Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

SØK HER

Upartisk tilrettelegger

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor de gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig.

Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 225,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere.

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor.

Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen, og vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet. Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Mer informasjon

For nærmere informasjon ta kontakt med leder Mona Hammerfjeld på tlf. 975 13 336 eller seniorrådgiver Irén Nilsen på tlf. 952 79 083

E-post: post.nordland@konfliktraadet.no

Her finner du siden for å søke som mekler

Søknadsfrist: 31. oktober 2023

Tid: Tirsdag 24. oktober kl. 10:00 -14:00

Sted: Digitalt - lenke vil bli sendt ut til alle påmeldte i forkant av samlingen 

Meld deg på SLT-samling 2023 her

Målet med samlingen er å utveksle erfaring og god praksis i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene.

I år kan vi friste med blant annet følgende på programmet:

• Hva kjennetegner ungdom som begår kriminalitet? Christopher Markhus Roots, Oslo Economics
• Evaluering av SaLTo-samarbeidet: Forutsetninger for effektivt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, Martin Nøkleberg og Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Uio
• Sammen om Vennesla,  John Kjetil Støle, Fagleder forebyggende, politikontakt Vennesla og Iveland og Silje Øvrevik, SLT-koordinator i Vennesla
• HKH-kartlegging i Lillestrøm. Samarbeid og brukermedvirkning,  Gry Løge Lid, SLT-koordinator i Lillestrøm og Lars Erik Strand, politikontakt Øst politidistrikt.
• Hvordan vet vi om rusforebygging virker? Yvonne Larsen og Alexander Sollie Hvaring,  Korus Oslo

Oppdatert program vil bli lagt ut på www.konfliktraadet.no.

Er du SLT-koordinator, eller en del av et SLT-nettverk?  Meld deg på her: Påmelding til SLT - samling 2023 

Mange deltok digitalt på konferansen, og opptaket kan du se når som helst her: https://youtube.com/live/p_yyaheCKb8?feature=share  

Fullt program kan lastes ned her: Program

Har dere spørsmål kan seniorrådgiver Ida Stendahl kontaktes på ida.stendahl@konfliktraadet.no  

- Som mekler i konfliktrådet bidrar jeg til at partene møter hverandre og kommer fram til en løsning de kan leve med videre.

Slik forklarer 64 år gamle Per Valved hva rollen som mekler innebærer. Den pensjonerte politimannen har vært mekler i konfliktrådet siden 2016, og mekler sine saker i Troms og Finnmark fylke. Selv holder han til i Hammerfest.

Hva er det mest givende ved meklerrollen for deg?

- Det mest givende er å oppleve at parter som tilsynelatende står svært langt fra hverandre, i løpet av prosessen i konfliktrådet kommer fram til løsninger de aksepterer. Jeg er ofte veldig imponert over evnen partene har til å finne fram til løsninger, forteller han.

Hva er så det mest utfordrende ved meklerrollen?

- Til tider er det få saker.

Livet som mekler i nord kan innebære færre saker enn i de mer tettbebygde områdene sørover. Likevel er det stadig saker å mekle i Troms og Finnmark, og det har jo blitt noen saker på Per gjennom årene. Hvilken sak husker du best?

Per er ikke i tvil om hvilken sak som er mest minneverdig – det er den første saken han meklet alene:

- Det var en sak fra politiet. Partene var i slekt, og det var anmeldelse begge veier. De hadde tidligere vært nære venner, men nå var situasjonen slik at dersom de møttes i bygata, snudde den ene og gikk over på andre siden.

Per minnes at han forberedte seg godt, hadde gode forsamtaler med begge. Likevel undret han seg om hvordan meklingen ville gå. Det virket som om partene var veldig låst.

- Under åpningen av møtet formante jeg partene om å være tålmodige og ikke avbryte hverandre. Jeg startet med den ene parten, som begynte å fortelle hvordan han hadde opplevd saken. Det gikk ikke mer enn et halvt minutt før den andre brøt inn og var inne på løsningsforslag på saken.

Som fersk mekler ønsket Per å forholde seg til opplegget, og forsøkte dermed å avbryte han og gi ordet til parten som opprinnelig snakket. Det funket dårlig.

- Forsøket mitt var helt mislykket, og begge var like ivrige på løsningsforslagene de diskuterte. Jeg må innrømme at jeg fort ga opp og lot dem prate.

Heldigvis endte alt som det skulle for den ferske mekleren:

- Etter 25 minutter var avtale skrevet, og jeg fulgte dem ut av rådhuset. Jeg gikk inn igjen for å rydde møterommet, og da jeg forlot bygget 15 minutter senere møtte jeg litt av et syn! Der sto de to på andre siden av rådhusplassen og røkte og lo. Jeg husker den ene slo seg på lårene mens han lo. Jeg tror det hadde smertet dem å være i konflikt, og at det var en befrielse å endelig komme på talefot igjen, avslutter han.

Følger du med i mediebildet har du trolig fått med deg overskrifter som «slår alarm om ufrivillig skolefravær», «titusenvis av pulter står tomme i norske klasserom», «stor økning i vold i skolen» og «problemet i skolen er synlig fra verdensrommet». Vi står overfor et samfunn med stadig mer ufrivillig skolefravær – der elever ikke makter å møte på skolen. Elevundersøkelsen fra 2022 viser at til tross for mange års innsats og drøssevis av mobbeforebyggende tiltak, så er tallet på elever som opplever mobbing høyere enn noen gang. Elever opplever ugreie ting både fysisk på skolen og digitalt.

Tradisjonelt sett har elever som utfordrer, er utagerende eller mye fraværende, møtt på flere ulike sanksjoner – som bortvisning, gjensitting eller samtaler med foresatte. Siden 1990-tallet har også et annet syn på sanksjonering vokst frem, nemlig ideen om gjenopprettende prosess. Denne metoden har siden den gang blitt mer utbredt, og det er ikke uten grunn:

  - Når jeg spør elever om de husker en konflikt de har vært i, som ble løst på en god måte, svarer nesten alle det samme. De husker den gangen den voksne på skolen lot elevene snakke, og lyttet til hva alle hadde å si. At den voksne styrte prosessen på en god måte.

Det forteller styrelederen i Trygg Læring, Gunhild Solem. Videre forteller hun om betydningen av en trygg voksen, som klarer balansegangen mellom å være tydelig og å vise omsorg. En som kan støtte elever som er i konflikt eller har det vanskelig, uten å frata dem ansvaret de selv har. Gi elevene mulighet til å skape en bevissthet rundt egen rolle.

  - I Trygg Læring sier vi at vi voksne er tilretteleggere. Altså at vi legger til rette for at partene som er med i konflikten selv kan løse den, og at det skjer gjennom en prosess som tilretteleggeren leder. Vi sier at partene er konflikteeiere. Vi voksne skal ikke ta det fra dem, sier styrelederen.

Trygg Læring er en nasjonal ideell organisasjon som driver med forebyggende og gjenopprettende konfliktarbeid. Visjonen deres ligger i navnet - læring skal foregå på en trygg arena. Dette handler i stor grad om hvordan vi snakker med hverandre. Trygg Læring mener at det på lik linje med andre fag på skolen, som regning og skriving, også må trenes på sosiale ferdigheter. For eksempel hvordan vi formidler budskap til og mellom hverandre. Den ideelle organisasjonen heier på prinsippet om å øve i fredstid, slik at ferdighetene kan brukes så fort det oppstår uenigheter eller konflikter.

Sviende straff = suksess?

Med stadige overskrifter og diskusjoner i media om hvordan skolen og samfunnet skal håndtere økningen av vold og trusler i skolen, frykter Trygg Læring at hastetiltak på skolene tar overhånd – at både foresatte, elever og ledelse forventer at en reaksjon skal komme umiddelbart: en straff eller sanksjon. Tradisjonelt sett skal en slik straff svi litt, og den har forebyggende effekt overfor andre. Men hvorfor jobber man ikke mer med det man ser har effekt og langvarig virkning? Straff og sanksjoner kan fungere, men lærer man noe av det? Og lærer den som deler ut straffen noe av det? Eller virker det bare lindrende på symptomer av et større underliggende problem, som man aldri kommer til bunns i? Dette er spørsmål Trygg Læring stiller seg.

En av kursholderne i Trygg Læring er sosiallærer på Disen skole, Kristin Arnsjø Bakken. Hun forteller om en arbeidshverdag der dialogen, med gode, åpne spørsmål, er til god hjelp i et yrke der man møter mennesker med ulike bekymringer og utfordringer.

  - Trygg Læring gir oss verktøy til å se hva som ligger bak ulike uttrykk og handlinger, og til å se hele bildet. Ved å forstå dette går vi fra å jobbe med symptomene, til å fokusere på grunnene til at symptomer oppstår. Dette gir en mer varig endring, eller løsninger, på det som er vanskelig. Ikke minst gir det en opplevelse av å bli forstått og ivaretatt, forteller Kristin.

Bruker konfliktrådet flittig

Prinsippene til Trygg Læring er formet av tankene som brukes i konfliktrådet: partene eier konflikten selv – en mekler er kun tilrettelegger for den gode samtalen. Trygg Læring omtaler seg selv som «barn av konfliktrådet», og henviser ofte saker til de tolv konfliktrådene, som er spredt over hele landet. Det er også tilfeller hvor de samarbeider direkte med konfliktrådet, for eksempel om det er vanskelige saker i skolen, hvor en konfliktrådsmekler kan bidra i prosessen på skolen i samråd med miljøarbeideren.

Konfliktrådet kan også brukes i saker hvor skolen opplever seg som part. Da kommer konfliktrådsmekleren inn som en upartisk tredjepart, og kan bidra til god dialog.

Selv om konfliktrådet kan hentes inn, både for å bistå de ansatte, men også for å mekle som tredjepart, er det en fordel at skolens ansatte selv kjenner til prosessen og metodene bak gjenopprettende prosess.

  - På skolen er vi opptatt av å raskt ta tak i konflikter, slik at de ikke får vokse seg store. Vi oppfordrer elever og foreldre til raskt å si ifra dersom noe ikke er bra. Likevel opplever vi at det kan være utfordrende å få tak i at en elev ikke har det bra, fordi det kan oppleves vanskelig eller skamfullt for dem å fortelle det, sier sosiallæreren.

Hun forteller videre at Trygg Læring gir verktøyene de ansatte trenger for å stå trygt i håndteringen av konflikter – selv om noen konflikter naturlig nok er så komplekse eller fastlåste at det selv med gode verktøy er vanskelig.

  - Ofte blir konflikter håndtert slik at de involverte elevene opplever en gjenoppretting. Det vil si at de får gjort opp for seg, føler seg trygge på hverandre og kan gå videre sammen som skolevenner. Skolen forteller aldri elever om å selv be om en unnskyldning fra andre – unnskyldningen må komme fra de andre. Er konflikten håndtert på en god måte, kommer ofte denne unnskyldningen i den gjenopprettende samtalen, og da er den reell, forklarer Kristin.

Tilbake til dette med straff: er det noe vi skal gå helt bort fra?

  - Sanksjoner kan være nyttige, men vi skal være forsiktige med å henge oss opp i såkalte «quick-fixes». Det kan for eksempel være å fortelle et barn at de må be om unnskyldning, uten at barnet forstår hvorfor, forteller Kristin.

Hva vil et barn lære av straff, uten noe mer? Undrer hun.

Hun forklarer videre at sanksjoner må være direkte knyttet til regelen som er brutt. Det viktigste er at eleven har forstått regelen de har brutt, og hvordan det går ut over dem selv eller andre. Ofte gir den forståelsen en endring i atferd. For noen kan det etter en slik prosess være behov for sanksjoner i tillegg.

Kristin trekker frem et eksempel der noen elever gjentatte ganger kom for sent inn fra friminutt.

  - Når de forstår hvordan det går ut over dem selv og fellesskapet, vil de aller fleste komme presist inn. For noen kan det å måtte ta igjen arbeidet de gikk glipp av i neste friminutt, gjøre at de kommer inn presis deretter. Barn er ulike og trenger ulike rekreasjonsmåter, men forståelsen må uansett alltid ligge til grunn, sier sosiallæreren.

Læreren som en del av klassen

Trygg Læring er opptatt av å modellere verdiene de står for. Et eksempel på dette er å plassere klassen i en sirkel, for å vise at alle er likeverdige parter i en gruppe. Læreren som sitter i sirkelen snakker med elevene, ikke til dem. Sirkelen er også et bilde på at alle skal bli sett og hørt. Ingen sitter foran eller bak andre, ingen får en plass som gir en annen status. Det er likevel viktig å huske på at læreren, selv i en sirkel med elevene, fortsatt skal være klasselederen. Det er lærerens ansvar å skape trygghet i klasserommet, blant annet gjennom hvordan grupper blir satt sammen, og å lage tydelige rammer for hvordan klassen skal ha det sammen.

  - Ved skolestart blir man kjent, og det settes sammen mange ulike mennesker med forskjellige bakgrunner. Det er ikke et mål at alle 30 blir bestevenner, men de skal bli kjent, og bør snakke om hvordan de skal ha det den tiden de tilbringer sammen, uttaler Trygg Læring.

Venner velger man, skolevenner er man plassert med, utdyper de. Alle skal kunne fungere sammen i skolehverdagen, respektere hverandre og kunne samarbeide. Og dette gjelder lærerne også:

Også personalet må ha påfyll, og kunne reflektere over eget verdigrunnlag og egen praksis. Verdiene deres drypper ned på elevene. «Peace starts with me» er et prinsipp å følge.

For å oppsummere, her er Trygg Lærings beste tips for å jobbe for en trygg læringsplass:

1. Det er viktig å trene på sosiale ferdigheter. Det er kriminalitetsforebyggende.
2. Invester i gode relasjoner, både blant elevene, blant de ansatte og på tvers. Bli kjent – skap trygghet!
3. Husk at å lytte er en aktiv handling. Du trenger ikke sitte på noen fasit, ofte er en dialog og samtale det som skal til for å bli klokere.
4. Kom raskt til hvis noe murrer. Dette gjelder uavhengig om bekymringen kommer fra foreldre, ansatte eller elever.
5. De ansatte på skolen må være trygge i sine roller. Elever og foresatte bør kunne ha tillit til dem, og at de kan være en ressurs.
6. Å ha en trygg læringsplass krever kontinuerlig arbeid. Det kan være lett å hoppe bukk over i en travel hverdag, men det må vedlikeholdes. Ofte er det ikke så mye som skal til: samle klassen i en sirkel en gang i uka – ta tempen. Mye blir synlig da.

Lykke til med et nytt skoleår!

Om sommeren, og spesielt i ferietiden, har man gjerne en ide om hvordan dagene skal se ut. Hvor lenge man kan sove, hvor ryddig hyttekjøkkenet trenger å være og hvor sent man kan spille musikk på terrassen. Dette kan fort bli kimen til dårlig stemning – når forventninger er ulike, og avklaringer ikke er gjort i forkant, forteller leder ved konfliktrådet i Oslo, Katinka Hartmann.

Ulike mennesker har ulike tanker om hvordan de bedriver rekreasjon. En tjueåring og en syttiåring vil kanskje ikke underholdes av det samme, på lik linje med at en treåring og en attenåring ønsker å gjøre hver sin greie i løpet av noen timer på stranden.

Så hvordan kan du unngå den verste irritasjonen og konflikten i sommer?

Tenk gjennom behov du har, og vær beredt på at ikke alle har de samme behovene som deg, forteller konfliktrådslederen. Aksepter at andre har ulike ønsker, og legg opp aktivitetene dine rundt det.

For eksempel: vil du ha en rolig dag, lese bok og høre på bølgeskvulpene? Da er kanskje ikke det beste valget å slå seg ned på stranda ved den lokale campingplassen, der det er horder av barn, vanngevær og badeballer på alle kanter.

Noen forhåndsregler kjenner vi godt, men allikevel kan de være lette å glemme – som det relativt enkle prinsippet om å spise frokost før du skal lukeparkere på den travle badeplassen, eller kunsten å ta en pause og få litt avstand, før du tar opp noe som plager deg med dem det gjelder.

Dropp "ferierollene"

En utfordring flere nok kan kjenne seg igjen i, handler om rollene man går inn i når man er sammen. For eksempel når barn (nå voksne), returnerer hjem til mor og far på sommerferie. Da er det lett å tenke at alt skal være som før – at frokosten blir servert, sengen er oppredd og kjøkkenet alltid er rent. I slike tilfeller er det lureste dere kan gjøre å skape forutsigbarhet, og avklare hvordan ting skal være. Vet mor at du ikke vil ha frokost klokken åtte, og vet du at å rydde kjøkkenet også er ditt ansvar, kan ferien bli hakket mer fredelig.

Avklar forventninger i forkant

Det finnes mange løsninger og varianter en kan lage for å beholde roen og den behagelige, idylliske stemningen i sommer. Dialog og avklaringer er et godt utgangspunkt, så kan man lage egne vrier.

For eksempel: dere er flere voksne på tur sammen – alle vil slappe av, lade batteriene. For å unngå mas og en følelse av at noe alltid må gjøres, innfør siesta. Velg et tidsrom av dagen hvor alle er klar over at rydding, fiksing og masing ikke er tillatt, og alle kan gjøre akkurat det de vil, uten å føle på forpliktelser overfor de andre. På denne måten vil alle få et avbrekk der de kan hente seg inn om nødvendig, uten dårlig samvittighet.

Og selv om dialog ofte er nøkkelen – kjenn din besøkelsestid. Kanskje trenger dere ikke være hele uka på den knøttlille hytta til svigerfar. Tre dager er muligens nok?

Kjøl ned hode og sinn

Pass på temperaturen i sommer. Er du sint, kjøp en is, plasser deg i skyggen og vent en liten stund før du tar opp det du har på hjertet. Sier du noe i sinne, er det mer sannsynlig at du blir møtt med sinne tilbake. Tenk over hvordan du formulerer deg, og fortell alltid dine følelser som dine, ikke som en absolutt fasit – så kommer du langt! forteller Katinka.

Skulle alt likevel skjære seg, så er konfliktrådet et godt sted å håndtere uenighetene. Konfliktrådet legger til rette for at partene kan møtes ansikt til ansikt under trygge rammer, og slik finne gode løsninger, sammen. Våre tjenester er gratis og for alle, avslutter Katinka.

Med ønsker om en fredelig sommer.

- At jeg nå har mottatt sak nr. 200 tar jeg som et stort kompliment, forteller Trond.

Han har som regel alltid to eller flere saker gående, og det er svært sjelden han ikke er involvert i en prosess. Rutinen han har laget for seg selv er at han snarlig tar kontakt med partene etter mottatt sak, for å avtale formøte og meklingsmøte.

- Det å ha et system som fungerer for meg, gjør at jeg får unna saker på en god og trygg måte. Og det tror jeg både partene og administrasjonen setter pris på, sier han.

Men hvordan er egentlig rollen som mekler? Er det noen saker som er vanskeligere enn andre?

Trond nikker. Han forteller at han generelt sett syntes sivile saker kan være mer utfordrende enn straffe- og ungdomssaker:

- I straffe- og ungdomssaker foreligger det som regel en siktelse eller dom, som danner grunnlaget for hva det skal mekles om. I sivile saker derimot, for eksempel saker om arv eller familie, dukker det ofte opp flere forhold som påvirker saken i en eller annen grad som det må tas stilling til.

I tillegg er det ofte flere involverte, som alle har en eller annen form for konstellasjon det ikke alltid er like enkelt å få oversikt over, legger han til. Den erfarne mekleren opplever at det ofte er mer følelser involvert i slike saker – og følelsene skal jo også håndteres.

- I det siste har jeg hatt flere saker som gjelder samvær mellom foreldre og barn. Det kan være saker man husker godt etterpå, da det gjerne er mye følelser og kanskje også sorg involvert.

Vi vil også spørre Trond om han merker en forskjell i hva slags saker som kommer inn i dag kontra hans første år som mekler. Er det noen store endringer i sakenes natur?

- Jeg syntes alvorligheten i straffesakene vi behandler hos oss har økt ganske mye de siste årene, svarer han.

Han peker også på at andelen familiesaker virker å ha økt de siste årene. Før opplevde han at det var flere saker som handlet om for eksempel naboforhold.

- I tillegg gjør jeg meg ofte tanker etter formøtene om hvor viktige de egentlig er. I dag er det sjelden eller aldri at jeg ikke gjennomfører fysiske formøter før et meklingsmøte. Det gjør at både partene og vi som meklere er enda bedre forberedt, og partene føler seg mer ivaretatt ved at noen har tid til og ønske om å lytte til hva de har å fortelle, sier Trond.

Til slutt må vi høre med deg – og vi håper du svarer ja: Anbefaler du andre å bli mekler?

- Jeg vil virkelig anbefale andre å bli mekler i konfliktrådet! Dette er arbeid som ofte direkte bidrar inn i folks hverdag, og som løser utfordringer som påvirker deres liv på en eller annen måte. Jeg personlig syntes dette er en veldig givende oppgave – å møte mennesker som har et problem eller utfordring, og bidra til å løse disse og gi dem en bedre hverdag, sier han.

Tusen takk til deg, Trond. Både for praten og for den fantastiske jobben du gjør! Vi snakkes igjen når du har meklet noen hundre saker til, kanskje?

Det er Sebastian Bruun Haukland som forteller fra sin første mekling alene. Sebastian er mekler i Tromsø. Han er 24 år og har yrke som bartender.

Møter i konfliktrådet tilrettelegges med en eller to meklere/tilretteleggere. Det er saksforholdet, kompleksiteten i saken og antall parter som er med i møtet, som bestemmer om det er hensiktsmessig med en eller to meklere/tilretteleggere.

Å skape rom for dialog

Sebastian ble mekler fordi han ønsket å jobbe med noe som er utfordrende, og samtidig veldig lærerikt.

-Å være mekler har også gitt meg innsikt i hva jeg kanskje vil jobbe med senere i livet, forteller han.

Når Sebastian skal beskrive meklerrollen, velger han å fremheve at det er en ekstremt spennende rolle som er givende når en kan hjelpe folk, og hvor en får muligheten til å lære masse om mennesker i konflikter.

-Men det å holde seg fullstendig upartisk kan til tider være vanskelig, forteller Sebastian.

-Da må jeg bare minne meg på at det virkelig hjelper at alle i rommet føler seg like godt lyttet og snakket til. For det er det som er mest givende ved meklerrollen; Det å skape et rom hvor alle føler seg godt mottatt, og det åpnes for en god dialog.

Ulike møtelokaler

Sebastian forteller at naskerisaken han meklet i, ble meklet på kjøpesenteret. Du trenger ikke reise langt for å komme til møtet ditt i konfliktrådet. Konfliktrådet mekler i alle landets kommuner, og det er gjort avtaler med kommunene om møtelokaler. De fleste møtene i konfliktrådet holdes i kommunale bygg som helsehus, innbyggertorg, rådhus, NAV kontorer osv. Men i mindre tyverisaker kan møtet også foregå på kjøpesentrene. Da har konfliktrådet gjort en avtale med kjøpesenteret om å låne et lokale, hvor en uforstyrret kan ha møtet.

Unge meklere

Konfliktrådet ønsker et mangfold av meklere i landet, både når det gjelder alder, bakgrunn, erfaring og etnisitet.

Sebastian Bruun Haukland er en av konfliktrådets yngre meklere, med sine 24 år.

-Vi har gjennom årene hatt mange unge søkere på meklerverv, forteller rådgiver Hans Christian Askheimer. En del kommer nok fra jusstudiet og Røde Kors gatemeklingsmiljø her i Tromsø.

-Vi er veldig glade for å ha unge meklere her i Troms. De unge meklerne har en fin inngang til særlig unge parter, avslutter Askheimer.

Den 18. juni er den internasjonale dagen for å motvirke hatytringer.

Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt. Likevel er det enighet om at hatytringer innebærer å angripe eller bruke nedsettende eller diskriminerende språk med henvisning til noens hudfarge, etniske opprinnelse, religion, livssyn, legning eller funksjonsnedsettelse.

Når vi markerer dagen mot hatytringer 18. juni, gjør vi dette for å skape bevissthet rundt hatefulle ytringer, og for å synliggjøre konsekvensene det har. I konfliktrådet ser vi at hatefulle ytringer kan føre med seg mye usikkerhet og frykt, og at en god samtale kan bidra til at denne frykten tas bort.

Vi har spurt konfliktrådene i Oslo, Innlandet og Sør-Vest om hvilke erfaringer de har med saker om hatefulle ytringer, og hva konfliktrådet kan bidra med.

Hva opplever dere som spesielt viktig for partene i denne type saker?

- Det er viktig at partene i saken blir oppmerksomme på at den som har krenket noen, ikke er ansvarlig for mer enn det som han eller hun påførte, sier rådgiver i Oslo, Tale.

Hun forteller at det også er viktig at den fornærmede kan formidle hvordan det opplevdes, og med det forhåpentligvis få en forståelse for hvorfor den enkeltstående hendelsen kan ha blitt opplevd som en større krenkelse, kombinert med tidligere dårlige opplevelser.

- Når dette blir klart for partene og de får øye på hverandre, legges grunnlaget for å gå videre.

- Det er som oftest ikke behov for økonomiske avtaler, men heller en forsikring om at det ikke vil skje igjen, og en ansvarstaking som kommer tydelig frem. Denne kan både komme som resultat av selve møtet og det de har snakket om, og noen ganger har det vært tydelig at den som har krenket selv er i en svært sårbar situasjon, forteller de ved Oslo-kontoret.

Ved kontoret i Sør-Vest kommer det frem at fornærmede kan bli redd i etterkant av det som har skjedd, og ha behov for å vite at truslene ikke blir satt til livs.

Hva ser dere at konfliktrådet kan bidra med i saker som omhandler hatkriminalitet?

Konfliktrådet i Oslo peker på at konfliktrådet trekker saken ned på enkeltindividers plan, og skaper en mulighet for partene til å lære noe om hverandre, komme nærmere, ta ansvar og ha en arena for trygge møter.

- Ved mekling hos oss får man et ansikt på netttroll for eksempel, som gjør det enklere for fornærmede å forholde seg til ytringene. Det skaper en slags balanse mellom partene, fortelles det fra Innlandet.

Konfliktrådene er enige om hvordan det er å mekle i saker om hatytringer: det oppleves like meningsfullt som andre saker, og sakene er like forskjellige som i andre sakskategorier. Men møtet kan være viktigere enn ellers fordi det sjelden er første gang dette skjer med fornærmede.

Avslutningsvis er det er håp om at flere slike saker finner veien til meklingsrommet. Det har også ytringsfrihetskommisjonen påpekt i sin rapport. Konfliktrådet kan være en viktig bidragsyter i håndteringen og forebyggingen av hatytringer. Vi ønsker ikke et samfunn der en dropper å delta i diskusjoner eller stå opp for hvem en er, i frykt for å møte på hat.

Har du opplevd hatefulle ytringer? Alle våre konfliktråd kan nås per telefon, hvor du får en ikke-bindende samtale med en rådgiver om din situasjon. Oversikt over våre konfliktråd finner du HER