Bilde av Ingri Heggli

Navn: Ingrid Heggli (43) fra Ålesund er til daglig virksomhetsleder innenfor helsetjenester.

Hva synes du er det mest givende ved meklerrollen?

– Menneskemøter hvor løsning og ønske om dialog ligger som en forutsetning fra begge parter gir godt utgangspunkt for god dialog. Å få bidra til at den dialogen blir god og at en mulig løsning finner sted er svært givende.

Ingrid ser ellers på rollen som mekler som en prosessleder, der de som står i konflikten, er de som må eie den. mekleren tilrettelegger for en dialog partene imellom:

– Rollen som mekler er en ledelse av prosessen hvor to eller flere parter skal finne frem til en løsning som er akseptabel for alle. Mekleren er tilbakelent men likevel sterkt tilstedeværende for å kunne bidra til at dialogen er konstruktiv og at alle parter blir møtt med respekt. Det tar tid å finne flyten i rollen som prosessleder- og det er viktig å tillate seg å bruke tid på det og reflektere sammen med kolleger etter endt mekling. Det er partene som eier konflikten, prosessen og en eventuell løsning, mekleren tilrettelegger for dialogen, forteller hun.

Er det en sak du har meklet som du husker spesielt godt?

– Jeg husker godt en mekling etter en voldshendelse på et russetreff. Unge gutter, mye adrenalin og mye alkohol var involvert. Det jeg husker godt var følelsen av at de ville ordne opp, de ønsket ikke å ha en straffesak over seg eller ufred seg imellom- og de var seriøst og oppriktig tilstede i rommet.

Illustrasjonsbilde av en SLT-koordinator

Årets innføringskurs går av stabelen den 9.og 10. februar kl. 0900-1400 på Teams.

Vi jobber med å oppdatere programmet, men dagene vil som vanlig gi en innføring i SLT-modellen, koordinatorrollen og det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Hele programmet blir lagt ut her på nettsidene våre så snart det er klart, og sendes ut til alle påmeldte.

Målgruppe for konferansen: Nyansatte og SLT-koordinatorer som trenger en oppfriskning.

Mål for konferansen: Gi en god start for nye SLT-koordinatorer og bidra til trygghet i koordinatorrollen, samt gi oppdatert kunnskap om kriminalitetsforebygging nasjonalt og lokalt.

Programpunkter:

  • Hva er kriminalitetsforebygging?
  • Hvor begynner jeg som ny SLT-koordinator?
  • Trygge nærmiljøer og trygghetsvandringer
  • Tverrfaglig arbeid mot vold i nære relasjoner
  • Eksempler fra SLT-koordinatorers hverdag
  • Mediehåndtering
  • Konfliktrådet som samarbeidspartner

Påmeldinger sendes på e-post til: anja.bakkeli@konfliktraadet.no

Påmeldingsfrist: 7. februar

Ønsker du kontakt?

Finn din lokale SLT-koordinator, eller ta kontakt med oss.

Bilde av mekler Eva Ebsen Otterstad

54- åringen fra Trondheim er jurist og rådgiver av yrke, men bruker fritiden sin på å mekle saker i konfliktrådet. Hun liker variasjonen i sakene, selv om flere av sakene kan være ulike "sakstyper", er sakene alltid forskjellig likevel.

– Det er dette som er spennende for meg; jeg er godt vant med å treffe ulike type mennesker og ha ulike typer saker. Å bidra til at mennesker sammen kan få løst opp i sine store og små konflikter, slik at de kan legge dem bak seg å gå videre i livet, er det mest givende for meg med meklerrollen, sier Eva. Og når jeg som mekler går inn i saker, er jeg upartisk og har taushetsplikt. Bare det faktum gjør at mange føler seg trygge på at de er i en setting hvor de fritt kan ta opp temaer knyttet til saken sin.

Metoden konfliktrådet bruker i sine tilrettelagte saker, kalles gjenopprettende prosess, med ett sett spørsmål som mekleren stiller til partene under meklingsmøtet.

– De gjenopprettende spørsmålene er virkelig gode, og fanger essensen av hva saken handler om, og det danner rom for gode samtaler og refleksjoner rundt sakens kjerne. For mange er det en «aha» opplevelse når de får høre motpartens perspektiv, hvordan saken/hendelsen har påvirket dem og hva de trenger for å legge dette bak seg. Partene har lettere for å enes om noe i en avtale med dette som bakteppe – tror jeg.

– Er det en sak du har meklet som du husker spesielt godt?

– Jeg husker meget godt en stor familiekonflikt hvor flere generasjoner var parter i saken. Det var veldig mye historikk og gamle hendelser/følelser som lå langt tilbake i tid, som dannet grunnlaget for flere konflikter av nyere dato. De var steile parter og viste veldig liten evne til å se hverandres synspunkter. Vi var to meklere på saken, og vi brukte mye tid på forarbeid og formøter med partene. Måtte være særs tålmodig, høre på mye bakgrunnsinformasjon - samt å forstå partenes veldig ulike oppfatninger av konflikten. Partene hadde mye temperament, sinne, såre følelser og de mistet stadig vekk fokus. Vi la opp til en stram regi for meklingsmøtene, for både oppførsel og hvilke tema som var relevante for saken slik den stod pr. dags dato. Etter flere formøter og meklingsmøter med partene, fikk vi til slutt en avtale partene imellom som hadde fem ulike tema. Avtalen ble balansert i den forstand at partene både ga og tok – for deretter å enes om noe midt imellom. Siden denne saken hadde flere ulike stridstema, tror jeg partene følte at de hadde fått gjennomslag for i hvert fall noen av sine viktigste temaer.

– Dette var en veldig krevende og utmattende sak for alle de involverte partene, for noen av dem gikk den på helsa løs. Siden de i tillegg bodde relativt nære hverandre og måtte samarbeide en del i hverdagen, var det helt presserende for dem alle at konfliktene ble løst. For meg som mekler var den interessant fordi den var så kompleks og fordi vi meklerne måtte bruke så mye av oss selv i meklerrollen. En sak jeg kommer til å huske for resten av livet, faktisk.

Tegnet illustrasjon av en SLT-koordinator

Da konferansen ikke lot seg gjennomføre fysisk i fjor, håpet vi i det lengste å kunne invitere til en fysisk samling i år, men sånn ble det dessverre ikke i år heller.

Men takket være gode digitale løsninger fikk vi i år anledning til å gå bredt ut, og kunne invitere inn flere deltagere enn det vi vanligvis har mulighet til.

Så i tillegg til SLT- koordinatorer og ansatte i konfliktrådene, kunne deltagere fra departement, politiet, kriminalomsorg, frivillige lag og foreninger, samt en rekke tjenester innen kommunal og statlig forvalting følge konferansen på skjermen. Rundt 500 personer logget seg på.

Tema for årets konferanse var vold og kriminalitet bland barn og unge.

De faglige innleggende ga oss et godt innblikk i hva som skjuler seg bak statistikk som skaper overskrifter i avisene. Vi fikk høre hvordan man skal forstå de nasjonale tallene om kriminalitet blant unge. Det ble trukket frem gode eksempler på metodikk man kan ta i bruk for å  skaffe seg mer kunnskap lokalt. Videre ble det gitt et innblikk i hvordan man kan legge til rette for gode møter og ikke minst for å involvere og hjelpe de unge.

Fikk du ikke med deg konferansen?  Da har du mulighet til å se den i opptak.

Se opptak av konferansen her 

 

Hva syns du om årets digitale konferanse? Gi oss gjerne tilbakemelding her 

 

Program 

Tid Innhold  Innledere
10:00 Åpning ved direktør for Sekretariatet for Konfliktrådene Christine Wilberg og Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl
Knut Skedsmo og Anja Bakkeli, seniorrådgivere, Sekretariatet for konfliktrådene ønsker velkommen
10:10 Trender i  vold og kriminalitet blant barn og unge Lars Roar Frøyland, forsker II, Oslo Met
11:10 Presentasjon av rapporten "Unge voldsutøvere i Trondheim" Hvorfor øker volden, sier de unge, foresatte, politiet og hjelpeapparatet?  Even Ytterhus og Tor-Kristian Stinessen, SLT-koordinatorer, Trondheim kommune
11:40 Konfliktrådets arbeid i saker som omhandler vold og kriminalitet Turid Rendum, ungdomskoordinator og Ingrid Bårdstu, rådgiver, Konfliktrådet i Trøndelag
12:50 Forebyggingsstrategien Politiinspektør Janne Stømner, Politidirektoratet
13:20 Oppsøkende sosialt arbeid og brukermedvirkning i møte med utsatt ungdom  Arve Howlid, SLT-koordinator i Tønsberg og fagpolitisk ansvarlig i styret for Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid.
13:50 Takk for i dag! Knut Skedsmo og Anja Bakkeli, seniorrådgivere, Sekretariatet for konfliktrådene
Illustrasjonfoto: en arm med hansker og et brekkjern.

En gruppe forskere i Danmark har samlet inn data fra 88 møter i straffesaker der det er gjennomført mekling i konfliktråd i perioden 2018-2020. Sakene omfatter blant annet vold, trusler, tyveri og innbrudd. Partenes tilbakemeldinger viser at hele 85 prosent fikk det de ønsket ut av meklingen, og at hele 95 prosent mener at tilbudet er en god tjeneste. Kun 3 prosent rapporterte at meklingen var mislykket.

Resultatene er nå presentert i en underveisrapportering og forskerne vil jobbe videre med å hente inn og analysere data. De skal blant annet se på hvordan mekling i konfliktråd ev. påvirker risiko for tilbakefall. De endelige resultatene fra prosjektet er ventet i 2023.

En annen av de involverte forskerne, Lin Adrian ved universitetet i København, påpeker at konfliktrådet kan tilby gjenoppretting og forebygging på en måte som rettssystemet ikke evner. Hun understreker videre at det kreves mye mot for å møte i konfliktrådet, men at gevinstene er betydelige for alle parter.

Christine Wilberg, direktør for konfliktrådet i Norge, synes forskningen fra Danmark er gledelig og håper den kan bidra til å løfte verdien og kjennskapen til gjenopprettende prosess og bruken av konfliktråd.

- Konfliktrådets metode er bruk av dialog og tilrettelagte spørsmål. Mekleren har ansvaret for å legge til rette for en god dialog, og det er partene selv som kommer fram til en løsning. Det ligger det en enorm verdi i, forteller direktøren.

Likevel nedprioritert

I Danmark er konfliktrådet organisert under politiet, og ordningen er betydelig mindre enn her i Norge. Til tross for meget gode skussmål fra brukerne, har konfliktrådsordningen lenge blitt nedprioritert i politiet i Danmark. Prosjektleder Christian B. N. Gade uttrykker til dansk politi at han håper resultatene kan bidra til mer oppmerksomhet rundt konfliktrådet, slik at ordningen kan komme flere til gode.

- Konfliktrådsordningen i Norge, slik vi kjenner den i dag, er utviklet over 30 år, og er et veletablert tilbud som gis over hele landet gjennom våre 12 kontorer og nærmere 140 medarbeidere. Likevel har også vi utfordringer. Sakstallet går ned for ordinære meklingsaker, og vi må hele tiden jobbe for å gjøre våre tjenester bedre kjent. Forskning som dokumenterer verdien av konfliktråd, slik som i Danmark, er svært viktig for å utvikle konfliktrådet videre, og noe vi ønsker å se nærmere på i tiden som kommer, sier Wilberg.

Du kan lese mer om det danske forskingsprosjektet på nettsidene til politiet i Danmark

Illustrasjonsfoto av tomme, turkise stoler i en sirkel.

I forkant av denne telefonsamtalen gjennomfører konfliktrådet i Trøndelag et formøte med «Aleksander», som er domfelt i en ungdomsstraffsak. Han har vært inn og ut av institusjoner de siste 4 årene, og er i utgangspunktet lite inspirert til å delta på et såkalt «ungdomsstormøte». Konfliktrådet spør han om navn på noen i nettverket hans, som han kan tenke seg å invitere til møtet – men han verken kan eller vil hjelpe til med navn på støttepersoner. Han har blitt skuffet for mange ganger av personer som sa de ville hjelpe, men som ikke fulgte godt nok opp i etterkant.

Likevel blir «Aleksander» under møtet litt mere komfortabel og motivert, og begynner å åpne seg opp. Fremdeles motvillig til et møte som innebærer flere deltakere enn far og ungdomskoordinator. Mot slutten spør Konfliktrådet for tredje gang: Er det ingen som har stått deg nær, har inspirert deg eller hatt en betydning i livet ditt? «Aleksander» slår plutselig i bordet og sier: Simen…. Dere kan invitere Simen til stormøtet.

- OK, hvem er Simen og hvorfor vil du invitere han til møtet?

- Simen var læreren min på ungdomsskolen. Han var etter meg hele tiden, som et gnagsår. Han var et rent helvete! Han maste om skoleplikt, lekser, at jeg skulle stå opp tidlig, at jeg ikke kunne henge på visse steder eller omgås visse personer. Han vil jeg ha med!

- Hvorfor i all verden vil du ha med en som du beskriver som et helvete, sier representanten fra konfliktrådet.

- Jeg har møtt så mange positive og blide personer i offentlig sektor, som smiler og sier de vil hjelpe meg. Men en etter en har de forsvunnet. Simen var der hele tiden. Og det må jo bety noe? At han bryr seg.

- Hvordan finner vi Simen? Hvor er han?

- Han er lærer i Alta.

Med disse opplysningene, navnet Simen og at han jobber som lærer i Alta, begynner ungdomskoordinatoren et etterforskningsarbeid for å finne ut hvem Simen er og hvor han bor. Etter mange telefoner til skoler, barnevern etc. får personen til svar at Simen har flyttet til Oslo. Han har lyst til å bli politi, og befinner seg nå som student ved politihøgskolen. Representanten fra konfliktrådet taster mobilnummeret til Simen.

Simen tar telefonen som ringer, og får etter hvert spørsmål om han kan tenke seg å delta på ungdomsstormøtet med «Aleksander» i Trondheim. Det vil han gjerne, og bestiller flybillett tur/retur Oslo-Trondheim nesten umiddelbart, for egne penger.

STILTE OPP: Simen Nicolaisen reiste til Trondheim for å hjelpe ungdom i stormøte.

Viste at han brydde seg om ungdommen
Simen forteller i telefonsamtalen med ungdomskoordinatoren at han fulgte ungdommen tett da han jobbet ved Alta ungdomsskole, og at han hadde ansvar for elever med tilknytning til barnevernsinstitusjoner. Han hadde spesielt fulgt med på «Aleksander», så han ikke skulle havne i negative episoder eller bli involvert i «feil» ungdomsmiljø. Simen husker at «Aleksander» drapstruet rektor på skolen, truet flere ansatte med vold – at han utnyttet alle situasjoner for å teste grenser. Simen bestemte seg da for å ikke la seg true, men i stedet vise at han brydde seg om ungdommen. Etter hvert fikk «Alexander» og Simen en god relasjon selv om ingen av dem opplevde det som en enkel prosess. Simen kunne da stille krav til «Aleksander» – til tross for at ungdommen opplevde dette som en pest og plage. Etter litt under ett år avsluttet relasjonen mellom dem på en svært god måte sommeren 2020.

- Nå er det opp til «Aleksander»
Det har nå gått en uke etter at konfliktrådet gjennomført oppstartsmøte med «Aleksander». Politistudent Simen sitter i en stor sirkel sammen med barnevern, politi, institusjon, kriminalomsorg, konfliktråd og «Aleksander» med foreldre. Simen har aldri hørt om ungdomsstraff eller stormøte tidligere, og er spent på hva som komme ut av dette. Etter møtet forteller han at det var en veldig positiv og lærerik opplevelse å delta på stormøtet. At det satt 12 personer i en sirkel som fikk se at «Aleksander» ville noe med livet sitt. Han virket veldig motivert, kom med konkrete forslag og fikk mye anerkjennelse fra deltakerne i møtet, og at «Aleksander» sa i møtet at dette trolig var hans siste sjanse – og neste gang vil han trolig få en ubetinget fengselsdom.

- Det som er bra med denne type reaksjon er at ungdommen gjennom straff får en mulighet til å jobbe seg ut av kriminaliteten, og gjøre noe konstruktivt med livet. Han kan selv gjennom vilje og handling bestemme hvilken retning han nå skal ta i livet sitt. Her var det flere som både motiverte, men samtidig realitetsorienterte ungdommen på at livet nå måtte «strammes inn». At han måtte finne en god struktur og finne en indre motivasjon til endring, sier Nicolaisen.

Simen fortalte også om foreldre som beskrev hvor tøft det hadde vært med et barn som hadde begått gjentatt kriminalitet, som hadde vært ut og inn av institusjoner, brukt og solgt narkotika og som nå var dømt til «ungdomsstraff» i konfliktrådet.

- Som politistudent fikk jeg observere og delta i et system som bød på mange muligheter til å komme seg bort fra rus og kriminalitet og der ungdommen selv kan komme med gode innspill på fornuftige rammer som forebygger en negativ utvikling. Dette er både samfunnsnyttig, økonomisk fornuftig men best av alt positivt for ungdommen selv og hans familie. Ungdommens største ønske var jo å leve et normalt liv, som han sa under møtet, sier Nicolaisen.

Før han legger til at da ungdomskoordinator avsluttet møtet, reiste «Aleksander» seg opp, gikk bort til sine foreldre og gav dem begge en stor klem.

Bilde av ungsommen i fully røykdykkerutstyr.

Det var en varm og fin kveld på våren i fjor. Sander og kameraten drev rundt uten noe spesielt å foreta seg. De hadde snakket om å gå ned til elva og grille og hadde tatt med tennvæske for å kunne tenne bål. Da de gikk forbi varemottaket til forretningsbygget foreslo kameraten at de skulle tenne på noe avfall som lå der. Det ble sprutet tennvæske på pappesker og annet skrot og flammene tok etter hvert tak i selve bygget.

Da brannvesenet omsider fikk slått ned flammene var bygget totalskadd og forsikringssummen ble på et tosifret antall millioner. I tingretten ble "Sander" dømt for medvirkning, men følte seg uansett skyldig i at bygget brant ned og at flere mennesker ble stående uten arbeid i påvente av gjenoppbyggingen.

Tok ansvar

- Vi tenkte aldri på konsekvensene da vi tente på pappen. Å møte ledelsen i selskapet som eide bygget i det gjenopprettende møtet var en påkjenning, sier "Sander" men forter seg å legge til at han er sjeleglad for å kunne møte "motparten" på denne måten. Selv om møtet ble gjennomført digitalt, var det godt å få positive tilbakemeldinger fra de som stilte i møtet.

- De sa at det var voksent av meg å ta ansvar for handlingene mine og de var glade for at det tross alt har gått bra med meg. Jeg er på et helt annet sted i livet nå, sier "Sander" som har opplevde ungdomsoppfølgingen som en støtte.

- Det har ikke vært mange tiltak, men det har vært godt å kjenne at noen følger med på en og at man har noen som støtter en når dagene er tunge.

Lærepenge

Avslutningen på straffegjennomføringen ble en ypperlig anledning til å vise "Sander" hvordan lovbruddet hans har påvirket andre - ikke minst de som måtte rykke ut for å slukke brannen. Selv om brannen skjedde et helt annet sted i landet var Sarpsborg brannvesen med på å lage et avslutningsopplegg med mening for "Sander". Det begynte mykt og rolig med omvisning og to timer brannvernteori før han ble sendt i garderoben for å skifte.

I full brannmannsutrustning ble "Sander" pisket igjennom deler av den årlige testen brannvesenet er pålagt  å gjennomføre for alle operative mannskaper. Løping med tunge slangekveiler, redning av 45 kilo dukke i trappesjakt før utrulling, montering og spyling med slange stod på agendaen - alt utført med surstoffapparat og 25 kilo ekstra vekt på kroppen. Så tungt er nemlig utstyret som brukes.

- Det var sinnssykt tungt. Jeg hadde aldri forestilt meg at det er så krevende å være brannmann - og da kjente jeg ikke på varme fra flammene engang, sier "Sander", mens Patrick fra brannvesenet sjekker hvor mye oksygen som har gått med på "testen".

- Han har brukt omtrent tre ganger så mye som jeg ville gjort under et røykdykk. Han har helt klart litt å gå på når det kommer til kondisjon, men absolutt godkjent når det kommer til innsats og innstilling, konstaterer brannmannen.

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller meld inn saken din til konfliktrådet her.

Bilde av Johnny Karlsen, mekler

Johnny Karlsen er pensjonist og mekler i Vesterålen, Nordland fylke. At han ble mekler, var litt tilfeldig, men nå er det en av flere ting han fyller pensjonisttilværelsen med:

– Jeg ble mekler ved en tilfeldighet ved at en av mine kollegaer på jobben har en bror som jobber i konfliktrådet og visste at det var behov for meklere. Jeg visste lite eller ingenting om konfliktrådet og sa at det kunne jeg godt høre mer om. Etter en kort telefonsamtale med en orientering sa jeg ja til å ta kurset.

– Hva vil du beskrive meklerrollen?

– Å være mekler oppfatter jeg først og fremst som å være en tilrettelegger og bistå slik at partene får møtt hverandre, snakke sammen, lytte til hverandres historier, forstå og finne løsning sammen som er tilfredsstillende for alle parter. Jeg synes at det å få til gode formøter og gjennom disse finne ut hvordan man best kan fylle rollen som tilrettelegger og «bistå» til å finne gode løsninger er både det mest utfordrende, men også om man lykkes det mest givende med det å være mekler.

– Man kan ikke leve av å være konfliktmekler, men det er god betaling og tilfredsstillende å se at man lykkes med å få partene til å jobbe sammen for å finne en god løsning som ender ut i en avtale.

– Er det en historie fra meklingsrommet du husker spesielt godt?

– Om jeg skulle trekke frem en spesiell sak som jeg husker, så er det en sak om noen ungdommer som hadde tatt seg inn i en ungdomsklubb og arrangert privat fest. Den modenhet og det ansvaret ungdommene tok for sine handlinger overrasket meg, men gjorde meg også stolte over hvor mye flott ungdom vi har – selv om de ikke alltid tenker over konsekvensen av sine handlinger. Det ble en også en god løsning på saken.

Sfk mottok litt færre søknader i alle tre tilskuddsordningen i år, sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes blant annet pandemien og at tilskuddsmottakerne har sett seg nødt til å utsette planlagte arrangement og tiltak, til de av smittevernhensyn er gjennomførbare.

Tilskudd til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

Totalt tilskuddsbeløp: 15. mill. kroner
Sfk mottok i år 61 søknader til tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. 51 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. Totalt ble det søkt om 28,6 mill. kroner.

Sfk innvilget tilskudd til mange ulike tiltak innenfor et variert utvalg av temaer. Blant disse finner vi støttetiltak til ofre og pårørende, informasjons- og kompetansebyggingstiltak for hjelpeapparatet samt forebyggende tiltak rettet inn mot bredere grupper, f. eks. skoleelever. Fra og med i år kunne kommunale krisesentre igjen søke om tilskudd over ordningen, og i år søkte til sammen elleve krisesentre.

 

Les mer om denne tilskuddsordningen

Tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak

Totalt tilskuddsbeløp: 7,6 mill. kroner

I denne tilskuddsordningen mottok Sfk 54 søknader med samlet søknadssum på vel 22 mill. kroner. Søkermassen strekker seg fra store organisasjoner med mange ansatte til små foreninger eller stiftelser med en håndfull ansatte.

Nedgangen i antall søknader og et lavere totalbeløp enn toppåret 2020, skyldes utfordringer med smittesituasjonen og at flere ikke fikk gjennomført planlagte tiltak. Men det skyldes også at flere av søkerne har blitt kontaktet og oppfordret til å tilpasse søknadsbeløp og forventinger til totalt søknadsbeløp.

Også i år ser vi at søknadene bærer preg av at mange følger kriminalitetsutfordringer media setter fokus på, og justerer sine tilbud og satsninger etter dette. Sfk mottok flere søknader fra områder det har vært mye fokus på i media, grunnet utfordringer i ungdomsmiljøer. Et nytt trekk i år er at flere idrettslag søker om midler til tiltak de ønsker å sette i gang sammen med lokalt politi, SLT og kommune.

Les mer om denne tilskuddsordningen

 

Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Totalt tilskuddsbeløp: 13, 6 mill. kroner

Sfk mottok totalt 30 søknader til lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme - med en samlet søknadssum på ca. 15 millioner kroner. Årets søknader viser at kommunene i det forebyggende arbeidet prioriterer inkluderende og integrerende tiltak - både på fritidsarenaer og gjennom arbeidsrettede tiltak, som sommerjobber for ungdom. Det satses videre på kompetanseheving gjennom fagdager, kurs og konferanser i kommunene. Flere kommuner ønsker fortsatt å utdanne mentorer gjennom RVTS sine tilbud om mentoropplæring.

Kommunene ser nytten av å etablere eller videreføre kommunale og interkommunale ressursgrupper som har fokus på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Ressursgruppene innebærer samarbeid utover kommunene, både med statlige og frivillige aktører.

De regionale ressurssentre – RVTS og politiets radikaliseringskontaker er blant de sentrale samarbeidspartnerne. Enkelte kommuner har også etablert samarbeid med sine lokale moskeer.

Les mer om denne tilskuddsordningen

To gutter som ser på en mobil.

En gutt som filmet ei jente som kysset med en annen, for så å spre det på sosiale medier, møtte ei fortvila jente i meklingsmøtet. Hun var lei seg og flau over at så mange hadde sett videoen.

Hendelsen gikk veldig inn på jenta, og i etterkant slet hun med sosial angst. Jentas løsning på saken ble å anmelde den til politiet. Politiet sendte dermed saken til konfliktrådet. Mekleren i denne saken brukte lang tid i forsamtalene på å forklare hva som skulle skje i møtet og på å trygge de to ungdommene.

Etter en tid, var jenta klar til møtet. Gutten gruet seg veldig til å møte henne. Han hadde skjønt at det han hadde gjort var helt feil. Han hadde med seg mor som støtteperson.

Begge to var preget under møtet, men etter hvert snakket de godt sammen og fikk satt ord på hvordan hendelsen hadde påvirket jenta. Når han nå fikk høre jentas historie og hennes opplevelse, samt følelsene hun satt på i ettertid, gikk dette inn på han. Han ba om unnskyldning, og ville ifølge mekler gjøre hva som helst for at jenta skulle få det bedre.

Møtet endte opp med at jenta var glad for å ha deltatt i møtet. Mekler beskriver en jente som reiste seg mer og mer. På slutten av møtet hadde hun sagt følgende til gutten som hadde delt videoen av henne: «Jeg var veldig sint før møtet, men nå ser jeg at dette har vært vanskelig for deg også».

Trenger du hjelp i en konflikt?

Finn ditt Konfliktråd eller meld inn saken din til konfliktrådet her.