I samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten inviterer Sekretariatet for konfliktrådene til en nasjonal konferanse på Gardermoen tirsdag 5. november kl. 10.00-17.00. 

Programmet tar utgangspunkt i spørsmål som: Hva er viktig for ungdommen? Hva gjelder nå etter at lovendringene har trådt i kraft? Hvordan få til rask oppstart og godt innhold i straffen? 

Vi belyser spørsmålene ved hjelp av flere inspirerende innlegg fra blant andre Barneombudet, Riksadvokaten, forsker Stian Lied og fra forsvarerperspektivet. Justis- og beredskapsdepartementet vil gå igjennom de viktigste lovendringene for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som trådte i kraft 1. september i år. Vi vil også få presentert god praksis fra ulike steder i landet, blant annet om raskere behandling av straffesaker. 

Etter det faglige programmet inviteres du til felles mingling med lett servering fra kl. 16.00. 

Det er gratis å delta, eventuell reise dekkes av den enkelte. 

Konferansen har et begrenset antall fysiske plasser, og det er også mulig å delta digitalt. 

Meld deg på her, også om du deltar digitalt, innen 29. oktober! 

Vi gleder oss til å treffes på Gardermoen! Har du spørsmål, ta kontakt med ida.stendahl@konfliktraadet.no  

Tema for årets konferanse var høyst aktuelt: forebygging av partnerdrap og partnervold. Her kan du se opptak av konferansen. 

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et samfunnsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem - og det rammer mange. Regjeringen lanserte i desember 2023 en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som i mai fikk tilslutning i Stortinget. Denne planen slår fast at vi må bli bedre på å forebygge vold i nære relasjoner, avdekke flere saker, og beskytte og ivareta utsatte på en helhetlig og mer omsorgsfull måte. I 2024 har det vært en økning i drap som etterforskes som partnerdrap, og det jobbes med å opprette en permanent partnerdrapskommisjon.  

Endringene skal blant annet bidra til raskere reaksjoner, bedre samarbeid, økt rettssikkerhet og utvidede muligheter for domstolen til bruk av restriktive tiltak. Det er blant annet nytt at ungdomsstraff kan kombineres med ubetinget fengsel, og/eller kontaktforbud. I tillegg har domstolen flere alternativer dersom ungdommen bryter straffen. 

Endringene bygger på funn og anbefalinger fra Nordlandsforsknings følgeevaluering (2019) av reaksjonene og erfaringer fra konfliktrådene. 

Forbedring og utvikling er viktig for å i større grad bidra til å få ungdom ut av kriminalitet og forebygge ny kriminalitet. Lovendringene løser ikke alle utfordringer, men er et stort steg i riktig retning. 

Vi søker nye meklere i området rundt Vefsn, Rana eller Alstahaug. Søknadsfrist er 1. oktober.

Å være mekler er en interessant og samfunnsnyttig oppgave der du møter mennesker i alle aldre og situasjoner som ønsker å snakke med andre for å løse konflikter eller uenigheter.

Upartisk tilrettelegger

Som mekler lærer du mye om konfliktløsning, men også mye om deg selv. Meklerens rolle er å være en upartisk tilrettelegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Mekler har ansvar for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon via forsamtaler, lede meklingsmøtet, mekle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

Konfliktrådet behandler saker overført fra politiet og sivile saker som publikum selv har meldt inn. Ved mekling møtes partene på et nøytralt sted hvor de gis mulighet til å løse saken med bistand fra en mekler. Mekling i konfliktråd er gratis og frivillig.

Konfliktrådene benytter seg av gjenopprettende prosess som metode.

Betalt verv

Å være mekler i konfliktrådet er et betalt verv som lønnes med en timesats kr. 225,- og foregår stort sett på ettermiddags- og kveldstid. Dette styrer du selv med partene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en fast stilling, men et verv som godtgjøres.

Ikke krav til formell utdanning

Konfliktrådet er en lekmannsordning der det ikke stilles formelle krav til utdanning eller praksis, men det legges stor vekt på personlig egnethet. Konfliktrådet Nordland består i dag av 50 meklere.

Vi ønsker en bredt sammensatt meklergruppe med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn som gjenspeiler lokalsamfunnet der du bor. Personer med annen etnisk bakgrunn oppfordres til å søke.

Som mekler vil du oppnevnes i vervet for fire år av gangen. Vi søker etter personer som har interesse for, og ikke minst tid til vervet.
Søkerne må være over 18 år, ha plettfri vandel, og god norsk skriftlig og muntlig formidlingsevne.

Obligatorisk grunnopplæring (4+3+1 dager) vil bli gitt før oppnevning, samt regelmessig oppfølging, individuelt og sammen med de andre meklerne i konfliktrådet.

Det er positivt at det er enighet om at utviklingen er bekymringsfull og at vi må prioritere tiltak som kan snu utviklingen. Som ansvarlig for straffegjennomføring av ungdomsstraff for unge mellom 15 og 18 år, vil konfliktrådet bidra til en kunnskapsbasert debatt. Målet må være å ha tiltak og straffereaksjoner som virker, - som ivaretar hensynet til beskyttelse av samfunnet og samtidig forebygger fremtidig kriminalitet. Ungdomsstraff er ett av verktøyene for å ivareta dette. Vi har hatt en nedgang i antall ungdomsstraffesaker fra 73 saker i 2022 til 59 i 2023. Dette er en nedgang på 19 %. Når det gis inntrykk av at det er sammenheng mellom kriminalitetsutviklingen og at ungdomsstraffen ikke virker, så er det derfor ikke riktig.

Straffen tilpasses ungdommens oppfølgingsbehov - både ved å sette de nødvendige rammene, og å sette inn både rehabiliterende og kontrollerende tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet. Ungdommene forplikter seg til å følge en individuelt tilpasset plan som blant annet kan omfatte rusbehandling, innetider, oppholds- eller kontaktforbud, utdanning og barnevernstiltak. Konfliktrådet koordinerer oppfølgingsteamet som sammen følger opp ungdommen.

Ingen mild straff

Det er lett å tro at ungdomsstraff er for mild. Dette avkrefter forskning. Nordlandsforskning har følgeevaluert reaksjonen, og påpeker i sin rapport fra 2019 at ungdommene opplever reaksjonen som krevende, og at de opplever frihetsinnskrenkningen som straffen innebærer, straffende i seg selv.

Ungdomsplanen som unge lovbrytere forplikter seg til å følge, kan inneholde tiltak som annen ungdom forventes å gjennomføre, som å gå på skolen. For ungdom med et oppfølgingsbehov krever det imidlertid stor endring av egen adferd å få til det samme. Å gjennomgå rusbehandling, ta tak i psykiske utfordringer, og stille på arenaer der en i stor grad har opplevd manglende mestring, er ingen enkel sak.

Konfliktrådet legger til rette for at ungdommen kan møte fornærmede og ta ansvar for det vedkommende har gjort, dersom partene er klare for dette. Dette er en del av det som kalles gjenopprettende prosess. Møtene fører gjerne til at ungdommen får forståelse for konsekvensene av sine handlinger på en ny måte, og at fornærmede kan legge hendelser bak seg og få tilbake tryggheten.

For barn og unge som er under 15 år, og som derfor ikke kan straffes, erfarer vi også at slike møter er virkningsfulle - både for de som har begått handlingen og de som har blitt utsatt for lovbruddet. Dette mener vi kan brukes i større grad, noe vi snakket om i Dagsnytt 18 i sommer. For målgruppen under 15 år som politiet særlig er bekymret for, vil dette kunne være ett tiltak sammen med annen oppfølging.

Straff som virker

Siden oppstart av reaksjonene høsten 2014 har andelen ungdom som fullfører straffen økt fra 56 (2015) til 80 prosent (2023). Dette er gode resultater. Noen få ungdommer som har gjennomført ungdomsstraff, begår ny alvorlig kriminalitet. Samtidig ser vi at flertallet ikke begår ny kriminalitet. I den grad de gjør det, begår de fleste mindre alvorlige lovbrudd.

En studie gjennomført av Oslo Economics i 2022 bekrefter at barn og unge som begår kriminalitet har dårligere oppvekstvilkår enn sine jevnaldrende. De har oftere vært i kontakt med barnevernet, og de gjør det også svakere på skolen. Av egen erfaring ser vi at disse ungdommene ofte har sammensatte utfordringer med helse og rus og at de har et stort behov for trygge voksne relasjoner.

Forskning er tydelig på at slike forhold gir økt risiko for kriminalitet. Skal vi få disse ungdommene ut av en kriminell løpebane må vi derfor gi dem muligheten til å ta tak i utfordringene sine. Det har store konsekvenser, både for samfunnet og den enkelte, dersom vi ikke lykkes med dette.

De viktigste elementene for å få unge ut av kriminalitet er meningsfull dagaktivitet som skole, praksisplass eller jobb, og å bygge gode relasjoner som kan være der når straffen er avsluttet. Nordlandsforskning konkluderte med at kombinasjonen tett individuell oppfølging og bruk av gjenopprettende prosess, er en god tilnærming til målgruppen. Konfliktrådet jobber nettopp bredt med gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Oslo economics sin studie i 2022, viste at en høyere andel av ungdommene var i arbeid eller utdanning etter gjennomført reaksjon hos konfliktrådet, sammenlignet med perioden før straff.

Vi vet også at rask og tydelig reaksjon er avgjørende, og jobber stadig med å få ned tiden. Vi driver forbedring i egen etat, og i samarbeid med de andre aktørene i straffesakskjeden og velferdssektoren for å gjøre egnede tiltak mer tilgjengelig. Særlig viktig er tiltak innen helse, barnevern, skole, arbeid og fritidstilbud.

Kunnskapsbaserte endringer

Fra 1. september iverksettes en rekke lovendringer knyttet til ungdomsstraff, blant annet som oppfølging av funn og anbefalinger i Nordlandsforskning. Endringene skal bidra til raskere reaksjoner, bedre samarbeid og utvidede muligheter for domstolen til bruk av restriktive tiltak. Det blir blant annet mulighet til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel i de mest alvorlige sakene, og å kombinere ungdomsstraff med bruk av elektronisk fotlenke. I tillegg vil domstolen få flere alternativer dersom ungdommen bryter straffen. Vi mener dette vil kunne bidra til å møte utfordringene som gjelder ungdommer som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Christine Wilberg
Direktør for konfliktrådet

Til orientering er liknede kronikker også publisert i andre mediekanaler undertegnet flere konfliktrådsledere.