var i forbindelse med en videreutdanning hun satt som observatør på et stormøte – og fikk tanken om at dette var noe hun ville drive med selv.

- Saken handlet om unge gutter som hadde oppfordret en ung jente til å kle av seg foran pc-kamera. Jeg ble så imponert over meklerne, hvordan de gikk frem i kontakt med ungdommene, og ikke minst av forvandlingen i guttenes atferd i løpet av prosessen, forteller Sigurborg.

Det fineste som mekler

Noe av det fineste hun opplever som mekler er å se når folk føler seg trygge i meklingsrommet, og har tillit nok til å fortelle om personlige og vanskelige forhold. Selv om ikke prosessen fører til en løsning, kan det være en god opplevelse, erfarer hun. Men hun må innrømme: selvfølgelig føles det ekstra givende når saker løser seg, og parter som ikke så på hverandre i begynnelsen, tar hverandre i hånden og smiler. Når en praktisk talt kan se at en byrde er tatt fra deres skuldre.

Hva er det mest utfordrende ved meklervervet da?

Sigurborg peker på tid:

- Jeg er opptatt av å bruke tilstrekkelig med tid, slik at jeg får nok informasjon og overblikk over saken og det partene har behov for. Det kan være utfordrende og ta tid – derfor må vi som meklere være tålmodige, sier hun.

Hun peker også på maktbalansen mellom partene som en mulig utfordring, hvor det kan være vanskelig som mekler å være tilstrekkelig oppmerksom på ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Ønsket er jo å kunne ivareta alle involverte på best mulig måte.

Hvordan ville du beskrevet meklervervet for andre?

- Som en slags fødselshjelp! Ved å gjøre partene trygge lirker vi det til slik at de klarer å snakke om viktige ting med folk de har noe utestående med. Det kan være veldig vanskelig, forteller Sigurborg.

Hun forklarer videre at et grunnelement er at man må være god til å lytte – og også mestre kunsten å lytte mellom linjene. Mekleren må være tilstrekkelig nysgjerrig og vise oppriktig interesse for partenes ståsted og ønskemål.

- Resultatet blir ikke alltid det partene håpet på, men det må være godt nok til at byrden blir litt lettere eller problemet mindre, om ikke helt borte! Sier Sigurborg.

Kan du huske en sak du opplevde som ekstra givende?

Sigurborg har en sak friskt i minnet – hvor hun igjen fikk kjenne på den givende følelsen som fikk henne til å starte i vervet:

- Saken handlet om negativ omtale og rykter i en mindre bygd. Underveis i møtet merket jeg at uroen og bekymringen la seg, partene begynte å snakke sammen og tok selv aktivt initiativ til å finne løsninger. Til slutt, da avtalen var skrevet, hang de sammen over mobilen for å legge ut en felles melding på sosiale medier: en melding som hadde til hensikt å avlive ryktene, minnes hun.

Hun husker også en sak som ikke gikk fullt så bra:

- Kort fortalt: det var fordi jeg ikke hadde undersøkt godt nok i forkant. Det lærte jeg mye av!

Vi lærer så lenge vi lever, og det er tydelig at Sigurborg gjør en god rolle som mekler. Takk for praten!

Det er et mål for konfliktrådet å gjøre konfliktrådets tjenester bedre kjent, og å tilby våre tjenester til flere brukere. Det vil være en viktig oppgave for ny leder å styrke det utadrettede kommunikasjonsarbeidet, både mot media og samarbeidspartnere og mot befolkningen generelt. Ikke minst gjelder det å tydeliggjøre våre tjenester og den rollen konfliktrådet kan spille med hensyn til økende ungdomskriminalitet, og hvordan vi kan være en synlig aktør i samfunnsdebatten.

Avdelingen har ansvaret for kompetansestrategien og kompetansetiltak for konfliktrådets meklere og medarbeidere. Avdelingen har også ansvaret for Sfks nasjonale oppgaver knyttet til kriminalitetsforebygging. Dette innebærer blant annet ansvar for å gi faglig støtte og veiledning til de kommunene i landet som benytter seg av modellen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen). Avdelingen har et overordnet ansvar for Sfks arbeid med omdømmebygging og samfunnskontakt, herunder også strategisk samarbeid med andre aktører.

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder
  • Faglig, resultatmessig og økonomisk ansvar for avdelingen i tillegg til personalansvar for avdelingens ni medarbeidere
  • Strategisk ansvar for omdømmebygging, kommunikasjon og samfunnskontakt
  • Ansvar for læring og kompetanseutvikling, både å etablere strukturer og systemer for kompetansestyring og overordnet ansvar for opplæring av meklere og ansatte
  • Ansvar for Sfks nasjonale oppgaver knyttet til kriminalitetsforebygging, hvor det å se muligheter for utvikling av SLT-modellen og se sammenhenger/synergier mot konfliktrådets øvrige tjenester vil bli viktig.
  • Overordnet ansvar for forvaltning og videreutvikling av tre tilskuddsordninger, se Tilskuddsordninger - Konfliktrådet (konfliktraadet.no)
  • Produkteier med funksjonelt ansvar for flere av våre digitale plattformskanaler (Internett, intranett og meklerportalen) i samarbeid med IT-avdelingen. I tillegg ansvar for bruk og videreutvikling av sosiale medier.
  • For tiden overordnet ansvar for arkiv

Vi ønsker deg som:

  • Har utdanning på masternivå og relevant ledererfaring. Solid og relevant ledererfaring kan veie opp for masterkravet.
  • Har bakgrunn fra arbeid med strategisk kommunikasjon og omdømmebygging. Det er en fordel om du også har kjennskap til justissektoren og offentlig forvaltning.
  • Er opptatt av å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Du må evne å inspirere, bygge tillit og motivere dine medarbeidere og samarbeidspartnere.

Vi kan tilby:

  • En spennende og variert arbeidshverdag med store muligheter innenfor definerte rammer
  • Muligheten til å utgjøre en forskjell, og gjøre en jobb som har stor betydning for samfunnet
  • Trening i arbeidstiden
  • Mulighet for hjemmekontor
  • Gode pensjonsordninger
  • Lønn som avdelingsdirektør (kode 1060), ltr. 83-92 (kr. 942 700 - 1 173 100), avhengig av kvalifikasjoner
  • Primært kontorsted i nyoppussede lokaler i Oslo sentrum

Høres dette spennende ut? Trykk på knappen under for å lese mer.

Vi søker nye meklere to steder i Nordland: området rundt Brønnøysund og området rundt Narvik/Ofoten.
Søknadsfristen er 20. mai.

Hvordan er det å være mekler?

Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave, der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saker, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats på kr. 225,-. Arbeidet foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet.

Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere. Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen, og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet.
Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Mer informasjon

For nærmere informasjon kan du ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld på tlf. 975 13 336, seniorrådgiver Irén Nilsen på tlf. 952 79 083 eller rådgiver Monica Bomnes Forsland på tlf. 450 27 925.

E-post: post.nordland@konfliktraadet.no

For å bli enda bedre kjent med Konfliktrådet kan du besøke oss på konfliktraadet.no. Her kan du lese om våre tilbud, se på videoer fra
anonymiserte reelle saker og høre mer om hvordan vi jobber på Konfliktrådspodden.

Søknadsfrist: 20. mai 2024

Vi ser etter deg som motiveres av å ha en sentral funksjon i konfliktrådet, med håndtering av et bredt spekter av juridiske problemstillinger. Stillingen vil ha et overordnet ansvar for intern juss, være en pådriver for å ivareta personvernet, koordinere høringsarbeid og ha ansvaret for utvikling og koordinering av tilsyn.

Du vil bli en del av staben for virksomhetsutvikling- og styring i Sekretariatet for konfliktrådene, hvor du får 8 engasjerte kollegaer innenfor stabens ansvarsområde. I tillegg til intern juss har staben ansvaret for styringen av konfliktrådet, administrasjon, økonomi, lønn og HR.

Ønsker du en utfordrende arbeidshverdag hvor du får arbeide med ulike rettsområder og samtidig ivareta et viktig samfunnsoppdrag, kan dette være stillingen for deg.

Ansvarsområder og oppgaver vil blant annet være: 

  • Utredning av juridiske problemstillinger innenfor stillingens ansvarsområder (eksempelvis forvaltningsloven, offentleglova, arkivlova, anskaffelsesregelverket, statsansatte loven og konfliktrådsloven)
  • Juridisk rådgiving og bistand til konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene innen intern jus
  • Personvern – herunder utarbeidelse av personvernvurderinger, ros analyser, håndtering av avvik, vedlikehold av behandlingsprotokoll og generell rådgivning innenfor personvern
  • Generelt regelverksarbeid og høringsarbeid
  • Klagesaksbehandling innenfor stillingens ansvarsområder
  • Bidra med juridiske vurderinger i forbindelse med tilskuddsforvaltningen
  • Utforme og utvikle interne retningslinjer innenfor stillingens ansvarsområder
  • Bidra i opplæring til de ansatte på konfliktrådene på eget ansvarsområde
  • Ansvaret for utvikling av tilsynsfunksjonen til Sfk, herunder metodikk og arbeidsprosesser, samt koordinere arbeidet med tilsyn
  • Bidra ved behov til andre oppgaver innenfor konfliktrådets ansvarsområde

Vi ønsker at du har disse faglige kvalifikasjonene:

  • Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
  • Kompetanse og erfaring med forvaltningsrett og annen virksomhetsintern juss
  • Kompetanse og erfaring innen personvernlovgivningen
  • God juridisk utredningskompetanse
  • Erfaring med høringsuttalelser er en fordel
  • Erfaring med utvikling av veiledere og retningslinjer er en fordel
  • Det er en fordel at du har kjennskap til arbeid med tilsyn
  • Svært god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk

Og disse personlige egenskapene:

  • Evne til å arbeide strategisk, selvstendig, strukturert og analytisk
  • Evne til å kunne styre prosesser eller arbeidsgrupper og levere godt i henhold til gjeldende tidsfrister
  • Positiv innstilling, fleksibel, evne til å se løsninger og være beslutningsdyktig
  • Interessert i forbedringer og en effektiv forvaltning
  • Flink til å balansere effektivitet og grundighet
  • Gode samarbeidsevner

Hos oss får du en spennende og variert arbeidshverdag med store muligheter for utvikling. Stillingen er lønnet som rådgiver eller seniorrådgiver mellom lønnstrinn 55-78 (kr. 540 500 - 821 100), avhengig av kvalifikasjonene dine.

Søknadsfristen er 10. april.

I Japan ble det avholdt et symposium (konferanse) for et bredt publikum interessert i reformarbeid innen kriminalomsorg. Innsikt fra Norge sto på dagsordenen, og konfliktrådet ble sammen med Kriminalomsorgen invitert for å dele av vår kunnskap rundt rehabiliterende tiltak for gjerningspersoner og tiltak som kan støtte fornærmede – og da spesielt gjenopprettende prosess.

Fra Konfliktrådet deltok seniorrådgiver Karen Kristin Paus, og fra Kriminalomsorgen deltok seniorrådgiver Doris Bakken. Begge to var med som hovedinnledere på symposiet.

Justisminister Ryuji Koizumi ga en åpningshilsen - som viser at konferansens temaer vurderes som viktige og svært aktuelle i Japan. Forsamlingen på om lag 150 deltakere var fra Justisdepartementet, kriminalomsorg, friomsorg, universiteter, ulike organisasjoner og presse. Det ble god mediedekning, og nyhetssendingene kan du se her:

https://newsdig.tbs.co.jp/articles/-/1027134
https://www.sankei.com/article/20240228-XW6IPGDY45M5NCXYJREV7XSDC4/

Inspirert av Norge

Det var stor interesse for fagfeltet gjenopprettende prosess og vår praksis i Norge med direkte møter mellom partene. Dette er et nytt konsept i Japan, og fikk mye oppmerksomhet. Så langt har de i Japan et system der fornærmede får mulighet til å formulere sine budskap og gi uttrykk for sine følelser, som formidles til den som soner. Den som soner kan så formidle budskap tilbake.

Inspirert av en relativt lav andel tilbakefall etter fengselsstraff i Norge, ønsker Japan å lære mer om vårt arbeid med innhold i straffen. Rehabilitering av straffedømte er et område de selv har jobbet med over tid, blant annet i samarbeid med lokalsamfunn, næringsliv og utdanningssektor. De har erfaring med å få næringslivet til å bidra med arbeidstrening, og det ble fortalt om gode erfaringer fra skipsverft og andre virksomheter. Etter symposiet gikk turen til et av Tokyos populære spisesteder – hvor flere blant betjeningen hadde soningserfaring.

Tilbud om arbeidstrening

Det var videre lagt opp en workshop for om lag 20 deltakere fra justissektor, departement, kriminalomsorg og friomsorg. Her delte de norske representantene kunnskap og erfaringer, og deltakerne delte fra sine virksomheter – blant annet om arbeidstrening i samarbeid med lokalsamfunn og arbeidsliv utenfor institusjonene.

Workshop for justisdepartementet - med Karen i midten

På spørsmål om det hendte at arbeidstrening kunne føre til fast jobb i Japan, ble det forklart at det fantes hinder for dette i lovverket. En annen utfordring er at virksomheter som vil bidra med arbeidstreningsplasser ikke følger opp dette i praksis.

I Japan er kriminalomsorg og friomsorg to atskilte virksomheter. Begge er plassert under Justisdepartementet, men de har lite kontakt med hverandre. I forbindelse med besøket fra Norge ble det imidlertid en økt dialog mellom de to instansene, kanskje til inspirasjon videre!

Besøk til friomsorgstilbud og fengsel

I løpet av oppholdet ble det organisert besøk til et friomsorgssenter, som i Japan er et frivillig tilbud etter endt soning, der tidligere straffedømte søker om opphold som et ettervern, med arbeidstreningstilbud og ulike rehabiliterende tiltak.

På besøk i fengsel

Det norske reisefølget fikk også besøke et stort, moderne fengsel. Der var rehabilitering i fokus, med ulike kurs, utdanning og opplæring. Det ble også utført konkrete arbeidsoppgaver for virksomheter utenfor fengslene, blant annet reklameoppslag for restauranter.

Fengselet var preget av streng militær disiplin, noe fengselsdirektøren sa de var i ferd med å avlære de ansatte. Et konkret tiltak de nå innfører er å bruke navn, og helst også høflighetstittel herr og fru, når de henvender seg til innsatte.

Fangetallene i Japan er lave sett i internasjonal sammenheng, men inntrykket er at en del straffer er relativt lange. Mer informasjon om fangetallene kan du lese her: https://www.prisonstudies.org/country/japan

Som norske gjester var det vanskelig å ta inn over seg at Japan fortsatt har dødsstraff. I samtale med en journalist fikk Karen opplyst at det er lite diskusjon og problematisering av dette spørsmålet i Japan. Både denne journalisten og flere andre var særlig opptatte av Norges strafferammer og ulike straffereaksjoner, og det ble stilt mange spørsmål rundt dette og om straffen til terrordømte Breivik.

Tur som har satt spor

Vel hjemme i Norge sitter Karen igjen med mange inntrykk fra alle møter med ulike fagfolk og fra landet. Fra den lokale kulturen trekker hun frem opplevelsene av høflighet, imøtekommenhet og god organisering – i alt fra symposiet, til køkulturen og ryddigheten over alt i det offentlige rom. Og selvsagt mye mer enn dette.

Vi håper samarbeidet og erfaringsutvekslingene vil fortsette i årene som kommer!

Bakgrunn for besøket

Symposiet i Tokyo ble til som følge av et studiebesøk fra Japan til Norge høsten 2023, der reisefølget blant annet besøkte Konfliktrådet Øst.

Begge aktiviteter ble tilrettelagt av Nippon Foundation i samarbeid med justissektor i Japan.

På 30 år har det nok skjedd større endringer, både i hva slags saker det mekles i, og hvordan praksisen for mekling er. Her må vi ha bistand fra Sissel – hvordan har utviklingen egentlig vært?

- Forandringen og utviklingen har vært enorm! Både i hvordan det mekles, opplæring av nye meklere og hva slags type saker det mekles i, forteller hun.

Da Sissel ble utnevnt som mekler besto opplæringen av et helgekurs fra fredag ettermiddag til lørdag ved lunsjtider. Da var hun utlært mekler.

- Heldigvis hadde jeg en dyktig mentor som fulgte meg i de første sakene jeg fikk, skyter hun inn.

I starten gikk det mye i butikktyveri og tagging, men etter hvert kom det flere saker i kategoriene familiesaker, vold i nære relasjoner, mobbing og skadeverk. Fram til i dag har dette dog endret seg ganske mye:

- I dag er det flere saker som er mer krevende og utfordrende. Blant annet vold i nære relasjoner, trusler og hensynsløs atferd. Dette er saker som tar mer tid, og krever mer kompetanse av hver enkelt mekler, forteller den erfarne mekleren.

Er det noen forskjell på hvordan det jobbes med sakene i dag kontra tidligere?

- Tidligere var det kun en mekler per sak, uansett sakstype. I enkelte saker burde det vært to meklere, men det var ikke vanlig praksis. I tillegg var formøter et fremmedord. Partene skulle fortelle sin sak i meklingsmøtet, mimrer Sissel.

I dag har det skjedd flere endringer. Blant annet er det langt mer vanlig å sette to meklere på en sak ved behov. Og formøter – de holdes alltid i forkant av et møte. Det mener Sissel er viktig:

- Formøter er absolutt helt nødvendig. Det er så viktig å snakke med partene og informere godt om hva som skal skje i meklingsmøtet.

Sissel peker på andre positive endringer, som opprettelsen av elektronisk meklerportal, mer samarbeid mellom meklerne, kompetanseheving og læring. Også oppfølgingen av meklere, med kursing og sosiale sammenkomster, mener hun har hevet seg mange hakk.

Avslutningsvis vil vi gjerne høre Sissels beste tips: hva er de viktigste egenskapene hos en mekler?

- Jeg tror partenes oppfatning av en engasjert, lyttende og trygg mekler kan bidra til løsning på konflikten. Og om ikke løsning, så sette i gang noen tankeprosesser. Det er også viktig å være opptatt av rettferdighet, likestilling, og å se gleden ved at andre klarer å finne løsninger. I tillegg er det viktig å tro på at tanker og holdninger kan endres, og møte partene med et positivt menneskesyn, reflekterer hun.

Takk for reisen tilbake i tid, Sissel. Og gratulerer med kvinnedagen!