Dette er endringene og hva de betyr

• Fra 2027 får vi en ny tilskuddsordning. Tilskuddet er på 45 millioner kroner og går på tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Det er frivillige/ideelle organisasjoner som kan søke.

• Tilskuddet til forebygging av kriminalitet øker med 5 millioner kroner. Ordningen utvides slik at arbeid knyttet til avhopperprogrammer nå er kvalifisert til å søke tilskudd. På grunn av forskriftsendringer og høringsrunder, vil vi komme tilbake med mer informasjon og ny søknadsfrist på denne tilskuddsordningen senere.

• Tilskuddet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på totalt 12,5 millioner kroner er foreslått overført som en del av rammetilskuddet til kommunene. Hvis dette vedtas i Stortinget, vil ikke Konfliktrådet lenger ha denne tilskuddsordningen.

Tilskuddordningene for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) har fortsatt samme årlige søknadsfrist, 1. desember.

Les mer om de forskjellige tilskuddordningene og søk her.

Bli med på søkerwebinar

Jobber du i kommune/bydel eller ideell/frivillig sektor og skal søke tilskudd? Da bør du delta på søkerwebinar tirsdag 10. eller torsdag 12. november.

På webinaret går vi gjennom hvordan dere søker via tilskuddsportalen, vilkårene for å få tilskudd og hvordan vi vurderer søknadene.

Webinarene holdes digitalt på Teams og det er satt opp to ulike tidspunkter basert på målgrupper. Vi sender ut program og lenke til møtet noen dager i forkant.  

• tirsdag 10. november fra kl.10.00-12.00. Målgruppa er for tilskuddsordningene 

• • tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) 

 Meld deg på 10. november webinaret her.

• torsdag 12. november fra kl.10.00-12.00. Målgruppa er for tilskuddsordningen 
  • tilskudd til forebygging av kriminalitet 
  • tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner  
  • tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon.

Meld deg på 12. november webinaret her.

Som mekler legger du til rette for dialog mellom mennesker som står på hver sin side i en konflikt, en uønsket hendelse eller et lovbrudd. 

Du følger opp involverte parter og har ansvar for å forberede og gjennomføre møter etter konfliktrådets metode, gjenoppettende prosess. Du har en upartisk rolle og skaper trygge og gode rammer for at partene kan snakke ut og finne veien videre.

Meklerrollen er et betalt verv du blir oppnevnt til for en periode på fire år. Vervet kan kombineres med jobb eller studier og gjennomføres stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Det stilles ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet.

Du må kunne bruke minimum 10 timer i måneden på mekling. Du har god mulighet til å påvirke tidspunktene for kontakt og møter, men siden tjenesten skal tilpasses partenes behov, er det en fordel dersom du kan benytte både dag- og ettermiddagstid.

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet og vi ønsker derfor et mangfold av mekler som representerer bredden i samfunnet.

• Du er over 18 år og statsborger i Norge, eventuelt i et annet nordisk land. Alternativt så har du vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene. 

• Gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig. 

• Bosatt i den kommunen vi søker vervet i. 

• Du har egen bærbar PC eller nettbrett, mobiltelefon og BankID, og har grunnleggende digitale ferdigheter. 

• Uttømmende og utvidet politiattest (etterspørres før ansettelse). Les mer om uttømmende og utvidet politiattest her. 

• Du har interesse for mennesker og god dialog, og klarer raskt å etablere en god relasjon og tillit.

• Du må evne å holde en god møteledelse, der du er trygg og stødig, og ivaretar partene og er upartisk i situasjoner med sterke følelser når det er begått alvorlige krenkelse.

• Svært gode kommunikasjonsevner. Du vil møte parter i alle aldre og med ulike norskferdigheter, og du bidrar med spørsmål som åpner for å se muligheter og håp.

Alle meklerkandidater får obligatorisk grunnopplæring i konflikthåndtering og gjenopprettende prosess. Du vil videre få regelmessig oppfølging, både individuelt og sammen med andre meklere. Det er forventet at du deltar på meklersamlinger.

• godtgjørelse på 248 kr timen for arbeid med meklingssaker og eventuelt andre oppdrag du får på vegne av Konfliktrådet 

• dekning av reise- og eventuelle oppholdsutgifter knyttet til oppdrag og deltakelse på meklersamlinger  

• yrkesskadeforsikring gjennom Statens pensjonskasse under mekling

Vil du ha mer informasjon eller lurer du på noe? Ta kontakt med

• Konfliktrådsleder Kjartan Skotte, telefon 91 75 21 63 eller e-post post.moreogromsdal@konfliktraadet.no

På dette nasjonale seminaret deler fagfolk og praktikere kunnskap og erfaringer om aktuelle utviklingstrekk, digitale arenaer og utnyttelse av barn og unge. Målet er å styrke kompetansen og samarbeidet på tvers av sektorer.

Sekretariatet for Konfliktrådene har det nasjonale ansvaret for koordinering av arbeidet mot menneskehandel. Som en del av dette arbeidet inviterer vi nå til et nasjonalt kompetansehevingstiltak for ansatte i offentlige tjenester, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre aktører som kan komme i kontakt med potensielle ofre for menneskehandel.

Målet er å utveksle kunnskap og erfaringer om hvordan menneskehandel kommer til uttrykk i Norge i dag og styrke kompetansen hos aktører som kan møte personer utsatt for utnyttelse i sitt arbeid.

Gjennom dagen settes det søkelys på utviklingstrekk på menneskehandelsfeltet, fenomenforståelse, gråsoner mot annen kriminalitet og utnyttelse, samt hvordan digitale plattformer kan brukes til rekruttering, kontroll og påvirkning.

Deltakerne vil få innsikt i både forskning, erfaringer fra praksisfeltet og aktuelle utfordringer som myndigheter, tjenester og organisasjoner møter i arbeidet mot menneskehandel.

Et sentralt tema på årets seminar er barn og unge. Hvordan kan vi forstå situasjoner der barn og unge utnyttes til kriminalitet? Når bør vi se en ungdom som lovbryter, og når bør vi se et mulig offer for utnyttelse?

Gjennom faglige innlegg og samtaler vil seminaret belyse hvordan ulike aktører kan forstå og forebygge slike utfordringer, og hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan bidra til bedre innsats.

Seminaret er gratis og relevant for alle som gjennom sitt arbeid kan møte personer utsatt for utnyttelse.

Meld deg på fysisk deltakelse her.

Meld deg på digital deltakelse her.

I regjeringens statsbudsjett for 2027 er det foreslått å styrke Konfliktrådets arbeid med barne- og ungdomskriminalitet. I tillegg foreslår regjeringen å øke midlene til tilskudd som Konfliktrådet har ansvar for. 

– Det er svært positivt at regjeringen foreslår å styrke dette arbeidet. Når unge får rask oppfølging etter et lovbrudd, kan det bidra til å hindre nye lovbrudd og hjelpe ungdom ut av kriminalitet. Disse midlene gjør det mulig for oss å videreutvikle tilbudet vårt og styrke kapasiteten i arbeidet med unge lovbrytere, sier direktør Christine Wilberg.

21,9 millioner til arbeid med barne- og ungdomskriminalitet

I budsjettet er det foreslått konkrete tiltak for å styrke Konfliktrådets arbeid med barn og unge. Regjeringen foreslår å bevilge:  

• 15 millioner kroner til styrket oppfølging av barn i Konfliktrådet. Det legges spesielt vekt på arbeid med barn under 15 år. Målet er å hindre at konflikter eskalerer ved å komme tidligere inn. Dette kan også ha en kriminalitetsforebyggende effekt.

• 6,9 millioner kroner til vårt arbeid med hurtigspor i straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Rask oppfølging etter et lovbrudd er viktig både for ungdommen, fornærmede og pårørende. Ved å redusere tiden mellom lovbruddet og reaksjon, kan det hindre at ungdom gjør nye lovbrudd mens de venter på en reaksjon.

Tilskuddsforvaltningen vokser

Regjeringen foreslår flere endringer i Konfliktrådets tilskuddsforvaltning fra 2027. Med økte midler får vi ansvar for å forvalte tilskudd på totalt 139,2 millioner kroner. 

Dette er endringene som regjeringen har foreslått:

• Fra 2027 får vi en ny tilskuddsordning som går på tiltak mot menneskehandel og prostitusjon på 45 millioner kroner. 

• Tilskuddet for forebygging av kriminalitet øker med 5 millioner kroner og ordningen utvides slik at arbeid knyttet til avhopperprogrammer nå er kvalifisert til å søke tilskudd. 

• Tilskuddet for radikalisering og voldelig ekstremisme på totalt 12,5 millioner kroner er foreslått overført som en del av rammetilskuddet til kommunene. Hvis dette vedtas i Stortinget, vil ikke Konfliktrådet lenger ha denne tilskuddsordningen.

Statsbudsjettet vedtas av Stortinget i desember.

Hele statsbudsjettet kan leses på regjeringens nettsider.

Per har vært mekler siden våren 2025 og har allerede vært innom mange forskjellige saker. Gjennom rollen har han lært mye om mennesker og konflikter.

– Det er alltid to sider av en sak og ting er ikke svart/hvitt. Det er utrolig hva som kan skje når parter får snakke ut sammen. Metoden Konfliktrådet bruker virker, punktum, forteller Dynestøl.

Når partene finner en løsning

Noe av det som gjør Per mest stolt som mekler, er når partene klarer å komme til enighet i vanskelige saker.

Det gjør meg stolt av å være en del av et fantastisk fellesskap som gjør en forskjell for mennesker.

Han legger til at det også er utfordringer med meklerrollen, spesielt hvis en eller flere av partene ikke ser poenget med å møtes til mekling. Desto større er gleden når de likevel velger å prøve, og resultatet blir bra for alle involverte.

Meklernes viktige rolle

Ifølge Per, er den viktigste oppgaven til en mekler å legge til rette for trygge og gode samtaler mellom menneskene som skal møtes i Konfliktrådet. Da er det viktig å være nøytral og legge tydelige premisser for partene, slik at de går inn i møtene med realistiske forventninger. Samtidig mener han at det alltid finnes muligheter.

– Jeg forsøker alltid å fortelle partene at det er håp og at erfaringsmessig vil det være noe å hente for de fleste, i positiv forstand.

Motivasjonen hans ligger i å møte mennesker, noe han også får energi av.

– Jeg lærer så mye om meg selv i møte med de som kommer til Konfliktrådet. Sakene er så forskjellig. Men alle lærer jeg noe av, fortsetter han.

For å bli en god mekler mener Per at du må være både nysgjerrig, åpen og tålmodig som person.

Ha tillit til deg selv

På spørsmålet om han har råd til nye meklere, er Per opptatt av å ha tillit, både til seg selv og metoden.

– Stol på metoden og dine personlige egenskaper.

Han er også opptatt å bygge erfaring gjennom sakene og avslutter:

– Bruk alle fantastiske kolleger du har rundt deg.

Hva gjør en mekler?

Som mekler legger du til rette for et trygt rom for dialog mellom mennesker som står på hver sin side i en konflikt, en uønsket hendelse eller et lovbrudd.

Du følger opp involverte parter og har ansvar for å forberede og gjennomføre møter etter Konfliktrådets metode, gjenopprettende prosess. Din rolle er å skape trygge og gode rammer for at partene kan snakke ut og finne veien videre.

Hva kan du forvente som mekler?

Meklerrollen er et betalt verv du blir oppnevnt til for en periode på fire år. Vervet kan kombineres med jobb eller studier og gjennomføres stort sett på ettermiddags- og kveldstid.

Før du starter i vervet som mekler får du obligatorisk opplæring over totalt syv dager.  Alle meklere får også regelmessig veiledning og oppfølging fra ansatte i Konfliktrådet, både individuelt og sammen med andre. To ganger i året samles alle meklerne i Norge til faglig utvikling og erfaringsdeling.

Hvem kan bli mekler?

Det stilles ingen formelle krav til utdanning eller praksis for å være mekler, men vi legger betydelig vekt på personlig egnethet. Vi ser etter deg som har interesse for mennesker og dialog og kan etablere , tillit, relasjon og trygg kommunikasjon.

Du må kunne bruke minimum 10 timer i måneden på mekling. Du har god mulighet til å påvirke tidspunktene for kontakt og møter, men tjenesten skal tilpasses partenes behov.

I tillegg må du 

• være over 18 år 

• norsk statsborger, statsborger i et annet nordisk land eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene  

• ha gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig 

• være bosatt i den kommunen vi søker vervet i 

• ha egen bærbar PC eller nettbrett, mobiltelefon og BankID 

• ha grunnleggende digitale ferdigheter 

• ha plettfri vandel

Som mekler har du taushetsplikt og før du blir oppnevnt til vervet må du signere en taushetserklæring og levere en uttømmende og utvidet politiattest.

Meklere skal gjenspeile lokalsamfunnet og vi ønsker derfor en sammensatt meklergruppe med spredning i alder, kjønn og bakgrunn.

Vi tilbyr

• godtgjørelse på 248 kr timen for arbeid med meklingssaker (inkluderer reisetid, mekling, planlegging og eventuelt andre oppdrag du får på vegne av Konfliktrådet) 

• dekning av reise- og eventuelle oppholdsutgifter på kostnader knyttet til vervet

• yrkesskadeforsikring gjennom Statens pensjonskasse under mekling.

Kontakt oss

Vil du ha mer informasjon eller lurer du på noe? Ta kontakt med

• Fungerende konfliktrådsleder, Irén Nilsen, på telefon 95 27 90 83 eller e-post post.nordland@konfliktraadet.no
  

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer Konfliktrådet hvert år en nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner. Målet med konferansen er å styrke kunnskapen om hva som virker, basert på både forskning og erfaringer fra praksisfeltet.

–  Konfliktrådet ser at en del av ungdommene som blir idømt ungdomsstraff eller får ungdomsoppfølging, selv har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Flere instanser og stadig mer forskning peker på at forebygging av vold og overgrep mot barn er en viktig del av det større bildet om hvordan vi kan forebygge barne- og ungdomskriminalitet, sier fagansvarlig for vold i nære relasjoner, Catharina Borchgrevink.

– Gjennom årets konferanse ønsker vi å belyse vold og overgrep mot barn både fra et forebyggings- og samarbeidsperspektiv. Vi mener at økt kunnskap og bedre samarbeid på tvers av tjenester kan bidra til at færre barn og unge utsettes for vold og overgrep. Forhåpentligvis kan det også bidra til å forebygge at noen ungdommer senere havner i kriminalitet, sier direktør Christine Wilberg.

Økt kunnskap og bedre samarbeid  

Konferansens første del er viet forebygging. Vi får høre innlegg fra NKVTS og Kripos, som belyser situasjonen for barn i Norge i dag. Flere praktikere vil dele erfaringer og konkrete eksempler på hvordan de arbeider for å forebygge vold og overgrep mot barn.

Etter lunsj skal det handle om samarbeid. Da får vi innlegg fra et lederperspektiv i Lillestrøm kommune, samt erfaringer med både SLT- og BTI-arbeid. Dagen avsluttes med en panelsamtale der temaene knyttes sammen, og vi diskuterer veien videre med dyktige fagpersoner.

Sikre din plass nå

Konferansen er gratis og samler ansatte i hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner, forskere, politikere, praktikere og andre som ønsker mer kunnskap om å forebygge vold i nære relasjoner.

Fysisk deltagelse på Litteraturhuset er nå fullbooket, men du kan fortsatt melde deg på digital deltakelse.

Her kan du melde deg på fysisk deltakelse på Litteraturhuset.

Her kan du melde deg på digital deltakelse for å følge streamingen.

Har du spørsmål kan du sende en mail til kommunikasjon@konfliktraadet.no.

– Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen. Bringer man konflikter inn i rettsapparatet blir fokus på argumenter for å «ta hverandre» ikke på å finne løsninger. Da blir det en vinner og en taper, ikke to vinnere slik man kan få til ved mekling, forteller hun.

Med noen år bak seg som mekler er Marit tydelig på at en viktig del av meklerrollen er å få parter til å erkjenne hva de har gjort og forstå hvordan en opplevelse kan ha påvirket andre.

Å klare å få fram empatien og etablere en kontakt mellom partene er viktig for å lykkes.

Konflikter i nære relasjoner gjør inntrykk

Gjennom årene i Konfliktrådet har Fjestad Nilsen jobbet mange forskjellige saker: alt fra ungdom som sprer filmer av vold til naboer som er uenig om parkering. Det er sakene som handler om konflikter i nære relasjoner som gjør størst inntrykk.

Hun husker spesielt en sak mellom slektninger som hadde et nært og godt forhold. Da den ene stjal store verdier fra den andre, brøt de kontakten i lang tid.

– Det var et følelsesladet møte der partene snakket om hvorvidt det var mulig å gjenopprette tilliten og hvordan det i tilfelle skulle skje. De ble enige om en plan og jeg håper og tror de greide å gjennomføre den, forteller Marit.

Motiveres av menneskemøter

Marit forteller at hun opplever mange fine menneskemøter i meklingsrommet.

– Jeg synes også jeg får overraskende mye tillit, noe som er til stor hjelp for å lede meklingsmøtet, slik at partene finner løsninger.

Hun blir mest stolt når hun kan bidra til at folk tar opp kontakten igjen etter en hendelse eller konflikt. Det kan være foreldre med felles barn, naboer eller familie. I de tilfellene kan de involverte legge saken bak seg og gå videre.

Ønsker at flere bruker Konfliktrådet 

Marit ønsker at Konfliktrådet bidrar til å løse flere saker fremover.

–  Jeg mener mye kan løses ved å snakke sammen i stedet for å la konflikten ligge, eller gå rettens vei, avslutter hun.

Sammen med justis- og beredskapsministeren, barne- og familieministeren, kriminalomsorgen, politikere, ledere i store offentlige virksomheter og forskere har konfliktrådet deltatt i viktige diskusjoner om hvordan forebygge rus og kriminalitet blant ungdom, hindre utenforskap, og – hvis det har gått galt – hjelpe dem tilbake til et liv uten kriminalitet.

– Ungdomskriminalitet og utenforskap er stadig aktuelt, og flere av våre samarbeidspartnere hadde satt sammen kjempegode sesjoner. Konfliktrådet er helt klart en viktig aktør og våre erfaringer verdsettes i stor grad, sier direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg.

Når vi vet hva som virker, hvorfor gjør vi noe helt annet?

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, NAV Agder, Demokratiprosjektet Blanke Ark og Kristiansand kommune inviterte Konfliktrådets direktør Christine Wilberg til sitt arrangement Unge utenfor jobb og skole – Vi vet hva som virker, så hvorfor gjør vi som samfunn noe helt annet? 

Premisset for diskusjonen var det store antallet unge som står utenfor arbeid og utdanning, og hvorfor mange opplever at deres stemmer ikke blir hørt.  

– For unge handler inkludering ofte om noe så enkelt, men samtidig så krevende, som å oppleve at noen ser dem, tror på dem og forventer at de kan lykkes. Når vi klarer å skape slike fellesskap, forebygger vi både utenforskap og kriminalitet, sa Christine Wilberg.

De kommunene som lykkes best i å forebygge utenforskap og kriminalitet er ikke nødvendigvis de som har flest tiltak. De som lykkes, klarer ofte å samle aktørene rundt et felles ansvar og har tjenester som samarbeider så godt at ungdom ikke blir sendt fra dør til dør når de trenger hjelp.

– For ungdom som allerede har begått lovbrudd er det gjerne de samme faktorene som forebygger utenforskap generelt som må på plass: tilhørighet, stabile relasjoner, medvirkning og koordinert oppfølging over tid, sa Wilberg.

Men utenforskap og kriminalitet kommer sjelden plutselig. Ofte har flere tjenester sett signalene underveis, men ingen har hatt hele bildet.  

– En utfordring er helt klart at hjelpeinstansene er organisert i sektorer, mens ungdommens utfordringer går på tvers av sektorene, mente Wilberg.

Vi har mange gode tjenester, men samordningen av tjenestene er for dårlig

Konfliktrådsleder i Oslo, Katinka Hartmann, var også invitert til å lufte sine refleksjoner i Menneskerettighetsteltet, der utgangspunktet var rapporten Tjenestetilbudet for barn og unge som skader andre (Helsedirektoratet og Proba samfunnsanalyse). Rapporten avdekker blant annet at mange barn og unge som utøver vold eller annen skadelig adferd selv er utsatt for vold og svikt, og ikke får helhetlig og samordnet hjelp.

– Dette kjenner vi oss veldig godt igjen i, begynte hun.

Så fortalte hun historien om «Jonas».

«Jonas» (17 år) var dømt for vold og gjennomførte ungdomsstraff i Konfliktrådet. Lenge gikk det veldig bra og han fulgte opp planen sin.

Så en dag ble det stille. Ingen fikk tak i Jonas. Etter en uke tok han kontakt. Moren, som han bodde sammen med, alene, hadde forsøkt å ta livet sitt. Han var for mye for henne og hun orket ikke mer. Det var heller ikke det første selvmordsforsøket hennes. 

Men det var første gang ungdomskoordinatoren hørte om dette. Jonas fryktet både for moren og for at han nå måtte i fengsel. 

– Mange hadde vært bekymret for Jonas under oppveksten, men ingen så hele bildet. Ingen hadde tatt et overordnet ansvar for å samordne tiltakene rundt han før det var for sent. 

– Rapporten peker på at vi har mange gode tjenester, men at samordningen av disse er for dårlig. Det hører vi ofte fra ungdommene «våre», sa Hartmann.

Men vi må også snakke om alt som virker.

–  Det gjøres veldig mye bra forebyggende arbeid – ikke minst i Oslo! Vi må ikke kutte tiltak som virker, advarte Hartmann.

Hartmann tror ikke at det er for sent selv om man kommer sent inn.

– I Konfliktrådet ser vi stadig eksempler på ungdom som får til positiv endring når de får klare rammer og tverrfaglig, individuelt tilpasset oppfølging – og deres stemme blir hørt. 

Skal vi forebygge kriminalitet må hjelpetjenestene tidlig på banen

I Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) sitt arrangement ble søkelyset rettet mot avstanden mellom kunnskap og praksis i møte med utsatte barn og unge. Arrangementet var helt fullt.

Leder i Konfliktrådet Agder, Edmund Tezare Birkedal, la vekt på at tidlig innsats står helt sentralt.

–  Vi ser igjen og igjen at for ungdommene som kommer til oss burde tiltak vært satt inn mye tidligere. Og vi må finne de riktige tiltakene som er tilpasset hver enkelt ungdom, lytte på hva de sier, og la de være med på beslutningene som tas, sa Birkedal.

Gode møter med Konfliktrådet

Gjennom hele uken hadde Konfliktrådet stand i Arendal sentrum. Mange blide og imøtekommende ansatte delte ut giflar og snakket med publikum. Folk spør om alt fra ungdomskriminalitet til nabokonflikter.

– Det er kjempefint å være synlige og tilgjengelige i Arendal. Det gir oss en fin mulighet til å fortelle om arbeidet vårt og tjenestene vi tilbyr, sier Christine Wilberg.

Les mer om møte i Konfliktrådet

• Les mer om straffereaksjonene Konfliktrådet har ansvar for.
• Les mer om SLT-modellen

Under Arendalsuka deltar Konfliktrådet i flere samtaler om forebygging, utenforskap og tidlig innsats for utsatte barn og unge. Sammen med andre fagpersoner, politikere og brukerrepresentanter deler vi erfaringer som kan bidra til en tryggere oppvekst og fremtid for unge.

Onsdag 12. August

Fra kunnskap til handling for utsatte barn og unge

• Når: Onsdag 12. august fra kl. 10-11
• Hvor: Arendal bibliotek i auditoriet

Hvordan kan vi gi utsatte barn og unge bedre forutsetninger for en trygg oppvekst? Konfliktrådsleder i Agder, Edmund Tezare Birkedal, deltar i samtalen om hvordan vi kan sikre at sårbare barn og unge får hjelp som virker, tidlig nok.

Arrangementet sendes også direkte på NUBU sin Facebook

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no

Barn som skader andre er ofte skadet selv – hvordan bryte sirkelen av svikt og svik for sårbare unge

• Når: Onsdag 12. august fra kl. 13:30-14:30 
• Hvor: Menneskerettighetsteltet på Langbryggen

Mange unge som skader andre, har selv opplevd omsorgssvikt, vold eller andre belastninger uten å få hjelp. I denne samtalen diskuterer vi hva som skal til for å bryte negative mønstre og forebygge at flere unge havner utenfor. Konfliktrådsleder i Oslo, Katinka Hartmann, deltar i samtalen.

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no

Torsdag 13. August

Unge utenfor jobb og skole – Vi vet hva som virker, så hvorfor gjør vi som samfunn noe helt annet?

• Når: Torsdag 13. august fra kl. 12-13 
• Hvor: Menneskerettighetsteltet på Langbryggen 

Stadig flere unge står utenfor både utdanning og arbeidsliv. Samtidig øker barnefattigdommen, ungdomskriminaliteten og rusbruken blant unge. Hvordan kan vi sørge for at innsatsen settes inn tidlig nok og på en måte som virker? Direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg, deler våre erfaringer fra oppfølging av utsatt ungdom og hvilke tiltak som kan bidra til positive endringer.

Les mer om arrangementet på arendalsuka.no