For å starte med den mest utfordrende gruppen domfelte gjennomførte jeg et intervju med seksjonsleder for en forvaringsavdeling, Trude Gulbrandsen ved Trondheim fengsel. Hva tenker hun om at gjenopprettende prosesser i konfliktrådet skal tilbys alle domfelte på alle stadier i straffegjennomføringen?

--------------------------------------------------------------------------------------------

Forvaringsdømte benevnes som farlige, tilregnelige lovbrytere som har begått svært alvorlige forbrytelser der vanlig fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet.

Trude forteller om en gruppe innsatte som har begått svært alvorlige handlinger, mange av dem dømt for seksuallovbrudd, og det er ikke enkelt å komme frem til en erkjennelse blant disse. Mange velger å skape sine egne historier og fortellinger da de skal leve med noen fryktelige handlinger begått mot flere mennesker, der de kanskje ikke har den rette form for forståelse og empati for ofrene. Vi har innsatte som har begått tosifrede voldtekter mot like mange ofre, og akkurat her vil konfliktrådet kanskje ha en bortimot umulig oppgave i en gjenopprettende prosess.

Hva med konflikter? De aller fleste skal jo en dag løslates og tilbakeføres samfunnet? Kjenner du til hvordan konfliktrådet jobber og bidrar i den sammenhengen, og kan det være noe å tenke på?

- Ja absolutt – og her må jeg fortelle om en fantastisk historie.

- Jeg jobbet en liten stund som flyktningskoordinator, og i den sammenheng opplevde jeg en del konflikter. I spesielt ett tilfelle var det en svært alvorlig pågående konflikt mellom et tjuetalls flyktninger fra Midtøsten. Dette var voksne mennesker som hadde fått tilbud om voksenopplæring. Av ukjente grunner oppstod det en splittelse i gruppen som eskalerte til alvorlige trusler og etter hvert grove voldsepisoder.

- En dag fikk jeg Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på døren på grunn av flere alvorlige anmeldelser. Situasjonen eskalerte videre og jeg ble oppringt og fortalt at det var full slåsskamp på skolen. Neste dag var en av de voksne elevene rundjult av en annen gruppe på vei fra skolen. Episodene ble hyppigere, og konfliktene om mulig enda mer alvorlige. Det var en utfordrende situasjon både på grunn av kultur, språk og mulighet for å finne løsninger.

- Så fikk jeg tips om å kontakte konfliktrådet. Jeg beskrev situasjonen, sendte en henvendelse og ble ganske raskt kontaktet ev en mekler. Vi hadde et møte der jeg orienterte han om problemstillingen, hvem som var involvert og berørt, og sammen laget vi en strategi. Vi kalte inn til formøter med de involverte, og bestemte oss for å avholde et stormøte* med alle berørte, også ansatte ved skolen og en tolk.

(*Et stormøte er et møte der alle deltakere sitter i en stor sirkel, uten bord og der en eller to tilretteleggere styrer dialogen mellom partene.)

- Stormøtet startet helt forferdelig, med roping, høylytt utskjelling – alt på arabisk – og jeg tenkte umiddelbart at dette var en dårlig løsning. Men så begynte mekleren å snakke, på arabisk, og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig hang partene rundt halsen på hverandre og gråt. Jeg vekslet blikk med de ansatte på skolen som åpenbart tenkte «hva i all verden skjedde her??» Og plutselig var alt over. Konflikten endte brått, alt stoppet opp. Det var som om jeg var vitne til en katastrofe, men plutselig kom det en «tryllekunstner».  Vi stod bare og måpte. Hva han sa og hvordan han fikk det til har jeg ikke helt oversikt på – men du verden så effektivt dette var.

- Så tilbake til spørsmålet ditt; ja – selvsagt - her kan konfliktrådet bidra med mye. De aller fleste forvaringsdømte har foreldre, slektninger, familier og nettverk som de sliter med – nettopp for at de har begått såpass grove handlinger. Ikke alle vil ha noe med de forvaringsdømte å gjøre. Også deres egne barn, eller at mor nekter dem kontakt med barn. Skal kriminalomsorgen lykkes med en tilbakeføring må de domfelte ha noe å komme tilbake til. Noen som bekrefter dem, på en positiv måte. Dette vil kanskje motvirke nye lovbrudd, enn i motsatt fall – at alle fordømmer dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre.

- Så her kan vi sammen med konfliktrådet gjøre en viktig og god forebyggende innsats.

Takk for samtalen. Dette var nyttig informasjon for oss i Konfliktrådet.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Intervjuer Ketil Leth-Olsen ble nysgjerrig på hvilken «tryllekunstner» Konfliktrådet hadde sendt i denne saken, og etter litt sporing fikk jeg kontakt med vedkommende; Sarmed Saify.

Ketil: Hei, Sarmed – jeg har fått mye skryt av deg i en sak du var involvert i, der du ble omtalt som en «Tryllekunstner» - og dette må jeg få vite litt mere om. Er det greit om vi tar et intervju i neste uke?

Sarmed: Hei, Ketil. Takk for sist. Ja det må jo gå bra. Neste fredag kl. 13:30?

Fortsettelse følger i neste uke - med tidligere mekler og ungdomskoordinator, nå spillerutvikler i Rosenborg Ballklubb – Sarmed Saify.

– Konfliktrådet Agder har hatt lang og god erfaring med å samarbeide med fengslene i Agder, forteller seniorrådgiver Nina Therese Solberg.

-Når Agder Fengsel ble nyetablert med fire fengsler på fire lokasjoner, noen med høyt sikkerhetsnivå og noen svært åpne, måtte vi tenke nytt.

Nina Therese Solberg sier at konfliktrådet har et nært samarbeid med tilbakeføringskonsulenter i fengslene, og viser også til at konfliktrådet og Agder Fengsel har en samarbeidsavtale i bunn. I samarbeidsavtalen er det blant annet nedfelt at Konfliktrådet skal gi informasjon til ansatte og innsatte, delta på servicetorg i fengslene og ta imot henvendelser digitalt eller over telefon når en innsatt ønsker å melde inn en sak. Ansatte skal også kunne ringe konfliktrådet og drøfte mulige saker.

– Men at konfliktrådet nå også prøver ut å ha en kontordag i fengselet er noe helt nytt. Tanken er jo at dette skal føre med seg at det blir en veldig lav terskel for innsatte å ta kontakt for å melde inn saker, sier Nina Solberg.

– Foreløpig har vi avtalt to slike kontordager i løpet var våren 2023. I tillegg skal vi også utvikle digitale servicetorg-løsninger i fengslene.

Kontordag i Agder fengsel så dagens lys 2.mars 2023.  Solberg forteller at dagen startet sammen med fengselets tilbakeføringskoordinator. De besøkte de ulike tilbudene innsatte har til å ta utdanning/fagbrev, og pratet med innsatte og ansatte på avdelingene. Alle boenhetene ble også besøkt, selv om ikke alle var interessert i en prat, for det var VM og skistafett på TV akkurat på samme tid.

-Det ble en dialog med et par innsatte som ønsket å melde inn saker, forteller Solberg.

Men det aller viktigste var kanskje alle de uformelle samtalene som foregikk i løpet av kontordagen med innsatte og ansatte.

-Jeg tenker at alle fikk en høyere bevissthet om hva konfliktrådet er og hva konfliktrådet kan tilby den enkelte, sier Solberg, og ser fram til neste «kontordag» i  Agder Fengsel.

- Jeg tenker på hvor viktig og bra det er at vi sikrer at vi har et godt mangfold av meklere, unge og eldre, med etnisk norsk så vel som utenlandsk bakgrunn, sier konfliktrådsmekler Sana Parveen.

Sana er konfliktrådsmekler i konfliktrådet Øst og mekler de fleste sakene sine i Moss. Hun er 27 år med pakistansk bakgrunn, og har for tiden en stipendiatstilling. Sana holder på med en doktorgrad i psykologi.

Hvorfor mekler?

- På ungdomskolen husker jeg at jeg fikk muligheten til å ta et kurs for å bli elevmekler. Da jeg senere var frivillig i Røde Kors Ungdom ble jeg kurset i Gatemegling, der fokuset også var på konflikthåndtering og ikkevoldskommunikasjon. Jeg har alltid hatt en interesse for konflikthåndtering og mellommenneskelige relasjoner. Det falt meg derfor naturlig å bli mekler i konfliktrådet.

- Jeg følte at psykologibakgrunnen min ville komme godt med i meklingsarbeidet. Jeg har også alltid sett på den pakistanske bakgrunnen min som en styrke til å se ting fra ulike perspektiver - spesielt i møte med andre med flerkulturell bakgrunn, forteller Sana.

Refleksjonssamtale med ungdom

Sana husker en sak spesielt godt. Det var en refleksjonssamtale med en ungdom i forbindelse med en ungdomsoppfølging.

- Jeg husker jeg ble litt overrasket over hvor lenge ungdommen og jeg ble sittende og prate og hvor lett praten gikk. Helt fram til han selv påpekte at det var fordi han følte seg trygg på meg fordi jeg også hadde utenlandsk bakgrunn.

Meklerrollen

Sana Parveen har reflektert mye over det å være mekler i konfliktrådet. Hun legger vekt på at meklerrollen handler om å være en upartisk møteleder for mennesker i en konflikt. Det er meklers rolle å sikre at begge parter får et trygt rom til å si det de måtte ha på hjertet. Meklerne legger til rette for at partene får jobbet seg gjennom og snakket ut om konflikten ved å bruke det meklerne kan om gjenopprettende prosesser og å bruke de åpne spørsmålene. Sana mener at meklerne må være nysgjerrige og skal jobbe for å få frem partenes historier, følelser og behov.

Når konflikten ikke løses

- Som mekler er man engasjert og man går kanskje ofte inn i en mekling med en tanke om at konflikten skal løses, sier Sana Parveen.

De få gangene det ikke løser seg, kan det tidvis være vanskelig å ta et steg tilbake og ikke ta dette på egen kappe. Det er viktig å huske at den gjenopprettende prosessen og formøtene kan ha en verdi i seg selv, også de gangene det ikke nødvendigvis fører til en enighet om å skrive en avtale.

Det er givende å være mekler

- Å få lov til å hjelpe folk med å jobbe seg gjennom en konflikt på en trygg og konstruktiv måte. Det kan ofte være mye følelser involvert når man står i en konflikt. Alle disse følelsene er det viktig å lytte til og snakke om, og da er det godt å vite at vi kan være med på å tilrettelegge samtalen slik at begge partene skal føle seg sett og hørt, forteller Sana.

- Det skjer nemlig noe magisk i det øyeblikket de som er involvert i konflikten får innsikt i og forståelse for hverandres tanker, følelser og behov og når man ser at fokuset i møtet skifter fra å handle om konflikten til å handle om hvordan de på best mulig måte kan legge dette bak seg og forhindre gjentakelse.

- Da er det veldig givende å vite at det er vi som meklere i konfliktrådet som er med på å gjøre dette mulig for dem, avslutter Sana Parveen.

På fjerde side i siste utgave av magasinet lyder overskriften «Dette skjer når barn stjeler». Videre forteller en egen tegneserie om hva konsekvensene blir for en ung gutt som stjeler sjokolade på matbutikken, og ender opp på møte i Konfliktrådet.

– Det er veldig fint at Aftenposten junior lager saker som denne, der det er lettfattelig og godt illustrert informasjon om arbeidet vi gjør, som treffer denne viktige målgruppen, sier direktør i Konfliktrådet, Christine Wilberg.

Aftenposten junior henvender seg til barn – de som ofte får med seg nyhetene, men ikke alltid forstår hvordan alt henger sammen. I denne artikkelen forklarer Tale Storvik fra Konfliktrådet i Oslo om hvordan det føles bra både for en selv og den andre, å kunne bidra til å gjøre det godt igjen når man har gjort noen vondt. Det forklares også hvordan gangen i et møte i Konfliktrådet foregår, og hvordan det som regel ender med en avtale om å betale for stjålet vare eller å jobbe for seg.

Avslutningsvis gis barna råd om hvordan en kan stå imot dersom en opplever press om å stjele: en skal lytte til magefølelsen og gjerne snakke med en voksen som kan hjelpe.

Her kan du lese saken fra Aftenposten junior som PDF.

– Jeg ble mekler fordi jeg akkurat hadde fullført en bachelorgrad og sto uten fast jobb. Jeg ønsket å fylle tiden min med noe samfunnsnyttig. Jeg ønsket meg mer erfaring og også noe jeg kunne fylle CV`en med, forteller Aaron.

Aaron Davis Kirya-Atabala er 31 år og jobber som SaLTo-koordinator i Oslo. SaLTo er en desentralisert samarbeidsmodell for Oslo politidistrikt og Oslo kommune om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge.

Spørsmål om å være mekler i Oslo oppdaget Aaron på Facebook.
– Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut. Jeg kunne nesten ingenting om konfliktrådet fra før av, hadde så vidt hørt om det på videregående.

Aaron gjennomførte meklerkurset på til sammen 7 dager. Etter kurset ga rollen som mekler mer mening og han innså at det å kunne være en del av en gjenopprettende prosess, å hjelpe mennesker med å løse pågående eller tidligere konflikter, det hørtes givende ut.
– Jeg syntes det virker spennende å være en upartisk person i et rom hvor hovedoppgaven er å sørge for dialog mellom parter, sier Aaron.

Det kan til tider være utfordrende å være mekler i konfliktrådet. Aaron har erfart at det av og til kan være vanskelig å gå ut av rollen som mekler. Det å ha et ønske om å hjelpe og veilede partene på hva som er lurt å si eller gjøre og å være helt upartisk, er noen ganger vanskelig.
– Derfor er det godt å være to meklere/tilretteleggere noen ganger, spesielt i krevende saker og saker som berører en selv. Da kan vi veksle på å lytte og å stille åpne spørsmål, og holde oss til mandatet som mekler har.

Aaron husker spesielt en sak godt. Det var et møte mellom to unge voksne. I formøtet kom det fram at de ikke kjente hverandre. Men hendelsen som hadde skjedd mellom dem, hadde skapt et skjevt eller feilaktig bilde av den andre. Det bildet ble ganske annerledes i og etter det gjenopprettende møtet. Det var fint å se at de begge tok ansvar for sin del av konflikten og at de klarte å få til en løsning. Det var også godt å se at de fikk et nytt syn på den andre og en form for forståelse for hvorfor den andre gjorde det den gjorde.
– Det er givende når partene får fortelle fritt hvordan situasjonen har påvirket dem, og det at den andre parten får høre det og noen ganger uttrykker anger. Det er også givende når en part sier unnskyld og den andre tar i mot dette. Og når de tar hverandre i hendene og sier det har vært et godt møte. Det er nesten noe magisk som skjer i det øyeblikket to parter møter hverandre, får forståelse for hverandre og legger hendelsen bak seg. Jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å være tilstede, konkluderer Aaron Davis Kirya-Atabala.

Medlemsbladet ble sendt ut til speidere over hele landet i forrige uke, og er et blad som har gode lesertall blant sin målgruppe. Nå har Norges speiderforbund altså valgt å ta med en artikkel om konfliktrådet, som ligger på sidene «Vi gjør verden bedre». Her kan man lese om konfliktrådet, hvordan vi jobber, hva du gjør hvis du har opplevd en hendelse, eller hvordan du går frem hvis du selv har gjort noe galt.

– Det er flott å nå ut til nye målgrupper og gjennom medlemsbladet til Norges speiderforbund når vi ut til mange ungdommer over hele landet. Det er viktig å være i mange kanaler når vi skal bygge opp vårt omdømme, og vi er glade for at SPEIDEREN ville lage en artikkel om vårt samfunnsoppdrag, sier Christine Wilberg, direktør i konfliktrådet.

Fakta:
Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon med ca. 18 000 medlemmer.

Norges speiderforbunds formålsparagraf lyder
"Formålet til Norges speiderforbund er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet, i samsvar med verdigrunnlaget."

Verdigrunnlaget kommer til uttrykk gjennom speiderloven, speiderløftet og valgspråket.

SPEIDEREN er medlemsbladet til Norges speiderforbund. Det sendes ut til alle medlemmer 4 ganger i året, og har egne sider for de forskjellige aldersgruppene.

Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn-og samfunnsmedisin har svaret, og viser til arbeidet som gjøres av konfliktrådet over hele landet:

- Meklere i konfliktrådet bidrar med mer enn konfliktløsning. De bidrar rett og slett til bedre folkehelse.

Helsegevinst
Roksund sier han har studier på sin side. Han viser til en konklusjon som er basert på 148 studier der det står at «et menneskes relasjoner bør tas like alvorlig som andre risikofaktorer som påvirker mortalitet (dødelighet).»

- Verdighet og mestring bidrar til helse. Det er et kjempeviktig arbeid som  konfliktrådet og meklerne gjør. Det er forebyggende og gir helsegevinst. Møtene konfliktrådet arrangerer kan løse opp i avmakt og gi ære tilbake.

Støy og plager
Det eldre ekteparet hadde i lengre tid vært plaget av støy fra et ungt par som hadde flyttet inn ved siden av. Deres opplevelse var at det var umulig å sitte i stua og høre nyhetene eller sitte ute i hagen sin. Høy musikk, skrik og skrål begynte å gå på nattesøvnen løs og resulterte i hyppige legebesøk. Et møte i konfliktrådet endret alt. Det eldre ekteparet opplevde å bli sett og hørt av både konfliktrådets mekler og av det unge paret.

Dette var langt utover det vi hadde forventet oss, var kvinnens tilbakemelding etter møtet i konfliktrådet.

- Nå begynner jeg å leve igjen, fortalte hun.

Gisle Roksrud mener mekler i konfliktrådet bidrar til bedre folkehelse.

Krenkelser og utenforskap
Roksund sier at begrepet konflikt på tysk er «zwiespalt», som betyr å være spaltet, delt eller splittet i to. En slik spalting er destruktivt/selvdestruktivt i lengden.

De to unge kvinnene som en sen kveld i oktober kom til konfliktrådet for å snakke om opplevelser de hadde hatt av krenkelser og utenforskap i ungdomsåra, som igjen hadde ført til vanskelige år i voksenlivet, beskrev dette med sine egne ord. I møtet i konfliktrådet la de fram tanker, følelser fra ungdomsåra og fikk svar på mange ubesvarte spørsmål.

Roksund viser til studier som forklarer sammenheng med antall typer av negative barndomserfaringer og sykdommer i voksenlivet.

- Sannsynligheten for å ha mer enn to kroniske sykdommer, er over 70 prosent høyere hos voksne som har opplevd en vanskelig barndom enn hos dem som rapporterer om en god barndom, siterer Roksund.

For første gang på tyve år snakket de to kvinnene med hverandre. De fikk oppklart misforståelser og satt ord på opplevelsene sine. Møtet mellom de endte med en god klem og et ønske om å gjenoppta kontakten.

Livet går i kroppen
Katteeierne fortalte også om ubehag ved å ha konflikten med naboen gående. Det førte til at de grudde seg for å treffe på den andre, det resulterte i sinne og frustrasjon og konflikten preget hverdagen mer og mer.

- Livet går i kroppen, sier Roksund. Meklere i konfliktrådet bidrar til velferd og folkehelse.

Den samme konklusjonen hadde katteeierne. De forlot møtet vel forent med godt humør, og en takk til konfliktrådet for å ha gitt de den arenaen de trengte for å løse konflikten.

– Det har vært fascinerende å følge arbeidet til noen av Konfliktrådets meklere. Dette er meklere som gir av seg selv og som virkelig mestrer å skape gode og trygge rom for mennesker i konflikt som ønsker hjelp til å ordne opp, sier Sunniva Sundby, som har vært med å lage podkasten for NRK.

I podkasten får man møte mennesker i konflikt, som får hjelp til å ordne opp ansikt til ansikt, men det er ikke lett å møte en man tenker har gjort noe helt utilgivelig.

– Jeg har også stor respekt for de modige menneskene som har åpnet opp om vanskelige hendelser og konfliktfylte forhold i denne dokumentariske podkasten. Det krever mot å forsøke å møte et menneske man har noe uoppgjort med. Og da har det vært rørende å se hvordan et ansikt til ansikt-møte har bidratt til å endre livene til noen av de som er med i podkasten «Utilgivelig», sier Sundby.

Den neste måneden kommer det en ny episode hver tirsdag, og du finner podkasten under Utilgivelig på NRK Radio sine nettsider.

Konfliktrådet disponerer for 2023 totalt 33,9 mill. kroner som skal fordeles på følgende tilskuddsordninger:

• Tilskudd til forebygging av kriminalitet: 7,9 mill. kroner
• Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner: 15,5 mill. kroner
• Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: 10,5 mill. kroner

Beløpene er basert på regjerningens forslag til statsbudsjett for 2023 og tar forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak.

Søknadsskjema, regelverk og informasjon om søknadsprosess finner du her.